9/6-2018- Stilleben & Repress

Stilleben & Repress, to kortfilmer av Chris Erichsen + konserter

- Uteservering i bakgården fra 17.00
- FILMVISNINGEN 18.30
- Konserter i bakgården 20.00 (50,-) https://www.facebook.com/events/2032582643728898/

Det vil også henge en gjeng spilleglade marokkanere som promoterer sine kurs i å lære musikken dems. (Den gjengen spilte på Hausmaniafestivalen, og vant. De spiller igjen 14.juni)


8- 9/6 Oslo Beikmørke/Hausmania bakgårdsfest

Hausmania slår på stortromma og skal prøve å fylle så godt
som hele sommeren med aktiviteter i bakgården. Oslo Beikmørke er blitt
forespurt å hjelpe til med band for denne helgen - det blir ikke det sedvalige
totale mørke, vi er også påvirka av den sinnsyke sola der oppe. Så forvent en
nydelig potpurri av band og artister fra scena i bakgården på Hausmania denne
helga! Skjenkebevilling - bring your cash!



Fredag:

20.00: BEEATSZ v2.099

21.00: Sun Dweller

22.00: Taiga Woods.



Lørdag:

19.00 Filmvisning og intro i Flerbrukshallen av Chris Eriksen

20.00: Øde

21.00: Kosmos Brenner

22.00 Underworld Of Disease



Detaljer

/////////////////



- Uteservering i bakgården fra 17.00

- FILMVISNINGEN 18.30

- Konserter i bakgården 20.00 (50,-) https://www.facebook.com/events/2032582643728898/



Det vil også henge en gjeng spilleglade marokkanere som promoterer sine kurs i
å lære musikken dems. (Den gjengen spilte på Hausmaniafestivalen, og vant. De
spiller igjen 14.juni)



TAIGA WOODS: Heftig, lett psykedelisk stonerrock som lett kunne varma opp for
Queens of the stone age på verdensturne. Folk fra blant annet Hymn, Lonely
Kamel og Astrosaur.



ØDE er en relativt fersk duo fra Oslos østkant bestående av folk med lang
fartstid i byens musikkmiljø, og som har overraska alt fra pønkere rundt bålet
i skogen til hardbarka metallhuer innafor ring tre i Oslogryta. Det er tungt,
det er instrumentalt, det er DOOM slik vi liker det!





UNDERWORLD OF DISEASE er bandet du mest sannsynlig ikke har sett live, og har
du sett de live er du enten livredd for å se de en gang til eller også kommer
du løpende lørdag 9.juni for å se de opptre i bakgården på Hausmania. Dette er
improvisert støymetall/doom du sjelden har hørt maken til.



SUN DWELLER er en støyduo fra Oslo bestående av unge, lovende musikere befridd
fra den tradisjonelle musikkens tvangstrøye. Du har ikke hørt det før, og du
kommer ikke til å høre det samme en gang til. Vi lover.



BEEATSZ er prosjektet til Utku, fyren som arrangerer støyturnê året rundt.
Forvent hva som helst!



KOSMOS BRENNER. Varma opp for Acid King på John Dee, enough said.



Vi tar skarve 50 kroner i døra, som utelukkende vil gå til banda.



Velkommen!


8/6 Helt ute

Hausmania slår på stortromma og skal prøve å
fylle så godt som hele sommeren med aktiviteter i bakgården. Oslo Beikmørke er
blitt forespurt å hjelpe til med band for denne helgen - det blir ikke det
sedvalige totale mørke, vi er også påvirka av den sinnsyke sola der oppe. Så
forvent en nydelig potpurri av band og artister fra scena i bakgården på
Hausmania denne helga! Skjenkebevilling - bring your cash!



Fredag:

20.00: BEEATSZ v2.099

21.00: Sun Dweller

22.00: Taiga Woods.



Lørdag:

19.00 Filmvisning og intro i Flerbrukshallen av Chris Eriksen

20.00: Øde

21.00: Kosmos Brenner

22.00 Underworld Of Disease



4/6 En samtale om frihet i Vest-Sahara

En samtale om frihet i Vest-Sahara
A conversation about freedom in West Sahara.

Mandag 4.06 / 11:00-12:30

Podium, Hausmannsgate 34

I forbindelse med utstillingen “KAMP-min, din og alle andres” og spesielt verket One way to a desert, av Hanan Benammar, har vi gleden å invitere til en samtale med Sidi Esbaai og Chalih Rachid.
De to er aktivister for menneskerettigheter i Vest-Sahara. De to er tidligere jusstudenter og informerer aktiv om overgrep på sosiale medier. Sidi var politisk fange i 2014.

Samtalen holdes på Engelsk.

Arrangementet er organisert i samarbeid med Erik Hagen, daglig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara

Fri entré og enkel servering

Takk til FRITT ORD for støtte til ord i tale og skrift.


1/6-2018 - Hausmania festivalen



År 2018 etter Kristus: Hele Oslo sentrum er erobret av en allianse mellom næringslivet og de kreative klasser.

Hele? Nei! Et lite kvartal gjør fremdeles motstand. De strie, ukuelige innbyggerne – hausmanitter, selvsagt! – lar seg ikke knekke.

1 og 2. juni inviterer selve slottet i kvartalet, kulturhuset Hausmania, igjen hele byen på den årlige Hausmaniafestivalen. Der byr huset på seg selv og viser fram hele bredden i det vitale miljøet som befolker huset, dets omegn og bakland:

Fra støyperformance til opera, fra barnepunk til fredsrock, fra musikkteater til Grusomhetens Teater, Fra Sonisk faenskap til afrikansk gnawamusikk, fra patriarkatknuserne i Ugly Grrrls! til Hausmaniapatriarkene i Krümpsnylt og Bernard Briis band.

Det blir utstillinger, videosuppe, spontane innslag, og god mat og drikke. Alt innafor de vakre og rølpa rammene til dette stedet som nå lever og overlever på nittende året. Og ikke minst: Det er gratis!*

(* Grusomhetens Teater og Kafé Hærverk: 100.-)
…..

Master of ceremonies, Harald Lange, geleider oss gjennom dette programmet:

1. juni
16:00 Lonely Souls Bar
17.00 Lament (grusomhetens Teater 100,-)
17.30 Filmvisning “The Theatre of Cruelty” (Grusomhetens)
18.00 Oilskin
18.30 Hello Friend
19:30 Sonisk Faenskap: Ingvild Andersgaards Flying Carcass
20.00 Hallvard Djupvik
20.00 Filmvisning fra Vega Scene (Kafé Hærverk)
20.30 Boudanga Gnawa
21.00 Ugly Grrrls!
21.30 Ugly Grrrls!
22.00 Knust Glass
22.30 Late Engler
23.00 Krümpsnylt
??.?? Wasserfall/Dj Hooker (Kafé Hærverk)

2. juni
11.00 - 16.00 The symbiotic body (2. 3. juni Butoh workshop)
??.?? DNA AND? med Snah (Kafé Hærverk)
15:30 DØMT (barnepunk)
16:00 Oslo Hardkor
16:30 Skada
17.00 LILJA
17.30 Oslofønk DJs
18.00 Oslofønk DJs
18.30 Cvnt Fistvla
19:00 Psychic Arm

20.00 Dromedar
20.30 The Crates
21.00 Shaving the Warewolf
21.30 Ugly Grrrls
22.00 Freaky Oscar
22.30 De La Transistor
23.00 Bernard Briis Band
23.00 Oslo Dub Club (Flerbrukshallen)
??.?? Kent Horne og Strangefruit (Kafé Hærverk)
02.00 Non Grata

Utstilling på Podium hele helga “Kamp- min, din og alle andres”

Vi har skjenkebevilling og det betyr at øl kun kan kjøpes og nytes inne i bakgården. Ikke lov å ta med egen øl, og ikke lov å ta med seg øl ut!!! Kafé Hærverk har egen bevilling, så samme regler gjelder der inne.


1/6 Kamp- min, din, og alle andres.

Velkommen til åpning av utstilling på Podium galleri
Hausmanns gate 34
1 juni kl.18.00 ( samtidig med Hausmania festivalen)

Deretter er utstillingen åpen Lørdag 2.juni, Søndag 3.juni 12-16 , Fre 8.juni Lø 9.juni Søn 10 juni kl 12-16

Mandag 4.juni inviterer vi til møte og samtale i utstillingen med Støttekomiteen for Vest Sahara kl.11.00 . Enkel servering.

Kunstnere:

Hanan Benammar, Amelia Beavis Harrison, Thierry Geoffroy, Christian
Hennie, Lars Sandås, Ina Wudtke, Rena Rädle og Vladan Jeremic.


Tittelen viser til utstillingens fokus på aktivisme i form av
kunstprosjekter som tar for seg ulike former av «kamp». Arbeidene som
vises utforsker og vil setter lys på kampen for tilværelsen i
forskjellig form og ulike tidsaldere ;
den pågående kampen i det okkuperte Vest Sahara ( One way to a desert) ,
et historisk folkeopprør i Norge og kamp for bedre livsvilkår og mot
økede forskjeller ( Red Winter) Forøvrig like relevant i dag som i 1851.

Menneskets kamp med seg selv. Sivilkurasje.
Kampen for retten
til å ha et sted å bo. Kunstneres kamp for å ha et sted å arbeide, ulike
varianter av kamp mot eskalerende markedskrefter, kamp for solidaritet,
frihet og fred, og kamp mot fascismens fremmarsj, voksende
fremmedfiendtlighet og økt splittelse i nåtidens samfunn.
Temaet er
også tett knyttet til Hausmanias identitet og til samtidens situasjon
for kunstnere der gentrifisering og markedskrefter gjør at bykjerner
verden over tømmes for kultur i takt med at leiepriser stiger og
tilgjengelige rommene for fri kunst forsvinner.
Kampene er mange og
berører oss alle på en eller annen måte. Kom og se hvordan andre kjemper
og bli inspirert til kamp. Som parolen fra Red Winter sier :
Revolusjonens frø fra fortiden skal spire nå!

Om kunsten og kunstnerne:

DEPORT ME

Performance og resulterende fotografi ‘Deport Me’ av Amelia Beavis-
Harrison er en reaksjon på handlinger og lovverk tatt av den norske
regjeringen for å deportere flyktninger og innvandrere fra landet.
Gjennom markering av at kunstneren oppfyller flere av kriteriene for
utvisning, men at hun aldri vil bli fjernet fra landet som værende en
hvit vesteuropeer, har prosjektet som mål å fremheve rasismen som ligger
i regjeringens deportasjonsstrategi. Etter forestillingen ble det
skrevet et brev til daværende innvandrings- og integreringsminister
Sylvi Listhaug.
Amelia Beavis Harrison er en Brittisk kunster og
kurator som har base i Oslo og Birmingham ,Storbrittanien. Hun har sin
utdannelse fra Lincoln School of Art og en MFA fra Kunstakademiet i
Oslo . ABH jobber primært med performance, installasjon og video. Hennes
arbeider starter ofte som en reaksjon på situasjoner hun finner
frustrerende, som f,eks diskriminering og statlig svikt som er tema som
går igjen i flere av hennes arbeider.I 2015 grunnla hun ” Kunst Vardo ”
en nomadisk kunstplattform som i stor grad jobber mellom Norge og
Storbritannia.
http://www.ameliabeavisharrison.com/about.html

One way to a desert
av Hanan Benammar
Lydarbeid i formen av to stemmer som handler om den pågående Marokkanske okkupasjonen av Vest Sahara.

En vei til en ørken er et performativt prosjekt hvor to personer vant
en enveisreise til Sahara-ørkenen. For å vinne en av disse turene måtte
deltakerne konkurrere gjennom en åpen utlysing via internett, og svare
på spørsmålet: - Er begrensning alltid motsatt av frihet?

Spørsmålet ble inspirert av Nietzsches tekst Vandreren og hans skygge,
som er forhandlinger om begrepet frihet og valg. Etter å ha gjennomgått
søknadene har juryen, som besto av forskeren Stéphane Douady og
kunstneren David Guez, valgt to vinnere. Deres enveisreiser ble
organiserte under en utstilling ved House of Foundation (Moss, Norge).
Begge avreisene fant sted den 5 oktober 2015, som var utgangspunktet for
utstillingsprosessen. Hver av deltakerne reiste på ubestemt tid til
Sahara-ørkenen. En reiste til Cape Bojador (okkuperte territorier i
Vest-Sahara) og en til Boujdour flyktningleir ( også kalt 27.februar
leiret, Polisario territoriet i Algerie, nær Tinduf). Begge steder har
samme navn. Det var tenkt,at på den måten vil folk huske hvor de kom fra
etter dekoloniseringsprosessen (som aldri skjedde). Disse to stedene er
unike, da de relaterer seg til den pågående kampen for Saharawi folket.
2015 markerte 40-årsdagen for den marokkanske hærens okkupasjon av
området. Målet var å utvikle en fortelling gjennom styrken og
performativiteten i det å reise. Ørkenen er et rom for projeksjon og
myte, der alt er mulig. Vandreren (og hans skygge) er en metamorfisk
figur som har kapasitet til å återgi de komplekse mekanismene i et øde
rom hvor det politiske, geologiske og miljø er sammenslåtte. http://www.onewaytoadesert.com/withdraw

Hanan Benammar er en algerisk/fransk kunstner med base i Oslo, som
jobber konseptuelt i feltet mellom geopolitiske, miljømessige og sosiale
forhold. Hun organiserer og kuraterer også kunstprosjekter som en del
av sin kunstneriske praksis. Benammar er utdannet ved Kunstakademiet i
Oslo (mastergrad) og Dutch Art Institute i Nederland (mastergrad). Hun
har utstilt og utført flere steder, sist på Musée de la Camargue
(Arles), Gallery RAM (Oslo), Edge of Wrong (Cape Town), Radikal
Unsichtbar (Hamburg) og Radiophrenia (Glasgow). www.onewaytoadesert.com/


Emergency Room Dictionary - et leksikon for “akutt kunst” ,presenterer
Thierry Geoffroy sine visjoner for en kunst som går ut fra mer
involvering av kunstneren som samfunnsmedborgere, en kunst basert på en
annen kunstnerrolle, en struktur der kunstneren kan reagere på politikk
og nødsituasjoner her , akkurat nå, og en kunst som fungerer som en
nerve hvor kunstneren testes for demokrati hele tiden. Ved siden av
oppskriftsaspektet, som er ment å oppmuntre til og etablere akuttkunst,
beskriver ordboken også, dristig og humoristisk, atmosfæren i
kunstverdenen i dag: den ødeleggende kjøligheten, apatien, sponsorene?
innflytelse.
http://www.emergencyrooms.org/

Thierry Geoffroy er en fransk/Dansk kunstner som bor og arbeider i
Danmark . Siden 1989 har han haft en ekstensiv utstillingvirksomhet ved
gallerier, institusjoner og biennaler verden rundt. Han deltok ved
documenta Athen og Kassel, de siste tre Venezia biennaler ( invitert av
forskjellige lands paviljonger) og han stiller også jevnligt ut i
København der han bor. I 2017 hade han en større presentasjon av
prosjektet The Anatomy of Prejudice-på Interkulturelt Museum i Oslo.
Dette er et 5-årig prosjekt i utvikling som omhandler fordommer og
xenofobi. https://mailchi.mp/copenhagenbiennale/extracteur-at-the-ikm-museum-oslo


Christian Hennie er en Norsk kunstner med base i Oslo og atelier på
Hausmania Kulturhus. Han er utdannet ved Statens kunstakademi Oslo. MFA
2007-2009, Bildkonstakademin Helsinki (2008) Statens kunstakademi Oslo
BA (2004-2007)
Han arbeider med diverse ulike materialer og i mange
ulike medier i en streben etter å oppnå en helhet, et mangfold, en
lekenhet i sin kunstneriske praksis .
Utstillinger i urval :
Theodor Kittelsens hus, Hvitsten ( 2014) GAD , Oslo (2013)7th Berlin
Biennale( 2012) Høstutstillingen (2012, 2009) Galleri MK11, London,
Kunstbanken i Hamar , Henie Onstad Kunstsenter (2009) http://www.christianhennie.com/

Red Winter http://levart.no/red-winter-2/?lang=en
er et prosjekt som Rena & Vladan utviklet for LevArt i Levanger i
samarbeid med kurator Anne Gro Erikstad i 2014. *Tittelen Red Winter er
inspirert av det dramatisk verk «Raud Vinter» av Thorvald Sund, basert
på Levanger opptøyene i 1851 og framført i Levanger for første gang i
2006. Det tre dager lange arbeideropprøret som brøt ut i 1851 på
Levanger torg, utgjør den historiske horisonten for undersøkelsene til
de to kunstnerne, men det refereres til flere ulike perioder i Levangers
og Trøndelags historie.
Det historiske Levangeropprøret ble utløst
av arrestasjonen av Carl Johan Michelsen som var i byen for å agitere
for den første norske arbeiderbevegelsen, en kamp som ble ledet av
Marcus Thrane. Det var dårlige tider i Trøndelag og folk var desperate.
Arrestasjonen førte til store opptøyer, steinkasting og skadeverk på
rikfolks eiendommer. Opprøret varte i tre dager, deretter ble det
unntakstilstand på Levanger og militære tropper sattes inn for å slå ned
opprøret. Rena & Vladans arbeider besto av intervensjoner i
byrommet i Levanger, bannere,et lydverk og en avis som ble delt ut til
publikum.
På podium presenteres bannere, avisen og videon viser prosjektet fra 2014.


Rena og Vladan er kunstnere hvis kunstneriske praksis består av
tegning, tekst, foto og video. Rena og Vladan bor og jobber i Beograd,
Serbia. Siden 2002 har de utviklet en felles kunstnerisk praksis som
utforsker det overlappende rommet mellom kunst og aktivisme. I sitt
kunstneriske arbeid fokuserer de på motsigelsene som eksisterer i
samfunnet i dag og forskning med kunstneriske midler
frigjøringsmuligheter. Deres prosjekter inkluderer kunstneriske inngrep
og engasjement i dagens offentlige debatter og kamp, tverrfaglig
samarbeid og formidling gjennom ulike medier. I tillegg til deltakelse i
internasjonale utstillinger er de engasjert innen kulturpolitikk (art-leaks.org) og minnespolitikk (starosajmiste.info), redigering (plattform for kunstkritikk dematerijalizacijaumetnosti.com,
ArtLeaks-Gazette) og har samarbeidet med grupper som Chto Delat?
(Russland), Perpetuum Mobilε (Finland), SIZ (Kroatia), BLOK (Kroatia),
ZIP-gruppe (Russland), prosjektrom LevArt (Norge) og andre kollektiver.
http://raedle-jeremic.net/bio.html


Lars Sandås er en Norsk kunstner som bor og arbeider i Oslo, og har
atelier på Hausmania Kulturhus. Han har BA og MA fra Kunsthøgskolen i
Oslo / Kunstfag og praktisk Pedagogisk utdanning fra NTNU. Han har vist
sine arbeider på bland andre, Høstutstillingen , galleri BOA,
Visningsrommet USF Bergen, Spriten Kunsthall og Galleri Norske
Grafikere.I 2016 ga han ut boken “Narkoatlas – Oslo”,Stripa Forlag Der
han med tekst, håndtegnede kart og tresnitt tar systematisk for seg
historien til Oslos åpne rusmiljø, fra Slottsparken på 60-tallet til
dagens Brugata. Atlasformatet passer perfekt til å fortelle historien
til en gruppe menneskers bevegelser innenfor et avgrenset geografisk
område. I 2017 ble han kåret til vinner av “Årets litteratur 2016” i
NATT&DAG for denne boken, med motiveringen «Med Narkoatlas – Oslo
har Lars Sandås levert et annerledes og viktig innlegg i rusdebatten».

I 2017 mottok han støtte fra KORO -URO /Temporære kunstprosjekter i
uterom- for «Små monumenter»,(pågående) som er en slags fortsettelse på
Narkoatlas. I utstillingen KAMP presenteres deler av bokens
illustrasjoner og man får også mulighet å se igjennom boken i galleriet.
http://kunstnerforbundet.no/kunstnere/857;Lars-Sand-s

PARADE, 2010 (Berlin) / Ina Wudtke
I en refleksjon over, og som en reaksjon på mangelen på passende musikkinnhold for demonstrasjoner

mot gentrifisering, produserte kunstner Ina Wudtke konseptalbumet “The
Fine Art of Living” (2011), der hun synger, snakker og rapper om
problemene til leietakere med lav inntekt. Hun brukte sangene fra
albumet i videoarbeidet “Parade” (2010) Videon følger en performativ
demonstrasjon mot høy leie i Berlin, der kunstneren designet en mobil
takterrasse i stil av et showroom fra et eksklusivt eiendomsfirma, og
forestillingen som fremførs på denne.
Ina Wudtke er en kunstner,
kurator, forfatter og DJ med base i Berlin. Hennes forskningsbaserte
arbeid stiller spørsmål om hegemoniske politiske og samfunnsmessige
diskurser og både vekker og styrker diskusjoner om temaer som arbeid,
kjønn og boligmarked. Siden 2018 er hun kunstnerisk assistent ved
dokumenta professoratet på Kunsthochschule Kassel. Hun har deltatt på en
rekke med utstillinger internasjonalt både som kunstner i utstillinger
som: 2018: Pirate Jenny, Saalbau Neukölln, Berlin (solo); Bild der
Rettung | Rettung des Bildes, HAU Hebbel am Ufer, Berlin. 2017: The Fine
Art of Living, BAZA, Zagreb (solo). 2016: Eviction, Projektraum
Kunstquartier Bethanien, Berlin (solo); Let’s gentrify everything!, Borg
Biennale, Antwerpen; I WONT DO WHAT YOU TELL ME- KUNST VARDORAM
Galleri, Oslo 2015: Med filosofen Dieter Lesage arrangerte hun BLACK
SOUND WHITE CUBE (Kunstquartier Bethanien / Studio 1, Berlin 2011) og
produserte boken “Black Sound White Cube” (Wien, Löcker Verlag, 2010 http://www.inawudtke.com/html/bio.html

Takk til FRITT ORD for støtte til ord i tale og skrift.


DEPORT ME

The performance and resulting photograph ‘Deport Me’ by Amelia Beavis
Harrison, responds to actions and legislation taken by the Norwegian
government to deport refugees and migrants from the country. Noting that
the artist has several of the criteria for deportation but will never
actually be removed from the country as a white Western European, the
piece aims to highlight the racism inherent in the government’s
deportation strategy. Following the performance a letter was written to
the Minister of Migration and Integration at the time, Sylvi Listhaug.

Amelia Beavis Harrison is a British artist and curator who is based in
Oslo and Birmingham, Great Britain. She has her education from Lincoln
School of Art and a MA from the Oslo National Academy of the Arts .
Amelia works primarily with performance, installation and video. Her
work often starts as a reaction to situations she finds frustrating.
This frequently means working with recurring issues such as
discrimination and governmental failings across multiple works. The
process of developing projects is based on a collection mode of
information, especially through interviews with people the artist works
with and locally retrieved archive material. This accumulation of
material sometimes results in supporting essays and publications that
act as contextual documents.
In 2015, she founded “Kunst Vardo” a nomadic art platform, which largely works between Norway and the UK. http://www.ameliabeavisharrison.com/about.html


“In One way to a desert, I am interested by the texture of the two
participants’ voices. How their language, parsed by doubts as they
evolve in a new environment, can function as a transmitter or an «
exciter », such as the sound devices I am using in this installation.
How their punctation can have a political dimension.
We are all threatened.

This is a global war that is both humanitarian and environmental in
which indigenous people and minorities are the first to suffer the
consequences.
We can never talk of the « post-colonial » when there
is still one country in the African continent that is colonized. The UN
is passively watching this big performa of cultural appropriation,
theft of natural resources and violation of basic human-rights.
We shall never remain silent.”


Hanan Benammar (France/Algeria) is an artist based in Oslo since 2011.
She holds an MA from the Art Academy of Oslo and a second MA from the
Dutch Art Institute (NL).� She has exhibited and performed in numerous
places, lately at Musée de la Camargue (Arles) - after receiving a prize
during Phonurgia Award, Gallery RAM (Oslo), Edge of Wrong (Cape-Town),
Radikal Unsichtbar (Hamburg) and Radiophrenia (Glasgow). Hanan also
works collaboratively for Vandaler forening, an artist run platform with
many wonderful friends, as well as Flatbread Society and First Supper
Symposium. Most of her works are made on a long time period or dedicated
to a process that will unfold on a life-time scale. http://www.onewaytoadesert.com/


Thierry Geoffroy , also known as Colonel, is a Danish-French artist,
living in Copenhagen, Denmark. He is a Conceptual artist using a wide
variety of media including video and installations, often collaborative
with other artists.Thierry has developed what he calls “format art”,
since the format of the artwork is the artwork.In 1989 he wrote a
manifest on five types of moving exhibitions (Manifeste - Les differents
Types de moving Exhibitions). The formats generally involve many
participants and are designed to investigate social psychology (e.g.,
conflicts, collaboration).In the Emergency Room Dictionary artist
Thierry Geoffroy / aka Colonel unfolds his visions about establishing an
art that will be more citizen-like, an art based on another artist
role, a structure where the artist could be able to react on politics
and emergencies right here, right now, and an art that functions like a
nerve where the artist will be constantly testing democracy. Beside its
recipe aspect, envisaged to encourage and establish emergency art, the
dictionary also, boldly and humorously, describes the atmosphere of the
art world today: the destructive coolness, the apathy, the sponsors?
influence. http://www.emergencyrooms.org/

Christian Hennie is an Norwegian artist based in Oslo and studio at Hausmania Kulturhus.

He is educated at the Oslo National Academy of Arts, MFA 2007-2009,
Helsinki Academy of Fine Arts Helsinki (2008) Oslo National Academy of
Arts BA (2004-2007) Exhibitions in Selection: Theodor Kittelsens Hus,
Hvitsten (2014) GAD, Oslo (2013) 7th Berlin Biennale (2012) Autumn
exhibition (2012, 2009) Gallery MK11, London, The Art Bank in Hamar,
Henie Onstad Art Center (2009) http://www.christianhennie.com/


Rena & Vladan are artists whose artistic practice comprises
drawing, text, photographyinstallation and video. Rena & Vladan live
and work in Belgrade, Serbia. Since 2002 they have been developing a
joint artistic practice that explores the overlapping space between art
and activism. In their artistic work they focus on the contradictions
that exist in society today and research with artistic means
emancipatory potentials. Their projects include artistic interventions
and engagement in current public debates and struggles,
cross-­disciplinary collaboration and dissemination through different
media. In addition to theirparticipations in international exhibitions
they are engaged in the fields of cultural politics (art-­leaks.org) and politics of remembrance (starosajmiste.info), editing (platform for art critique dematerijalizacijaumetnosti.com,
ArtLeaks-­Gazette) and have collaborated with groups as Chto Delat?
(Russia), Perpetuum Mobilε (Finland), SIZ (Croatia), BLOK (Croatia), ZIP
group (Russia), project space LevArt (Norway) and other collectives.
Rena and Vladan’s works are in the collections of the Thessaloniki State
Museum of Contemporary Art, the October Salon Collection and the
Perpetuum Mobilε Commons Collection. Co-­authored works are in the
collections of museums such as MUDAM, Luxembourg, Van Abbemuseum,
Eindhoven and Museum Reina Sofia, Madrid, among others. http://raedle-jeremic.net/bio.html


Lars Sandås (1984) is a Norwegian artist based in Oslo with a studio at
Hausmania. He holds a BA and MA from Oslo National Academy of the Arts,
Arts and practical pedagogy studies from NTNU. He has shown his works
at, among other the Annual Autumn exhibition, the gallery BOA, the
exhibition room USF Bergen, the Spriten Kunsthall and the Galleri Norske
Grafikere. In 2016 he published the book “Narcoatlas - Oslo” Stripa
Forlag. The atlas , made with woodcut prints, drawing and text, tells
the story of Oslo’s public community of drug abusers, from the Royal
Castle Park in the 60’s to today’s Brugata. The atlas format is perfect
for telling the story of a group of peoples movements within a defined
geographical area. In 2017 he was nominated winner of “The Literature of
the Year 2016” in NIGHT & DAY for this book, with the motivation ”
With Narkoatlas” - Oslo, Lars Sandås has delivered a different and
important contribution to the debate about drug abuse. In 2017 He
received support from URO / KORO for “Small Monuments “(ongoing) a
project in the public space that is also a continuation of the book. In
KAMP the Narcoatlas and parts of the books illustrations will be
presented.

PARADE, 2010 (Berlin) A Video Work by Ina Wudtke

Reflecting on the lack of appropriate musical content for
demonstrations against gentrification, artist Ina Wudtke produced the
concept album “The Fine Art of Living” (2011), on which she is singing,
talking and rapping about low income tenants problems. From this album,
she used the songs in her video work “Parade” (2010), for which she had
designed a waggon as a mobile roof terrace for a demonstration in Berlin
against high rents. This mobile roof terrace looked pretty much like a
show room of an upscale real estate company. While, during the parade,
it was accompanied by two men handing out promotion leaflets for an
imaginary real estate company, called “Diabolo & Garnischt”, on the
terrace, Ina Wudtke was performing together with QUIO and Christine Lang
(femmes with fatal breaks). While Ina Wudtke was impersonating an
investor dressed in a suit, QUIO played the part of
the artist that got evicted from his newly bought property.


Ina Wudtke studied visual arts at the Academy of Fine Arts in Hamburg,
with Bernhard Johannes Blume with whom she earned her Master’s degree in
1995. From 1992 until 2004 she edited the feminist artist magazine NEID
and in this context she organized several music and spoken word events,
readings, exhibitions, screenings, debates etc. In her work, Ina Wudtke
questions hegemonic political and societal discourses and tries to
strenghten
counter-discourses on themes such as identity, work,
sound, city and living. In 2011, she released a conceptual album on
gentrification, entitled ‘The Fine Art of Living’ under her pseudonym
T-INA Darling. With the Belgian philosopher Dieter Lesage, she wrote the
book Black Sound White Cube (Vienna, Loecker, 2010). Since 2018 she is
artistic researcher for the documenta professorship at the Art Academy
in Kassel. Ina Wudtke lives and works since 1998 in Berlin. www.inawudtke.com


Using Format