DJ Ost stiller med treig house, god saus og tonnevis av kløkt på Kafé Hærverk torsdag. Vi tok en prat med mannen bak - Tore Gjerdrem.
Tekst: Eli Tenga Foto: Tore Gjerdrem
Man kjenner han nok bedre som Tore Gjerdrem mannen bak en av Norges aller beste band Sex Judas feat Ricky, men når han skal skyve vinyl så går han ved aliaset DJ Ost. Jepp, DJ Ost som i fra duoen DJ Ost & Kjex.
Gjerdrem innvier oss inn i det nye året ved å kjøre en all-nighter hos Kafé Hærverk, nå førstkommende torsdag. Noe annerledes blir det enn som oftest når DJ Ost spiller med Kjex, for denne gangen, flyr han solo og han flyr ikke intenst og hurtig, men i motsetning til mange i byen, trekker han BPM-måleren under 100 og lener seg god og gåen inn i et sugerende driv. Vi tok en prat med DJ Ost i forkant av hans kveld:
Halla på deg Tore, lenge sida! Nå har du godt så klart ut som man kan med en regelrett emnetittel som headline på kvelden «DJ Ost spiller treig house». Vil du snakke litt om hva «treig house» betyr for deg? Mange vil jo kategorisk binde sammen et høyt såkalt «optimalt dansbart» tempo a la ca 120 med sjangeren house…
- Ja det er vel bare en enkel måte å forklare at jeg kommer til å spille et sett med «sakte» dansemusikk. Det blir vel mest av alt mulig annet, som elektronika, diverse afrikansk elektronisk musikk, new beat, treig disco, men også digg treig house. Rundt 100 BPM if I may.
Hvordan kom du inn i denne treg-house sfæren? Var det noen DJer / opplevelser / plater som startet deg ned denne stien?
- Det hender at det er noen fantastiske b-sider på house tolvere av mer eksperimentel karakter. Husker at flere av oss samlet på sånne nuggets, som passer til mer alternative / rolige settinger. Sånne type låter har jo alltid eksistert, men første gang jeg ble oppmerksom på «soundet” som en sub-genre var gjennom ryktene om klubben Salon des Amateurs i Dusseldorf, og videre gjennom dj-settene til klubbens residents som Vladimir Ivkovic og Lena Willikens. Og ikke minst vår egen Charlotte Bendiks som også spiller der. Klubben ble visstnok stiftet av kunststudenter i Dusseldorf og var og er fortsatt en viktig hub for kunst, kultur og musikkinteresserte i byen. Jeg har ikke vært der så skal ikke uttale meg for for mye om scenen og stedet, men det sies at barens kunstneriske og rolige tilsnitt legger til rette for at dj’s kan dra ned tempoet og eksperimentere mer. Tror også musikkprofilen er veldig bred.
I notatene til Hærverk for kvelden blir Salon des Amateurs (bar ved Düsseldorf Kunsthalle) og DJen Vladimir Ivkovic…kan du snakke litt om dine erindringer rundt den scenen?
- Salon des Amateurs er sikkert ikke det eneste tilfellet hvor dette har skjedd, men baren og miljøet er beryktet og har skapt karrierer for Vladimir Ivkovic og Lena Willikens og sikkert mange fler. Vladimirs dj-set kan være litt av en reise. Jeg har noen franske venner som pleide å gå ut når han spilte for å bli hva de kalte Vladimirized.
Det aner meg at Andrew Weatherall og hans fest/duo med Sean Johnston, ALFOS (A Love From Outer Space), som også kategorisk satt tempoet under ca 105 BPM mener jeg å huske…noen ord om Weatherall? Og hva er det som skjer når man klyver inn i denne sakte-kokende affæren? Hvordan reagerer dansegulvet ofte? Er det annerledes å spille slik enn vanlig, ‘pumpende’ house?
- Det kommer en ALFOS compilation i februar med masse fine, treige låter de pleide å spille på klubben, men tror faktisk de tillot seg å gå opp til 122 BPM (Sorry for pirk!!) . Andrew Weatherall har vært en stor inspirasjon opp gjennom. Noe av den første elektroniske musikken jeg hørte på 90-tallet var Weatherall’s prosjekt Sabers of Paradise. Bedre introduksjon enn klassikeren Smokebelch II - Beatless Mixkan kan en kanskje ikke få. Det er allikevel prosjekt Two Lone Swordsmen med Keith Tenniswood som var det helt store for meg. Det blir garantert noen låter fra det litt rolige og minimalistiske albumet “The Fifth Mission (Return to the Flightpath Estate)» og fra klassikeren “Tiny Reminders». Weatherall lagde faktiske mye musikk som var litt nedpå, skal ta å snuse litt i hyllene.
For de som kjenner deg fra Sex Judas feat Ricky best - kan du trekke litt eventuelle fellesnevnere, uttrykk eller inspirasjon mellom bandet og DJ Ost? Kjenner DJ Ost Sex Judas? Er’n kompis med Ricky?
- Ja blir jo bare surr med alle disse navnene, men Ost & Kjex er stort sett house, Sex Judas er stort sett et eksperimentelt danseband og Dj Ost ligger med begge to :)
Man blir jo nysgjerrig når man leser at du har aliaset Tore Jazztobakk…hvem er han og hvordan arter han seg? Er han bak Ost og trekker en fredspipe mens han Ost steller i stand?
- Hehe, Tore Jazztobakk var mitt første dj-navn, men som den pønkeren jeg er skiftet jeg navn til Dj Ost når unga kom i google-alderen. Sad but true! Navnet stammer fra mine første klubbkvelder, som var tirsdager på gode gamle Head On, med navnet Jazztobakk.
Tre ord som beskriver litt hva folk kan forvente?
- Blir vel noe; treig house da
Vil du nevne og beskrive litt et par skiver som DJ Ost for øyeblikket har i baggen?
- Kommer sikkert til å spille disse tre:
Jimi Tenor - Union Ave - Fantastisk treig og vakker house låt med Jimi på sax.
K-Lone - Cocoa - K-Lone ass! Lager fra tid til annen noen ganske enkle, men veldig virkningsfulle og nydelige låter, i litt UK-tradisjon.
Ost & Kjex - Laila - Fra vårt siste album som handler om kokko Laila Bertheussen.
Hva er noen DJ Ost anthems?
- Ja, altfor mange, men i denne sammenheng sjekk ut Cosmic Annie (Anthony Mansfield Edit), som er en utrolig stemningsfull disco edit av Eurythmics «This City Never Sleeps»
Kafé Hærverk, torsdag fra klokken 23, gratis inngang.
Anja Bajer, blant de siste som styrte Kafé Hærverk skuta i året som var, snakker om musikken og hennes vei inn i dens verden
Tekst: Eli Tenga
En av de fremadstormende navnene i Oslos viltvoksende skog av DJer, Anja Bajer, forærte Kafé Hærverk en kveld med prima seleksjoner. Hun har gjort seg kjent gjennom en særdeles godt kuratert platebag, et øre ser uante stilistiske kombinasjoner og et godt blikk for hvordan gulvet føres.
Vi tok en prat med Bajer om hennes musikalske erfaringer, tanker rundt DJing og hva hun har hørt på i det siste:
Av det en kan lese så virker det som om du lovprises ved din brede og gode smak av plater. Og alt dette etter et år i DJ-virke! Vil du snakke litt om din inngang til det å skulle være DJ?
- Det er egentlig litt tilfeldig at jeg skulle bli DJ. Det skjedde brått og er plutselig blitt min nye lidenskap, og levebrød. Musikken har vært med meg hele livet, og det å holde på som DJ er vel en av flere retninger det kunne tatt. I tillegg til å spille fiolin har jeg alltid brukt ekstremt mye tid på å utforske og lytte til musikk fra alle tidsepoker og deler av verden.
Det startet med at jeg slang meg på noen sett ute på byen og ble raskt booket til en haug av utesteder etter det. Jeg har ikke tenkt «nå skal jeg være DJ», eller hatt en konkret plan, jeg har bare gjort det jeg synes er kult. Siden jeg ikke har eid noe eget utstyr har jeg måttet lære meg alt ute, og mange ganger har jeg vært nødt til å sette meg inn i en ny mikser fem minutter før. Og det har faktisk gått bra. Heldigvis er jeg rask til å lære meg nye ting. Jeg har tatt mye på sparket, men den indre driven min til å spille er sterk og jeg er ganske sta. Så jeg har bare kastet meg skamløst ut i det. For meg handler det om å tømme ut låter som fortjener å bli hørt, samtidig som jeg vil skape en inkluderende møteplass og et fellesskap rundt musikken.
Musikksmak er jo selvfølgelig ikke bare en egenskap unnvært de i DJ yrket. Hvor stammer litt av din smak fra? Hva vokste du opp med?
- Jeg vokste opp med å spille fiolin i strykeorkester, men jeg kommer ikke fra noen musikerfamilie. Likevel følte jeg på en stor trang til å klimpre på alle instrumenter jeg fant. Jeg var lenge i den klassiske verdenen samtidig som jeg aldri har villet knytte meg til en bestemt sjanger. Jeg har derfor vært, og er fortsatt, innom mange miljøer som musiker. Smaken min er i konstant endring og dyrkes av en nysgjerrighet etter å oppdage noe nytt.
Jeg har nok fått trent opp øret ganske godt med fiolin-spillingen også har jeg alltid vært glad i å danse. Jeg er halvt polsk og har bodd fire år i Italia, men gjennom musikken reiser jeg til mange andre steder i verden.
Det står at den ‘vanlige’ jobben din er å spille fiolin. Vil du snakke litt om hvordan disse to måtene å uttrykke seg musikalsk på arter seg i forhold til hverandre?
- Akkurat nå er jeg mest aktiv som DJ. Musikk er musikk, men det finnes forskjellige dører inn. Uansett medium handler det om å uttrykke noe. Erfaringen fra livet med musikken og fiolinen ligger sammen med platene i bagen når jeg spiller.
Det mer groovy i meg, som jeg synes er vanskelig å uttrykke gjennom fiolinspilling alene, det får jeg uttrykk for ved å snurre plater. Da kan jeg være hele bandet. Fiolinen og platene fyller forskjellige rom i følelseslivet. DJ-ingen handler ofte om positiv energi og søken etter euforiske følelser, ofte med et mål om dansegulv, mens med fiolin-spillingen tillater jeg meg å dra på litt andre følelsesmessige reiser og lande litt. Jeg må omstille meg en del inn i de to verdenene.
Et av ‘fenomenene’ i DJ-verden er jo de som identifiserer seg/blir identifisert mer som selectors enn DJer. Altså de der kurateringen og seleksjonen av plater ila en kveld prioriteres høyere enn den tekniske utførelsen…identifiserer du deg med denne betegnelsen og hva tenker du eventuelt en selector gir en kveld som en DJ ofte ikke gjør?
- Jeg har aldri tenkt over hva rollen til en DJ er eller bør være. Jeg er jo ikke så glad i å kategorisere ting. For øyeblikket passer nok «selector» best, for jeg er fremdeles fersk. Jeg har ikke turt å trykke på ping-pong knappen enda, men jeg har selvfølgelig et ønske om å lære meg flere tekniske triks på sikt. Låtene er hovedfokus og det er de jeg bruker tiden på. Det er helheten, nuet og kvelden som er målet.
Jeg vet ikke hva jeg skal si om en selector versus DJ. Alle har sin måte å uttrykke seg og det finnes heldigvis mange forskjellige tilnærminger til gulvet.
Nå har du spilt Kafé Hærverk før og gjorde det nå også - hvordan er det for deg å spille der? Hva føler du om utestedet og Hausmania generelt som et sted man opplever kultur?
- Jeg liker å spille på Hærverk, for der kan jeg grave frem en del musikk jeg ikke alltid finner tid og sted til å spille. De mer ukjente sakene fra biblioteket mitt funker og det er en spesiell åpenhet med stedet. Folk lytter aktivt og det virker som de setter pris på å danse til det varierte utvalget mitt av låter. Det er sånn flere steder så klart, men jeg kan i hvert fall være trygg på at det er sånn på Hærverk. Hausmania er et viktig sted for Oslo hvor det er rom for så mange ulike uttrykksformer. Jeg gleder meg til neste gang.
Leve Hausmania!
Er det noen plater du digger spesielt på nå for øyeblikket?
- Så klart, det er alt for mange! Jeg har store ører. Det brasilianske står alltid på, som for eksempel albumet «Forca Bruta» (1970) av legenden Jorge Ben Jor, som jeg aldri blir lei av. Ellers har jeg hørt mye på Francoise Hardy nå i jula, i tillegg til Hamid Al Shaeri sine mange geniale låter.
Heier så sinnsykt på dere!!❤️
Oslo er ikke det samme uten!
Et viktig sted, må det leve 💛
Kapitalisme styrer staten, ikke andre veien! For kunst, kaos og kreativ frihet!
Dette er bare et lite utvalg av de mange heiaropene som kommer som perler på en snor på Hausmania sin Spleis-aksjon, som er del av den massive innsatsen som er blitt lagt for dagen til støtte for Hausmania i desember 2024.
De Press (bildet), Dromedar, Onkl P, Wild Man Riddim, The Fects og mange andre band og konstellasjoner stilte i desember opp på en rekke støttekonserter. Det har også vært konserter på Blitz, i Boksen og på UFFA-huset i Trondheim. I tillegg har en kunstauksjon på Instagram og en spleis gitt merkbare resultater. I skrivende stund er det registrert at 560.000 kroner er kommet inn, hvilket betyr at vi når målet om 600.000 med klar margin!
Dette er blitt stablet på beina på rekordtid og det er bare for Hausmania å bøye seg i takknemlighet. Alt tyder på at husets eksistens settes pris på der ute. Og det gir mot og energi til å kjempe videre.
For kampen er ikke over! Økonomien er fortsatt anstrengt og det forhandles om ny kontrakt med Oslo kommune. På nyåret blir det flere støttekonserter og aksjoner. Men fram til da kan vi alle puste litt lettere ut. Takk og takk igjen fra Hausmania til alle som har bidratt. Dere bor i våre hjerter. Ha en vakker juletid, hvordan enn dere feirer - eller ikke feirer. Vi sees på den andre sida av årsskiftet.
Skankin Oslo, et crew sentrert rundt bassmusikk, runder av ‘Hausmania Brenner’ med en full takeover! Vi tok en prat med et av medlemmene, Erlend i foranledning lørdagens kalas av rumlende frekvens.
Tekst: Eli Tenga Foto: Skankin Oslo
Her til lands og spesielt i Oslo, har dansemusikken vært sentrert rundt techno og house. Inspirert av den enorme fascinasjonen for lyden av Berlin (spesielt farget rundt populærkulturens enorme fascinasjon for dekadente Berghain); men i sin natur mer lik nabobyen København sin fast-techno - har en spesiell gren utviklet seg de siste årene. Denne higen har gitt oss en spesielt kjapp, kompromissløs techno som nærmest har erobret hovedstaden.
På utsiden av dette driver et crew, Skankin Oslo, med en annen elektronisk estetikk - bassmusikken. Deres egenartige fokus og standhaftighet gjør de til en av Oslo best gjemte hemmeligheter. En hemmelighet som virker å eldes med stil, nå som flere og flere nye DJer virker å streife om deres fascinasjon for bassmusikk.
Skankin Oslo tar over Hausmania all night long og avslutter dermed konsertserien ‘Hausmania-Brenner’ med dets fjerde, siste kapittel.
Dette er bakgrunnen for det følgende intervjuet med et av crewets medlemmer, Erlend:
Nå er ikke alle underrettet med hva Skankin Oslo er - vil dere fortelle litt om hvem dere er og hva dere bedriver?
- Skankin er et crew bestående av en gjeng med DJ’er og produsenter, noen begge deler. Mellom oss har vi rimelig lang erfaring som artister og arrangører. Medlemmer av crewet har arrangert eventer i Oslo siden 2007, men ikke alltid under Skankin Oslo banneret - det har vel vært en 14-15 år eller no nå.
Kan dere fortelle litt om hvordan dere ble til?
- Jeg drev et crew som het Oslo Break Fest før Skankin Oslo. Gjennom det crewet booka jeg Sam Roman (Dr. Roman) noen ganger. Etterhvert flytta han til Oslo og vi begynte å henge sammen. Jeg skal ikke ta noen ære for opprettelsen av crewet da, men gjennom å komme inn i scenen møtte Sam (Dr. Roman) Simon (Tall N Skinny), Hannes (Basofon) of Acke (Shiftshape). De startet crewet i 2011. Crewet jeg hadde ble satt på indefinite hiatus av diverse årsaker, så jeg blei med seinere. Etterhvert så har det liksom balla på seg med et par til som har blitt med i crewet og som har tatt med seg ressurser, kompetanse og ulike kontakter inn. Vi har en kontinuerlig tilblivelseshistorie og vi formes nok enda gjennom de tinga vi gjør, og prøver å bli stadig bedre.
Bass går igjen i masse musikk. Og i alt fra bilers subwoofere til et soundsystems kabinetter fokuseres det på bass. Men hva går i begrepet ‘bass musikk’ for dere? Og hvordan arter bassen seg her forskjellig til vanlig populærmusikk?
- Bass er et akkompagnerende element i mesteparten av populærmusikk, mens fokuset og ankeret i musikken er vokalen. I bassmusikk er fokuset primært på følelsen og lyden av bassen og beatsa. Når det gjelder annen elektronisk musikk, da altså musikk som spilles i klubber (det finnes jo masse bra elektronisk musikk som ikke nødvendigvis er beregnet på et klubb-publikum), så er det en forskjell på de sjangrene, altså house og techno osv, og bassmusikk.
I techno, elektro, house osv er som regel en repetitiv basstromme ankeret i musikken, mens i bassmusikk er ankeret bassen. Med anker mener jeg at man føler, og kan orientere seg om hvor i takta eneren er. Når bassen er ankeret gjør det at man kan ha en mer synkopert og/eller kompleks beat som i jungle og drum’n’bass, og det er jo ting som dras enda lengre i endel jungle eller av artister som Aphex Twin eller Squarepusher f.eks.
Det har de siste årene i Oslo vært en stor interesse i en kjapp 140 bpm+ form for techno, ofte kalt «fast-techno» (med røtter i Berlin og København sine techno og trance scener), spesielt i skogsrave-scenen. Er dette en scene dere har kjennskap til/noe formening om?
- Det er nok ting som juke og sånn som kanskje spesielt Osmund (DJ Horseman) eller Ian (IGUBU) har et nærere forhold til enn meg. Jeg personlig har vel mer et forhold til freeparty scenen i London enn jeg har til skograve scenen i Norge da jeg har spilt flere sånne parties, det har nok Sam også som er fra London. Men som sagt så spiller jo noen av oss mer ting som er nærmere den gata enn det jeg gjør.
Vi er et crew bestående av folk som liker mye av det samme men også har våre særegenheter mtp ulike avarter av bass musikk som enkelte av oss er mer spesielt interessert i enn de andre, når det er sagt så er vel fellesnevneren som binder oss sammen i stor grad musikk med røtter i breaks heller enn techno/4-to-the-floor musikk, så for å svare på spørsmålet så er vel dette en scene som har begrensa påvirkning mtp det vi gjør.
Personlig har jeg som en som er litt innom denne scenen en følelse av at de kjappere grenen av britisk-ættet elektronika skyves vekk til fordel for det mer tysk-inspirerte og lineære…Ser dere på dere selv som en del av den øvrige ‘techno-scenen’ eller komplett autonom fra den? Hvordan skiller deres miljø og fester seg ut fra denne dominerende grenen?
- Litt usikker på om jeg skjønner spørsmålet riktig, men om du mener UK bass music som drum’n’bass, jungle etc fremfor mer techno eller house sjangre som er mer forankra i en basstromme på hver firedel, så vil jeg vel si at det så lenge jeg har bodd i Oslo har vært en mye større scene for techno og beslekta sjangre enn drum’n’bass og beslekta i Oslo. Det er spesielt de siste fem åra at folk har begynt å få øya opp for denne formen for elektronisk musikk her, kanskje pga et generasjonsskifte eller noe i scenen både blant artister/DJ’s og publikum.
Vi ser nok på oss selv som endel av Oslo scenen for elektronisk musikk, og det har vært mer cross-over eventer med både techno og dnb/jungle artister i det siste, men vi har holdt på så lenge at vi har nok kanskje litt fortsatt den outsider mentaliteten i crewet.
Vår del av Oslo scenen kan vel kanskje sees på som både integrert men ganske autonom? Våre events vil jeg vel kanskje si er litt mer punk og in your face enn standarden på en av klubbene i byen hvor det spilles house eller techno for et mer mainstream publikum? Vi har en stor sjangerblanding og kan noen ganger gå fra ganske accessible dnb til breakcore og industrial hardcore til juke til raggajungle til neurofunk. Vi er ikke så redde for å teste publikums toleranse for musikk de kanskje ikke har hørt og kanskje er litt i grenseland for hva de takler (ikke det at vi spiller crazy shit hele tida), det har kanskje bidratt til å dra inn et ganske mangfoldig publikum, fra ulike miljøer og med mange ulike musikalske preferanser. Det blir litt som et heksebrygg av stiler som gjør at det ikke går i den samme greia en hel kveld.
Tror dere at denne åpenbare higen etter hastighet kan få folk til å akseptere sjangre som jungle/drum n bass og øvrig ‘bass musikk’ mer?
- Vi opplever det jo absolutt sånn, både mengden klubbkonsepter og crews som presenterer de sjangrene og beslekta sjangre de siste fem-seks åra har jo eksplodert ift det det var, og det er et større publikum.
Hva er en skank / eventuelt verbet ‘å skanke’?
- Synes ikke Wikipedia versjonen var så verst: «Skanking is a form of dancing practiced in the ska, ska punk, hardcore punk, reggae, drum and bass and other music scenes».
Kan dere fortelle litt om hva som skjer på deres ‘HausmaniaBrenner’-takeover?
- Vi har en hel haug av våre residents i crewet som spiller opp til dans med en mangfoldig mix av drum’n’bass, jungle og annet beslekta snacks! Det innebærer en basstravaganza bestående av bl.a special guests Dr. Sepi & Jan Steigen Fra Oslo of Mjoi fra Storbritannia. Fra crewet stiller Ars Dada, Dr. Roman, DJ Horseman, Tall n Skinny + en showcase med Dnb crewet Konkret Jungle! Altså fest og moro for hele familien!
Noen skiver som summerer opp litt av det man kan vente fra Skankin Oslo?
- Hmmm, det spørsmålet ville nok alle oss i crewet svart på helt forskjellig. Jeg er vel kanskje den som lager den mest kok-komusikken i crewet så usikker på hvor representativ jeg er, men skiva jeg og Sam ga ut for noen år siden kan jo kanskje gi en indikasjon: https://murderchannel.bandcamp.com/album/freshly-baked-raggamuffins
Ellers så går det jo i alt fra Serial Killaz til Remarc til CurrentValue. Denne kan jo kanskje gi en indikasjon på hva IGUBU spiller: https://truecolorlabel.bandcamp.com/album/igubu-angel-maker
Men jeg tenker nesten at en SkankinOslo kveld er og skal være litt som den konfektesken i Forrest Gump; You never know what you’re gonna get.
Billetter kan kjøpes her.
I anledning kveldens ‘Hausmania Brenner’ konsert har vi tatt en prat med Annette fra Dromedar, en av kveldens begivenheter.
Tekst: Eli Tenga Foto: Dromedar
I kveld kickstartes den siste halvdelen av ‘Hausmania Brenner’ - konsertserien som er en integral del av mobiliseringen rundt innsamlingen av midler til bevaringen av kulturhuset. Kveldens konsert, del 3, består av Dromedar og OnklP. Her et intervju med Annette fra Dromedar
Dromedar har jo vært en av de artist-konstellasjonene med lang levetid her på huset. Hvordan har det vært å føle på stemningen rundt huset i det siste? Hva slags tanker har man gjort seg om den generelle ståa?
- Verden brenner og Hausmania er konkurs trua, det føles mørkt og tungt og så er en dausjuk i tillegg med alle mulige influenser og streptokokker. Hard times. Et Oslo uten Hausmania er en begravelse av kunst som håp, muligheter, møterom, felleskap, mangfold, engasjement. Plass til stemmer, det rare og underlige, det autentiske, det organiske og selvdrevne.
Men med denne krisen har folk våknet opp, alle kvinns på dekk, organisert oss, blitt kjent på nytt, blitt engasjerte og ressursterke: en forsterker - en kraftbombe. Det er sunt, noe vi kan ta tak i, bygge videre på og få ut enda mer så Oslo skjønner hvor heftig kunst som finner sted i dette rare kaoset av et hus.
Dere har kanskje opplevd ‘krise’-lignende situasjoner før - er det noe annerledes med mobiliseringen/aksjonen denne gangen eller noe likt? I så fall hva?
- Det er mer innholdsrettet ved å organisere innhold som finns på huset, gjennom konserter og kunstauksjon. Onkl P øver faktisk på Hausmania. Han er ikke bare kul som støtter med konsert; han spiller og øver med Simen og Adrian bl.a.
Nå var det en av dere (Annette) som foreslo tittelen på den nåværende festivalen: «Hausmania brenner!». Hva var noe av baktanken og hvilke assosiasjoner får dere av tittelen til hele mobiliseringa?
- Jeg foreslo ikke tittelen, det var det Påsan som gjorde og refererte til ‘Borgen brenner’ i sin tid. Jeg responderte med drukner, siden vi var inne på elementer. Og det gjør vi jo, vi drukner om Haus skulle forsvinne. Så enig med brenner. ..Eller det blåser på Hausmania…haha. kødda. Gøy med elementer.
Dere er jo et utvidet kollektiv med det fulle navnet House of Dromedar - kan du fortelle litt om bakgrunnen til bruken av navnet ‘Dromedar’ og også det at prefikset er «House of…»?
- Det referer til community rundt Dromedars produksjoner, kunstnere og utøvere som har vært med i videoer og konserter opp igjennom årene. Jeg ønsker å gjøre en House of Dromedar utstilling og konsert. Bare kjøre med fantastiske mennesker, kunst, performance og musikk. Det fantastiske møterommet kunst kan være som en motaksjon til all den dritten som skjer i verden. Flere av House of Dromedar kunstnerne er tilknyttet Hausmania, f.eks legendariske Frøya! Dromedar hadde heller aldri funnet sted om det ikke hadde vært for Hausmania.
Nå er ikke dere et ‘typisk band’, men mer en performance-gruppe som arbeider i tverrsnittet mellom musikk, kunst og performance. Kan dere forklare litt om samspillet mellom disse begrepene og hva ‘performance’ betyr for dere?
- Jeg (Annette) er utdanna billedkunster, med performance som faget. Tobias er musiker, lydtekniker og produsent og Tommi er generelt multi-geni, autodidaktisk kunstner og musiker. Til sammen er vi power!
Hva kan man forvente seg av deres fredagskonsert?
- En nydelig uforglemmelig kveld hvor alle bidrar
Støtt en god sak og få med en solid opplevelse på kjøpet. Billetter kjøpes her.
Oslo by er ikke en by uten Hausmania, Oslo bør være en by for mennesker av alle
slag, og subkulturer er også del av bærekraften, skriver Laima Nomeikaite
av Laima Nomeikaite (Gatekunst- og graffitiforsker)
(gjengitt med tillatelse etter en kronikk i Klassekampen 10/12-2024)
Et av Oslo bys mål for bærekraftig byutvikling er å sikre en
mangfoldig, inkluderende og økologisk by. Dessverre er en av de mest
mangfoldige stedene i Oslo, Hausmania, igjen under press og i fare for å bli
nedlagt. Akkurat nå er det en pågående auksjon – Hausmania brenner – for
å redde Hausmania fra å gå konkurs. Det må samles inn 600.000 kroner for å
dekke grunnleggende utgifter til overlevelse.
Hausmania skulle blitt byøkologisk kulturkvartal;
ideen oppsto i 2004–2005 da Oslo kommune kjøpte eiendommen fra Statsbygg. Den
gangen var både representanter fra Oslo kommune og Hausmania enige om at
Hausmannskvartalet som et byøkologisk kulturkvartal skulle bli en del av en mer
mangfoldig og inkluderende by. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) forklarer:
«Å være et byøkologisk kulturkvartal innebærer at Hauskvartalet skal være et
foregangssted for bærekraftig byutvikling, og bidra til at Oslo blir en mer
mangfoldig og inkluderende by.» Blant annet ønsket Bo- og Arbeidssamvirket
Vestbredden Vel Vel seg følgende:
- Å bevare sitt byøkologiske alternativ som en motvekt til det kommersielle
boligmarkedet. - En langsiktig og kollektiv leieavtale der samvirket står som leietaker.
- Et leieforhold som er økonomisk bærekraftig for både beboere og Oslo kommune.
Siden etableringen har det subkulturelle kvartalet Hausmania blitt et levende møtested for ulike grupper og har tilbudt et fristed
for den som er «Sofanomade, boligløs, kunstner eller [har en] uholdbar
bosituasjon», som Vestbredden Vel Vel skriver. Mange har pekt på Hausmanias
mangfoldige verdier, og på Hausmannskvartalet nettside uttaler for eksempel DJ
Gambo at «Hauskvartalet er en viktig institusjon for Oslo by, da det
representerer mangfoldet vårt, gir fritenkere og artister et sted der de kan
uttrykke seg, og er en unik arena for ytringsfriheten».
«Hausmania er blitt et levende møtested for ulike grupper»
Frank Znort Quartet «ønsker å bevare Hausmania og Hauskvartalet, da det representerer en viktig hjørnesten i Oslo bys
kulturmangfold», og Vibeke Sørlie uttrykker følgende: «Jeg håper på at byrådet
stopper salget av Hauskvartalet og at det forblir i kunstnernes ånd. Ja til et
mangfoldig Oslo som rommer alle.»
Det har imidlertid ikke vært lett å opprettholde
denne alternative livsstilen. Gjennom flere tiår har Hausmania utholdt
kontinuerlige kamper med systemet og møtt gjentatte trusler om nedleggelse, som
også journalistene Tjelle, Olsson og Døvik dokumenterer i NRK-saken med den talende
tittelen: «Ville rive Hausmania allerede for 100 år siden.»
Siden 2016 er Hausmanns gate 42 blitt solgt til ulike
investorer, og i år ble det gitt rammetillatelse til Union fra Plan- og
bygningsetaten i Oslo til å bygge 42 nye leiligheter på eiendommen Hausmanns
gate 42. I rammetillatelsen skriver Union at de har som intensjon å skape
«rimelige» leiligheter i tråd med byøkologisk kulturkvartal. Samtidig jevnfører
de i artikkelen «Vil bryte ‘forbannelsen’ i Hausmanns-kvartalene» Hausmania med
en forbannelse, og i fotomontasjen sin illustrerer de en noe mer homogen målgruppe
– unge, slanke, hvite og friske personer – enn den Hausmania representerer.
Bygningene på illustrasjonen er fint oppusset uten et eneste
graffiti-tegn. Vi kan lure på hva denne forbannelsen innebærer?
Hausmannskvartalet var etterlatt forfallende av Statsbygg i 1999, men det var
kulturaktivister som igangsatte revitaliseringsprosjektet og skapte et rom for
mangfoldet, kunstnere og byen.
Hvis vi skal fremme en bærekraftig, inkluderende og
mangfoldig Oslo by, bør vi ta vare på den mangfoldige og kulturelle Hausmania.
Oslo by er ikke en by uten Hausmania, Oslo bør være en by for mennesker av alle
slag, og subkulturer er også del av bærekraften. Som Hausmania skriver i
forbindelse med auksjonen:
Å miste Hausmania er å miste historie og et av de få
stedene som er igjen i Oslo og nasjonalt som representerer og dyrker motkultur,
det rare, det smale og det helt brede. Vi trenger Hausmania – og nå trenger
Hausmania dere!
Jeg håper at vi klarer å ta vare på de ikke-kommersielle verdiene som vårt Hausmania representerer.
Etter to uker med innsamling har huset tjent inn 150.000, bare på spleisen og kunstauksjonen. I tillegg kommer inntektene fra støttekonsertene på Hausmania og Blitz. Vi går inn i førjulsstria med mobilisering og initiativ i samme spor.
Tekst: Eli Tenga
Det er ikke til å stikke under en stol at hele mobiliseringsaksjonen rundt huset er meget tidsbeklemt. Vi er i et kappløp mot tiden og får en noe “ufrivillig” pause…For nå som det går mot årets ende er man fullt underrettet med at julen, nyttår og den etterfølgende felles-dvalen på tidlig nyår, blir en periode der man ikke får stelt i stand arrangement som kan hjelpe på ståa. Dermed er denne perioden vi trer inn i nå, i hele ordets betydning en faktisk førjulsstri - en strevsom dugnad før vi her på huset får satt en fot i bakken, samlet oss og pustet juleferie - før vi fortsetter streben mot overlevelse på nyåret.
Slik er statusen nå: omlag to uker etter at mobiliseringen rundt Hausmania startet har man klart å samle inn over 150.000 kroner på spleisen. Huset i sin allmennhet stiller seg først og fremst takknemlig til den støtten offentligheten viser og kulturmiljøet bedriver - det gir både mersmak og motivasjon for en kamp som er langt fra ferdig.
Forrige uke ble det avholdt to konserter på huset, som en del av ‘Hausmania Brenner’ serien. Torsdagens plakat ble toppet av De Press, som avsluttet kvelden med et intenst sett for full sal. Blitz holdt også en lukrativ støttekonsert på lørdag med blant annet Gatas parlament.
Slike arrangementer blir det flere av denne uken. Det blir to konserter til i ‘Hausmania Brenner’ serien: på fredag stiller Dromedar og Onklp og på lørdag er det en SkankinOslo takeover. Lørdag holder også Boksen sin første støttekonsert og uken avsluttes med et julemarked på søndag. Kunstauksjonen pågår som vanlig.
Med andre ord blir det en full uke med konsert, arrangement og marked der en kan støtte Hausmania gjennom å oppleve kulturvirksomhet av god og mangfoldig kvalitet. Hjelp oss å smi mens jernet er varmt!
Et av bidragene i den første av ‘Hausmania Brenner’ konsert-serien, Chris Erichsen, snakker om Hausmania som et hjem utenfor hjemmet og om sitt kunstnerskap.
Tekst: Eli Tenga
Under den pågående mobiliseringen med samlenavnet ‘Hausmania Brenner’, var det mang en Hausmanitt som delte litt av sin personlige relasjon til huset. Spesielt Chris Erichsen (artist og redaksjonsmedlem her på huset) sitt innlegg på sin Facebook vegg sto ut. Her er et lite utdrag:
- Da jeg for 7 år siden kom inn på Hausmania var det ikke «som å komme hjem». Jeg kom hjem! Verdien av at det finnes et sånt sted gikk for alvor opp for meg, på flere måter: Det handler om å sørge for at den byen vi bor i skal være noe annet og mer enn bare en arena for næringsutvikling, hippe kaféer, mikrobryggerier og bygging av dyre boliger. Det handler om å skape og vedlikeholde levende alternativer, her og nå. Steder som prøver ut andre måter å gjøre ting på, i en tid der det snart ikke lenger finnes steder i bykjernen der kunstnere har råd til å være.
Videre rørte han ved hva huset betyr for byen rent arkitektonisk:
- Midt i storbyen Oslo finnes det et sånt sted - som gjør byen til et bedre sted å være i. Huset ligger der, med sin særegne estetikk, sin unike kombinasjon av noe hemmelig og noe åpent og vitner om en annen måte å gjøre ting på.
I anledning hans fremførelse på kveldens konsert på Hausmania, den første i en serie på fire konserter, så tok vi en prat med Chris der han utbroderte sine tanker om Hausmania og sitt kunstnerskap:
Du omtaler Hausmania som et hjem. For mange utenforstående ser kanskje stedet ut som det stikk motsatte. Kan du utdype litt hvordan møtet med Hausmania og din tid her har vernet om deg som person og ditt kunstnerskap?
- Da jeg flytta inn i 2017 var det, som jeg skrev på Facebook, ikke «som å komme hjem», jeg kom hjem! Stedet representerte, på sitt litt slitne, smått forfalne sett, det jeg selv kommer fra og hadde savna i så mange år. Jeg har i flere omganger sittet på små cellekontorer i ulike sektorer av statsbyråkratiet og vært døden nær. Så åpna det seg opp, jeg kom inn i scenekunstfeltet og da jeg landa på Hausmania kunne jeg endelig senke skuldra. At det var en del gretne halvgamle sulliker her som gikk rundt og kjefta på hverandre var vel nesten som det skulle være, men selvsagt ikke bærekraftig i lengden, som man sier. Heldigvis har den krisa vi står oppe i virka forløsende på det potensialet som bor i huset. Det er befriende å oppleve på nært hold de mange unge folka, som ikke er tynget av husets historie og de mange motsetningene som har bygget seg opp over åra, nå tar tak og handler.
Men for å svare på spørsmålet ditt: Jeg tror at en av inngangsbillettene mine til å få studio på Hausmania var at jeg, i samarbeid med Grenland Friteater, var i gang med et stort teaterprosjekt som var basert på historien om den avdøde anarkisten og Hausmania-veteranen Henning Dahl. Våren 2019 satte vi Cirkus Verdensteater opp i Flerbrukshallen. Vi integrerte den i en mangfoldig happening over ei hel uke, med forestillinger, utstilling, samtaler og en stor avslutningskonsert med en vakker forsoning mellom gamle fiender. Det var en erfaring som i sum bekrefta for meg at her hører jeg hjemme.
Om Hausmania er ditt hjem, er vel Hausmanittene din familie…Kan du forklare litt hvordan det er å relatere og bruke samme arealet som så mange sterke og mangfoldige karakterer?
- For meg har det å være på Hausmania daglig virket forløsende. Nå er jo ikke jeg typen som sitter i bakgården og sosialiserer så mye, jeg jobber hardt og er mye i min egen boble der oppe i fjerde etasje. Der kan jeg surre rundt på gutterommet, fordype meg hemningsløst i det jeg jobber med og når jeg trenger å lufte meg kan jeg ta en tur rundt i huset og hilse på folk og utveksle erfaringer, og jeg vet jo aldri hvem jeg støter på i storfamilien!
Har du noen spesifikke historier/anekdoter som du føler summerer litt opp hva Hausmania er for deg?
- Noen av dem har jeg vel allerede vært innom. Men jeg blir faktisk rørt av den optimismen, kreativiteten og handlekraften som har blitt forløst i det siste. Det kom ikke minst til syne på allmøtet i går da folk som jeg ikke hadde sett før krise-bjellene begynte å ringe, plutselig sto fram med kraft og ansvarlighet og fortalte om planene for å redde økonomien. Det oste av en vi-gir-oss-ikke mentalitet som forteller alt om hva som bor i dette stedet.
Undertegnede møtte deg for første gang gjennom (uten å vite det), lydene til The Aller Værste! og den legendariske skiva “Materialtretthet” (1980) - du er en vaskeekte rockeveteran! Den motkulturen/DIY kulturen dere sto for - finnes den her på huset?
- Ja! På allmøtet i går snubla folk nærmest over hverandre med ideer. Og det som er satt i gang med kunstauksjon på Instagram, spleis, julemarked og en stripe med støttekonserter er vel bevis nok på det.
Du skal spille på konserten onsdag kveld - kan du fortelle litt om hva ditt nåværende musikalske prosjekt går ut på?
- Det er et lettreist opplegg, med meg, min Fender Telecaster og en laptop med backtracks. Det ble til under pandemien, da vi jo alle sammen var isolerte. Billedkunstneren Inghild Karlsen spurte meg om jeg ville spille på åpninga av en stor retrospektiv utstilling hun skulle ha på Bomuldsfabriken kunsthall i Arendal under en glipe i pandemien høsten 2021. Når Inghild spør om noe sier jeg alltid ja, men etterhvert fikk jeg litt kalde føtter ved tanke på å skulle stå der og lire av meg en masse gamle sanger om igjen, på samme gamle måten. Så da begynte jeg å leke meg med andre instrumenter og samples. Jeg spilte alt inn og reiste til Arendal med gitaren min og mac´en. Det funka overraskende bra, så nå er jeg blitt et oneman-band på mine gamle dager! Som gammel bandmann er jeg jo genuint glad i å spille med folk, men i dette tilfellet vil det kreve både plass, organisering, en masse tid og krefter og ikke minst musikalske kompromisser som jeg ikke har tid og tålmodighet til lenger. Musikalsk er dette på mange måter litt sånn back to basics hvor jeg tyr til mye av den samme verktøykassa som jeg er oppvokst med i The Aller Værste! Det er både nyskrevne låter og et par nye versjoner av gamle låter, «et mørkt og energisk bilde av tida vi lever i, i spennet mellom skjørt klokkespill og apokalyptiske gitarkaskader», som det står i presseskrivet. Jeg var på en liten turné i våres og et resultat av det ble at jeg nå jobber med å sluttføre arbeidet med et album som kommer ut i mai, på Apollon Records!
Dørene åpner 19, konserten starter 20 og utenom Erichsen så spiller også Blitzkrieg Boppers, The Fects, The Stookers og Wild Man Riddim.
Det norske-britiske bandet ism ikledde flerbrukshallen i et bryllup med et rockete soundtrack fra Brighton. Vi tok en prat med vokalisten Tyra.
Tekst: Eli Tenga Foto: ism
En skinnende 80-talls brud sto for et par uker siden som frontkvinne i flerbrukshallen og leverte en solid konsert med et solid band. Det var vokalisten Tyra fra bandet ism som etter support fra Drakånis serverte nærhet, nerve, kraft og lidenskap. Vi tok en prat med henne om denne norsk-britiske gruppa fra Brighton (!).
Fortell litt om deres historie. Hvordan ble ism skapt?
- Det er et godt spørsmål! Jeg, Tyra, fra Oslo, flyttet til Brighton for å studere musikk på BIMM University. Jeg har alltid drømt om å spille i band, men aldri funnet folka mine i Oslo som deler samme musikalske interesse som meg. Etter en stund på BIMM uten å ha møtt mange likesinnede tok jeg kontakt med en av lærerne mine. Han anbefalte meg å ta kontakt med Sophie, bassisten vår, og ga meg nummeret hennes. Jeg sendte henne en melding og møtte henne til en kaffe uken etter. Vi fant ut at vi hadde flere band og artister som vi begge likte, for eksempel Nothing But Thieves, og avtalte at det hadde vært gøy å finne flere bandmedlemmer sammen. Universitetet vårt har en slags nettside/sosialt medium som heter BIMM Connect (litt som Twitter, eller nå X) der man kan skrive innlegg på en slags vegg og få svar fra andre. Vi lagde en post der vi skrev at vi ville starte et band i alternativ rock/melodisk rock sjanger og fikk svar fra Matt (gitaristen vår) og Ben (trommisen). De var de eneste som svarte, men viste seg å være helt perfekt! Vi møttes alle til en kaffe, hadde en prøve-øving, og fant ut at dette funker fett!
Dere er basert ved den britiske kysten, i Brighton. Hvordan ble dette basen til et norskt rockeband?
- Det er faktisk et godt spørsmål. De andre medlemmene i bandet er fra ulike steder i Storbritannia, men jeg er fra Oslo. Jeg tror vi alle har hørt om universitetet vi studerer på fordi mange av artistene og bandene vi har hørt på har studert der. For meg hvertfall, var band som Fontanies D. C. og The Murder Capital (som studerte på BIMM i Dublin) og spesielt Yonaka (som studerte på samme campus som meg) grunnen til at jeg hørte om BIMM for første gang. Jeg hadde skolen litt i bakhodet i flere år, men tenkte ikke særlig over det, og spesielt ikke Brighton som by, da jeg visste veldig lite om den. Sommeren 2022 så var jeg på Roskilde festivalen sammen med noen venner og dro på en av dags-konsertene for å se artisten CMAT, som jeg hadde sett veldig frem til. Det var veldig få mennesker der, og konserten var på en liten slags låve-scene der folk satt og lå på gresset rundt om kring. Jeg hadde det supergøy med vennene mine og danset og sang til sangene, da jeg virkelig liker CMAT og hadde hørt på musikken hennes i forveien. Etter konserten kom hun ut igjen på scenen for å rigge ned og jeg gikk bort for å takke henne for konserten. Hun sa takk, ga meg setlisten, og vi begynte å falle i snakk. Hun nevnte blant annet at bandet hennes, og henne selv, er basert i Brighton og at hun deler band med Declan McKenna. Hun roste Brighton som en by opp i skyene og fortalte om hvor godt miljø det er der: hvor ungt og kunstnerisk, lite, men samtidig nærme store London byen er. Jeg ble da minnet på BIMM og Brighton, og hva jeg hadde hørt om det tidligere, og søkte meg inn til året etter.
Som oftest har dere tema til hver konsert. Hva er tanken bak det å kuratere hver konsert sin tematikk?
- Jeg tror vi har basert oss veldig rundt konseptet “ism”, altså navnet vårt. Tanken var at ism i seg selv kan være hva som helst, men med en gang du putter det bak et annet ord, så blir det en greie. For eksempel feminism og optimism. ism i seg selv er derfor bare “en greie”. Du kan velge selv hva du vil at det skal være. Derfor endrer vi tema hver konsert, for hva vi er, endrer seg hele tiden. Og hva ism er, er opp til den som kommer og ser oss. I tillegg har jeg alltid hatt kjærlighet for utkledning (kler meg ut til enhver mulig anledning, noen ganger bare for å spise middag) og elsker alt dramatisk og konseptuelt. Har siden jeg var kanskje 12 år drømt om å lage et konsept album, og tenkt at «hvorfor har folk sluttet å være dramatiske??» og «hvor er konseptene blitt av?». Det er jo også klart at vi tenkte det var gøy med ulikt tema hver konsert fordi det gjør hver konsert spesiell og skaper et slags «kult» konsept, der de som følger oss kler seg ut de også, og vil komme på flere konserter.
Hva var tema for kvelden deres på Hausmania?
- På Hausmania var temaet vårt bryllup! Men rett før vi startet konserten annonserte Matt at bryllupet var avlyst! (På liksom) Så tragisk! Så dramatisk!
Hvordan var det for dere å fremføre på Hausmania?
- Det var helt ærlig en drøm i oppfyllelse. Vi har lenge planlagt å komme til Norge, og snakket om, og planlagt, å spille på Hausmania i over et halvt år. Det var en veldig spesiell opplevelse å spille der. Lyden, og lydteknikeren Bjørn, var magisk! Det var intimt, for vi sto på samme plan som publikum, men samtidig også veldig oversiktlig og stort å spille i lokalet. Rommet føles veldig rustikt og punk, men også veldig profesjonelt. Veldig personlig, samtidig som det er et stort lokale med plass til en del folk. Kunne gå rundt midt i rommet og bevege oss, møte publikum, som vi elsker! Hausmania passet oss som et band veldig godt!
Hadde dere fra før eller etter konserten gjort dere opp noe tanker om dette litt finurlige bygget ved elva i Oslo?
- Jeg, Tyra, har selv vært på Hausmania i mange anledninger og opplevd masse kul kultur, som humor show, teater, konserter og hatt øvinger med Vega Ung Teater der tidligere. Bandet hadde sin aller første tur til Norge for denne konserten, og fikk opplevd Hausmania for første gang! De synes det var et veldig kult sted, og vi synes alle at det Hausmania gjør, og den møteplassen som blir skapt, er beundringsverdig og veldig veldig viktig. Det er et kult bygg i et kult og kunstnerisk område. Vi er veldig takknemlige for at vi fikk muligheten til å spille der!
En skive dere hører på for øyeblikket?
- Vi har alle hørt litt på den nye ep-en til ULD, Fra en annen virkelighet, som er helt nydelig!
Men her er én fra hver:
Tyra: Jazz på svenska av Jan Johansson. Dette albumet er veldig nostalgisk for meg fordi mamma pleide å spille det når vi var på hytta og hun ville høre på noe rolig. Den føles varm og god, og veldig som høst for meg. Nesten litt jule-vibes?
Matt: Weather The Storm av Skylark & The Scorpion. En artist med veldig få lyttere, men albumet er et veldig nydelig, obskurt og høst-aktig album.
Sophie: Hatful of Hollow av The Smiths. Jeg elsker Andy Rourke sine bass melodier og The Smiths får meg alltid i et høstlig/vinterlig humør!
Ben: Ocean Rain av Echo And The Bunnymen
Kulturlivet mobiliserer for Hausmania og arrangerer en rekke tiltak for å bekjempe husets økonomiske problemer
Tekst: Eli Tenga
Det er noe som skjer her i byen, som er vondt å være vitne til - et sakte men bastant skifte av grovheten til tråden som syr kulturens tekstur: råheten byttes mot det plettfrie, det skarpe viskes vekk til det runde. Det skilles, poleres og finslipes - uten tiltro til den alternative energi og uten troverdigheten til den uavhengige kilde.
Det rakner rundt oss mens de siste glørne av motkultur stampes til aske og asken fordeles til intet. Nå står Kulturhuset Hausmania for tur…men det skal ikke gis slipp på uten kamp - så la dette gå som et varsel til tilhengere av den frie kunsten!
Hausmania har fra å være en arena med flere scener selv til å huse fundamentale aktører for bybildet - som blant annet Kafé Hærverk, Boksen, Podium, Praxis Oslo og Grusomhetens Teater - vært en bærebjelke som opprettholder hovedstadens brodd i et ellers mer og mer sløvende skaft.
Ikke minst huser Haus et visst historisk sus og permanent tilstedeværelse - for det som synes å være et fy-ord i dagens samfunn: gjenferdet av den nær svunnede motkulturen og dens fantom av en fetter - undergrunnen.
Haus huser over 50 kunstnere fra det visuelle feltet, scenekunst og dans og like mange hvis ikke fler musikere. I motsetning til Oslo kommunes atelierer som er midlertidige, gir atelierene på Hausmania kontinuitet for kunstnere, samt muligheten til å ta del i et kryssdisiplinært og kreativt økosystem. Hausmania satser på unge kunstnere og musikere. Det er her mange har hatt sine første ordentlige atelierer, studioer, utstillinger og konserter.
Hausmania er det bankende hjertet til Hauskvartalet - en ikonisk del av sentrum. Hele kvartalet er en organisme. En organisme som står som representant for en sterk kulturtradisjon i vår by. En arkitektonisk perle som i godt over tjue år har stått som en bastion for det virkelig frie uttrykk - gjennom å legge tilrette for spiringen av den uavhengige kunst som en sårt trengt grobunn i et døende landskap.
Denne grobunnen har nå gått tørr - bladene (kunstnernes og deres kår) visner og trenger din hjelp…
Hva har skjedd?
Kulturhuset er truet med konkurs og må samle inn 600 000 kr for å klare seg over nyttår. Dette skyldes kraftig økning i strømpriser og kommunale utgifter, samt økonomisk etterslep fra pandemien. Dette vil i så fall sette krok på døren for drift av huset og alle kunstnere, musikere og andre som holder til her.
For å samle inn penger til utgiftene og skape synlighet rundt all kunsten som skapes på huset holder husets kunstnere kunstauksjon på instagram fra 22 november til 15 desember. Det blir også avholdt fire støttekonserter på huset; 4.desember, 5.desember, 13.desember & 14.desember. Boksen supplerer den siste konserten 14. desember med et helt eget skreddersydd program. Ytterligere vil Blitz avholde en støttekonsert lørdag 7.desember. Det mobiliseres!
Alle innsamlede midler går direkte til å dekke utgifter på Hausmania og sikre at huset overlever.
For de som har lyst til å støtte huset, men ikke har mulighet til å komme på konsert eller delta på kunsta(u)ksjonen har vi nå opprettet en spleis! Alle monner drar, og vi setter utrolig stor pris på alle som bidrar med hva enn de kan.
La oss vanne, bevare og stelle i stand grobunnen så vi kan dyrke frem en kulturby for alle og enhver!
