– Jeg er så glad for at Hausmania finnes! sier Mia Habib i et intervju på
nettsiden Scenekunst.no.
Hun er en dansekunstner, koreograf og performer som beveger seg i et konstant
spenningsfelt mellom kunstneriske sjangre og mellom det kunstneriske og
politiske. Hun startet på mange måter sitt kunstneriske livsløp på Hausmania da
hun i 2005 satte opp sin første soloforestilling Missing In Action (M.I.A).
Siden da har hun vært verden rundet med sine mange store og små
prosjekter. Det nyeste How to die – Inopiné skulle hatt norsk premiere på Dansens Hus under Oslo Internasjonale Teaterfestival for snart et år siden, men så kom pandemien. I tillegg til
savnet, frustrasjonen og sorgen som følger med har det også stimulert
engasjement rundt overordna problemstillinger om makt, organisering og
endringsprosesser i norsk (scene)kunst.
Hun har, som så mange av oss, i lengre tid vært i samtaler og forhandlinger
om hvor, når og på hvilken måte forestillingen hennes skal settes opp igjen.
Prosessen har ledet henne tilbake til Hausmania, hvor forestillingen settes opp
i løpet av våren, hvis pandemien og myndighetene oppfører seg som de skal.
- Hausmania representerer en åpenhet og fleksibilitet som institusjonene
mangler. Det finnes nå en dyp trøtthet, slitenhet, både hos institusjonene og
oss. Det går på reservene løs. Vi er derfor prisgitt at det finnes andre typer
rom og strukturer som alltid har eksistert og levd på en mer usikker og
migrerende måte, og har stått i mot det å bli institusjonalisert. Som på en
både ideologisk og fysisk måte har vernet om et rom for frihet og har nektet en
del disiplinerende retningslinjer og kontrollmekanismer innpass. Det klaffer jo
bra med at mange av oss kunstnere er trent til denne typen frihet og
fleksibilitet, noe som tydeliggjør det gapet som eksisterer mellom oss og de
husene vi egentlig bor i, som produserer oss, sier hun.
Les hele intervjuet her
I 2019 satte stuntgruppa Røde Emma prod opp forestillingen Cirkus Verdensteater
på Hausmania. Det handlet om den avdøde Hausmania-legenden Henning Dahl, som
inspirerte Jens Bjørneboe til å skrive teaterstykket om
anarkistpioneren Røde Emma (Goldman). Deler av forestillingen var bygd over
Bjørneboes manus.
I september i år setter Grusomhetens Teater opp stykket, med den originale teksten.
Teatret skriver:
Stykket tar for seg Emma Goldman og den anarkistiske bevegelsen i USA på 1890 tallet. Det
belyser en viktig periode av oppbyggingen av det kapitalistiske og
imperialistiske Amerika. Som i flere av Jens Bjørneboes verk vises her til
enkeltpersoners mot til å utfordre et undertrykkende maktapparat.
Emma Goldman ble overvåket, arrestert, trakassert og satt i fengsel for sine taler og sitt
politiske engasjement; som manifesterte seg blant annet ved organisering av
streiker, arbeid for kvinners rett til prevensjon og hennes motstand mot det
industrielle massemordet 1 verdenskrig i realiteten var. Dette ga henne
tilknytning til Freedom of Speech bevegelsen i USA hvor hun etter hvert inntok
en svært viktig rolle. Hun ble et offisielt mål for aksjoner rettet mot det
frie ord satt i scene av amerikanske myndigheter, arrestert mer enn 40 ganger
for taler holdt, for taler hun skulle holde eller «bare» fordi hun var Emma
Goldman.
Bjørneboe var som dramatiker inspirert av Bertolt Brecht, og «Røde Emma» har
klare referanser til et teateruttrykk i den retning. Stykkets stadig skiftende
karakter med ulike budskap og gjøremål kan inspirere til en slags effektiv
komisk musikalitet eller rytme man eksempelvis opplever i Marx Brothers filmer
fra 1920-30 tallet. Kanskje er det her foreliggende prosjekt kommer i kontakt
med Antonin Artaud hvis begeistring for de amerikanske komedieskuespillernes
anarkistiske formuttrykk førte til et eget kapittel i hans manifest for
Grusomhetens Teater.
Spillet beveger seg gjennom Bjørneboes mylder av tablåer, av hentydninger og
assosiasjoner. Brått stanser det hele, midt i en dialog mellom hovedpersonen og
hennes kamerat Alexander Berkman. Forfatteren var utslitt og rakk aldri å
ferdigstille sitt stort anlagte verk.
Kulturrådet har innvilget Grusomhetens Teater produksjonsstøtte til iscenesettelse av «Jegeren Gracchus» etter Franz Kafka med premiere i 2022 i Tokyo, Japan. Prosjektet er et
samarbeid med det japanske marionett-kompaniet ISSHI-ZA fra Tokyo. Med basis i
klassiske marionett-teknikker har teatrets leder Isshi Youki (f.1948) siden
1972 skapt et moderne uttrykk, og ofte igangsettes prosjekter med kompanier
over landegrensene.
Begge kompaniene henter inspirasjon fra den franske teatereformator Antonin Artaud. ISSHI-ZA laget for et par år siden en forestilling om Artaud som pasient på asylet Rodez.
Prøver foregår i Norge og Japan i regi av Lars Øyno, som også har skrevet manus og co-regi av Isshi Youki. Etter premieren i Tokyo kommer de tilbake til Oslo for 11 forestillinger på
Grusomhetens Teater i april 2022.
Gjennom noen få hektiske år, og en geriljabooking på kanten av det forsvarlige, har Kafé Hærverk markert seg som ett av de viktigste musikkstedene i Oslo. Nå rammes de også av de fatale innskrenkningene som følger smittevernreglene. Det er mange små steder som nå roper om hjelp. Kafé Hærverk har ventet i det lengste, men den som venter… Nå stiller en haug artister opp for dette stedet. Ikke bare kan du hjelpe, du får også noe igjen for det, umiddelbart! Kaféen skriver, under tittelen
Being for the Benefit of Kafé Hærverk!
«I ti måneder nå har Kafé Hærverk vært underlagt COVID-19-relaterte
reguleringer som har gjort det umulig for oss å drive slik våre
intensjoner var. Vel så frustrerende som de økonomiske utfordringene har
det vært å ikke få lov til å gjøre det vi føler vi er gode på og har
elsket å drive med de siste årene; å booke artister og
tilrettelegge for fine opplevelser på Kafé Hærverk. Ideen om en samling
musikk med artister som på en eller annen måte har tilknytning til Kafé
Hærverk eller Hærverk Industrier kom rett før jul, og på få uker har vi
fått inn en mengde bidrag. Vi er rett og slett overveldet og i all
ydmykhet stolte over å kunne tilby denne samlingen av unik musikk. Ingen
av sporene er tidligere utgitt, og de representerer på en god måte
spennvidden og kvaliteten på hva som har skjedd på Kafé Hærverk de siste
årene. Mange takk til alle bidragsytere. 64 låter, ca. 8 timer musikk.»
Albumet kan kjøpes Herfra
Ledig fra 1. februar:
Rom i 4. etasje (rom 1407 A)
10 kvm
Månedsleie: 846 ,- inkl. strøm.
Rommet er rektangulært og har et vindu som peker ut mot Hausmannsgate.
Last ned søknadsskjema her
Fyll ut og mail det til: husro@hausmania.org
Søknadsfrist: 30. januar
Velkommen!
Foto: Åse Karlsen
Grøntgruppa på Hausmania hadde stor suksess med sitt utplantingsarrangement i Elvebakken forrige helg, flere medlemmer og andre interesserte enn noen gang tidligere tok del i plantedugnaden og
etterfesten. Foran det neste arrangementet kommende lørdag har Grøntgruppa engasjert flere band, deriblant Lazy Sodz og Angstsemblet, til å bidra med live musikk fra Hausmanias storscene utover ettermiddag og kveld. Lørdag kveld blir det også minnemarkering og gravøl for vår
gode venn Jacek Slebodzinski, som døde i vinter. Gravølet avholdes hos motorsykkelklubben kl 19.
Arrangementet er åpent for påmeldte inntil de begrensninger som smittevernsreglene tilsier. Deltakere på plantedugnaden og Jaceks minnestund vil ha prioritet.
Plantedugnaden starter kl 13, og vi fortsetter på samme vis som forrige helg. Det er
ikke for sent å grave et hull og så noen frø. Bring gjerne med overskuddsplanter fra egen hage eller oppal, hvis dere har. Alt er av interesse, og det er nok av plass i skråninga.
Torggata Blad markerer utgivelsen av nr 1, 2020 mandag 8. juni
med en spesiell seanse i redaksjonslokalet på Hausmania, strømmet live
på facebook.
Programlederne for kvelden er de kjente mediatrynene Harald Lange og Marit Brovig.
I løpet av sendingen skal de gå gjennom og kommentere innholdet fra perm
til perm, og også prøve ut «Nav-spillet» som redaksjonen har laget
spesielt til dette nummeret.
Les mer i Torggata blad her.
Følg streamen på Facebook mandag 8 juni fra kl 19 her.
Foto: Åse Karlsen
Lørdag 30. mai arrangerte grøntgruppa på Hausmania geriljaplanting i skråningen mellom Vega
scene, Elvebakken skole og Hausmania. - Ta med frø og planter, arbeidshansker og hagespader, var budskapet. En del store og noen små troppet opp og spredde seg utover skråningen - og bakgården - under ledelse av den grønnfingra hausmanitten Åse Karlsen. Det hele som et ledd i den internasjonale kampanjen PORCH PLACEMAKING, et nettverk av selvorganiserte prosjekter rundt om i verden. «While we’re physically distant, we can be socially connected. Porch placemaking is about taking action and bringing people together (from a safe distance) with simple activities on balconies, in front yards,
driveways and porches», erklærer initiativet. Det hele ble akkompagnert av Jah Tea og Froyaone i Dub club.
13/6 ble evenementet gjentatt. Lazy Sodz og Angstsemblet bidro med live musikk fra Hausmanias
storscene utover ettermiddag og kveld. Det var også
minnemarkering og gravøl hos MC-klubben for vår gode venn Jacek Slebodzinski, som døde i vinter.
- Litt av jobben min blir å være hands off, sier Nora Fiona Eriksen, som nylig overtok ansvaret for Flerbrukshallen på Hausmania.
Aktiviteten i flerbrukshallen på Hausmania har, under Morten
Minothi Kristiansens ledelse, økt kraftig de siste par åra. Kristiansen er imidlertid sjukmeldt og har overlatt ansvaret til Nora Fiona Eriksen inntil en ny fast arrangementsansvarlig er på plass. Vi møter henne en formiddag i hallen, like før
korona-unntakstilstanden for alvor ble erklært.
– Morten har gjennom flere år vært en god venn og
samarbeidspartner. Vi har drevet støyfestivaler og arrangementer sammen. Han er
en enorm ressurs, et ja-menneske som jeg har stor respekt for, sier hun.
Nora Fiona kommer altså selv fra støymiljøet og har stått
Hausmania nært lenge: - Ja, etter noen års fartstid i Oslo undergrunn har det
vært umulig å unngå Hausmania. Jeg både kjenner folk som har studio og har selv
spilt flere konserter her. Jeg har alltid hatt et hjerte for stedet.
Alternative uttrykk
Det begynte, som det ofte gjør, med punken.
- Jeg begynte å spille bass i et punkband i ung alder, noe
som ledet meg videre til ulike alternative uttrykk. Jeg har vært i veldig mange
rare, smale miljøer. De siste tre åra har jeg bodd på et retreatsenter på
Ilseng utenfor Hamar hvor jeg i tillegg til utgangspunktet som lyd/grafisk
produsent, jobbet med utvikling og markedsføring av senterets digitale
plattform. Det var like krevende som det var inspirerende, og jeg forventer å
møte noe av den samme intensitteten her på Hausmania. Jeg lever liksom i et
spenn mellom punkrock og tantra. Støyen tiltrakk meg fordi det var så absurd.
Det er befriende å møte et så ærlig uttrykk. Men jeg skjønner at det ikke bare
er å stupe inn i det. Hvis du står på en støykonsert og har den minste
motstand, så er du sjanseløs. Det speiler min holdning til livet, et ønske om å
kunne stå der og ta imot intensiteten livet byr på uten å tenke Æsj. Så det ble
støy. Jeg har ikke vært så aktiv med det de siste åra på grunn av dette
retreatsenteret. Men det blir nok uansett det som følger meg i graven.
Hvordan nærmer du deg Flerbrukshallen?
- Det blir todelt. Litt av jobben blir å være hands off, prøve
å ha et overblikk, ha ører overalt, prøve å nøste det sammen til essensen av
dette spindelvevet av tanker og meninger og ønsker som er husets sjel. Den
andre siden av det er at det er umulig å være helt objektiv. Det som tenner meg
er ting som er litt off, som har et element av råskap, noe ved mennesket som er
litt upolert, uten at det betyr destruktiv. Jeg har også et ønske om at det
skal være en god blanding, ikke bare av klubb og natt, men at vi også kan rette
oss mer mot for eksempel foredrag på dagtid, og alt fra eventyrstunder til
filmvisninger. Hausmania er jo et hus som byr på et utrolig stort mangfold.
Overskriften, den altoverskyggende verdien, er dermed åpenhet. Det er farlig å
låse programmet til en bestemt profil. Vi må ikke glemme at det er et
tverrfaglig hus vi befinner oss i.
Ta kontakt!
Hvordan er interessen for stedet utenfra?
- Det er tydelig at stedet allerede er blitt godt kjent.
Det kommer mange henvendelser om ulike arrangementer. Utstillinger er nok det
eneste som kan være problematisk i dette rommet, fordi det er så bredspektret
aktivitet. Men alt fra sirkus, installasjoner og slippfester til workshops,
foredrag og møter er hjertelig velkomment.
Hun er opptatt av å ha tett kontakt med brukerne av
Hausmania og har en klar oppfordring:
- Kontakt meg gjerne, hvis du har ideer og lyst til å gjøre noe, her:
arrangement@hausmania.org
