«Du lukker øynene og danser…kliner til»

Den månedlige klubben på Kafé Hærverk, Pure Ecstasy, fyller tre år! I den anledning tok vi en prat med duoen som driver hele sulamitten.

Tekst: Eli Tenga Foto: Pure Ecstasy

For en som gjennomgående i elektronisk musikk via house, så har Oslos nær-totalitære dreining mot fast-techno vært et traust skue. Og Housen som spilles på klubb gjør kveldene ofte til «new-age», «hippie»-utvannede tribale, progressive affærer eller trivielle, formulaiske tech-house sessions. Til og med kryssningen mellom disse, en slags «tribal-tech» er å spore - i alt fra skog til kjeller.

Derfor var møte med kvelden Pure Ecstasy på Kafé Hærverk et blidt møte med den stolte house-tradisjonen. Pumpin’, jackin’ og stompin’ - ekte 110% fullblods-house! Med en virilitet og uforutsigbarhet som harker tilbake til ikonet Ron Hardy. 

Pure Ecstasy fyller tre år i kveld og vi tok en prat med duoen bak: Krister Kolstad og David Dajani:

Dere er gjennomgående ‘pushere’ av Chicago/Detroit tradisjonen av elektronisk dansemusikk. Hvordan møtte dere denne grenen av dansemusikk i deres liv?

David: - Jeg hørte «Hyperspeed» fra førsteskiva til Prodigy da jeg var 10-11 år. Ikke akkurat Chicago/Detroit, mer breakbeat/hardcore fra Braintree, Essex. Og så ble det dypere og mer atmosfærisk house og techno via radio og mixtapes fra jeg var 12-13. Det var i 1996/1997. Mye kontemporære utgivelser fra New York, Paris, London, Manchester, Leeds, L.A., Bergen - og fra Chicago og Detroit, selvsagt.

Krister: - For min del starta vel interessen for techno(+++) på ekte med Andy Stott og Claro Intelecto osv(derfra var veien ganske kort til Deepchord, Basic Channel og denslags) rundt 2007, rundt samme tiden som noen venner og jeg begynte å gå på The Villa og andre steder for å vrikke på hofta! :) Så har det bare balla seg på derfra. Hørte selvfølgelig på Prodigy og Daft Punk osv i oppveksten, men det var altså først rundt 2007 det ble et ordentlig fokus.

Kan dere fortelle litt om opprinnelsen til Pure Ecstasy? Og litt av ideen bak det navnet, og DJ-navnene Dajani og Krass?

David: - Krister lurte på om jeg var hypp på å bli med å starte en månedelig klubb på Hærverk. Jeg hadde spilt der et par ganger allerede og likte viben, så det var ikke vanskelig å takke ja. Navnet «Pure Ecstasy» valgte vi fordi det passer atmosfæren i musikken vi spiller. «Dajani» er etternavnet mitt, så jeg kjører bare på med det.

Krister: - Vi har vært venner i nærmere ti år nå, og fant vel ut at vi hadde mange fellesnevnere innenfor musikk(ikke bare elektronisk, men rock, metal osv også). Vi spilte litt sammen her og der før covid så det føltes naturlig å fortsette med det når alt av restriksjoner lettet! :) Selve navnet var det David som kom med, og som han spesifiserte fra starten: “Det har ingenting med stoffet å gjøre, men følelsen!” Ecstasy var jo tross alt ordet for en følelse/sinnstilstand lenge før stoffet kom :) Jeg “fikk” navnet Krass av en kompis da vi satt og hørte på musikk og drakk øl, så kom det noe musikk jeg hadde ytterst lite til overs for på anlegget, det er noe jeg ikke klarer å holde for meg selv, og kompis sa “Du er så krass når det kommer til andres musikksmak”!

Dere har holdt på i tre år. Hvordan har dere opprettholdt kontinuiteten? Og har dere forandret deres filosofi rundt kvelden disse tre årene?

David: - Jeg har opprettholdt kontinuitet ved å møte opp hver gang det er klubb. Filosofien min er å spille rå musikk. Og den har ikke forandret seg. Så det går mye tid til å lete etter i hvert fall forholdsvis obskure house- og techno-tolvere som jeg synes er fete. For det meste er det 90-talls ting. Ikke fordi det er en retro-greie. Låta jeg spiller må oppleves tidsriktig og moderne den dag i dag. Det var bare en annen «feeling» i musikken på den tiden, og det var den «viben» jeg først forente meg med, så da er det helt naturlig for meg å spille de tingene, selv i dag.

Krister: - Filosofien har vel strengt tatt vært den samme siden starten, målet er å få folk til å oppnå ekstase(eller føle seg bra og slippe seg løs på dansegulvet i hvert fall) gjennom å spille oppløftende elektronisk dansemusikk i diverse former. Vi starter jo ganske rolig i house-landskapet før vi tar det oppover gjennom techno(og diverse sidesprang, alt kan skje) og videre inn i acid/gammal goa/whatever, så det er jo en slags reise. Om man kommer klokka 1(som folk gjerne gjør i denne byen), da går man fort glipp av mye bra musikk!

Hva er deres tanker rundt den nåværende scenen og statusen til Chicago/Detroit-elektronika i byen og i Norge generelt?

David: - Jeg vet ikke hva som foregår eller hva folk holder på med. Haha.

Krister: - Tja, den generelle tilstanden innenfor klubbmusikk nå om dagen er jo rimelig krise. Styrt av trender på den ene siden og såkalt “business-techno” på den andre. Personlig håper jeg begge deler blåser forbi snarest og at danserne/publikum blir mer interessert i faktisk kvalitet og hva de selv føler for å danse til enn hva som er “kult”. Heldigvis er det jo mange rundt om i hele verden som holder på med kule ting, men de er ikke akkurat i søkelyset om dagen.

Hva er dere føler dere for ved å spille på Kafé Hærværk , som man ikke får andre steder? 

David: - Jeg spiller kun på Kafé Hærverk. Det er nice å ha et sted å komme tilbake til hver måned, og å bygge opp en musikalsk profil over tid, som gir mening for både oss og for de som kommer for å høre oss spille gang etter gang.

Krister: - Hærverk er jo et helt unikt sted i våre hjerter. For det første er det jo høy kvalitet på musikken som kommer gjennom anlegget 99% av tiden, og noe av stedets sjarm er jo at det er en slags smeltedigel. Når man kan snakke med folk dypt inne i jazz og improscenen det ene minuttet, en rocker eller punker det neste og så hardcore technoheads(både unge og gamle) etter det igjen, sier det seg jo selv at det er et spennende sted å være. Forutsatt at man er interessert i musikk da selvfølgelig. Når det er sagt tror jeg man skal kunne ha det rimelig gøy selv om musikk ikke er hovedfokuset også, Hærverk er rett og slett et av byens koseligste steder! :)

Kan dere fortelle litt om første gang dere ble kjent med Hærværk og Hausmania - hvilke tanker gjorde dere dere?

David: - Jeg ramla vel inn på Hærverk for første gang i 2017 og likte stedet umiddelbart. Nå har jeg vel brukt uttrykket «atmosfære» opptil flere ganger for å beskrive klubben vår og Kafé Hærverk, men det er liksom ikke så mange andre uttrykk som beskriver greia bedre. Det er ikke så mange distraksjoner der. Ikke noe dyr kunst på veggene eller whatever. Det er bare opplevelsen mellom DJ og dansegulv som teller, og hvis ikke den fungerer, så fungerer vel strengt tatt ikke du der, heller.

Krister: - Hærverk ble man jo fort kjent med da de åpna i 2017, siden det var der de hadde den beste klubbmusikken og atmosfæren osv, noe som fortsatt er tilfellet selvfølgelig :) Hausmania var jo selvfølgelig før det en gang igjen, men hukommelsen svikter :D

Er det noen øyeblikk som stikker seg ut i levetiden til Pure Ecstasy?

David: - I løpet av de tre årene vi har holdt på, så har det jo blitt noen låter som har blitt «bonafide» Pure Ecstasy-klassikere. Låter som vi spiller igjen og igjen. Men vet ikke helt om vi skal røpe navnet på dem. DJs burde ha sine egne låter. Kanskje Krister kan røpe?

Krister: - Ikke noe veldig spesielt, tidvis ville tilstander med kø bort til Vega, tidvis ganske så rolig, alt går jo i bølger! Men vi kjører på videre, vi handler nye plater hele tiden! :)

Kan dere peke på noen skiver som dere føler representerer ånden til det dere holder på med?

David: - Ja, da er vi tilbake til dette med eksklusivitet. Hvorfor skal folk dukke opp på kveldene våre og høre det andre DJs spilte kvelden før? Det som er viktigst er atmosfære, lyd og musikk. Hvem det er som står bak låta du lukker øynene og danser eller kliner til, burde egentlig ikke telle i det hele tatt.

Krister: - Enig med David på én måte, samtidig som jeg mener at god musikk er til for å deles, så her kommer et par i hvert fall :)

Racoon – Tune By Racoon (House Mix)

Wishdokta - Rise Up

Lucky People Center - Sundance

Gjerne gi meg et par tre ord som summerer opp det man kan oppleve under Pure Ecstasy?

David: - Pure Fuckin Ecstasy.

Krister: - Oppløftende og lekker elektronisk dansemusikk! :)

Pure Ecstasy fyller tre år i kveld hos beste Kafé Hærverk. Mer info her.