- ‘Alternativ’ handler om ærlighet og genuinitet fremfor noe annet

Det er en ny alternativ konsertserie i byen, nemlig ‘Morf’. Vi snakket med folka bak den soniske nyvinningen.

Tekst: Eli Tenga Foto: Morf

Det har bevegd seg mye i grobunnen for tverrsnittet mellom samtidsmusikk, støy og avantgarde popmusikk de siste årene. Men stedene der de unge fremadstormende artistene som står bak, kan teste ut ideer foran publikum og møte likesinnede, er ikke alltid så lett å finne. I søken etter å etablere en lavterskel arena og møteplass for alternativ musikk, har konsertserien ‘Morf’ oppstått. Den har for tiden funnet plass hos Boksen og går mot sin tredje iterasjon 13. juni. 

Vi tok et intervju med pådriverne bak konsertserien å snakket om hvor ideen kom fra, fra alternativ musikk betyr og hvordan man bygger ned grensen mellom lyd og musikk:

Hallais! Så - dere har startet opp en konsertserie. Hvor kom ideen fra og hvordan gikk det fra idé til virkelighet?

- Det er litt morsomt, Live og Signe hadde idéen om konsertserien samtidig som Aksel. Det var først da de spurte om Aksel ville spille på Morf vol1 at de begynte å jobbe sammen alle tre mot vol2. Idéen vokste ut fra et ønske om å lage et sted der vi kan spille ting vi jobber med litt oftere for et publikum, og et inntrykk av at vi var flere som ønsket det samme. 

Hva er tanken bak navnet ‘Morf’?

- Navnet klinger bra, er kort, og lett å huske. Skal man ilegge det noe betydning kan man trekke en parallell mellom å morfe noe, altså gi det en form, og å manipulere lyd. Mye av musikken i konsertserien er jo manipulert og formgitt lyd. Det er flere, kortere opptredener i løpet av kvelden, så man kan også se på det som at opptredene liksom smelter litt i hverandre, og morfer sammen til én enhet.

Foto: Hans Danielsen Øgrim

Morf omtales også som en møteplass. Er det slik at dere følte det ikke var en klar møteplass for både utøvere og andre interessert i feltet for ‘alternativ lyd og musikk’?

- Det er noen møteplasser for elektronisk samtidsmusikk, støy og avantgarde popmusikk, men vår følelse er at de ofte er forbeholdt de store kunstinstitusjonene hvor de færreste får muligheten til å fremføre. Målet med Morf er å kunne legge til rette for de som vil teste ut ting eller videreutvikle noe de jobber med, foran et publikum. Et annet aspekt er at vi ville skape en arena der man kan møte andre, bli kjent med folk og kanskje bli inspirert og inspirere hverandre. Man blir mye sittende inne med egen musikk og nye idéer, og det er ofte en lang vei før man får spilt nye prosjekter live. Morf er et forsøk på å endre det.

Hva betyr det å være ‘alternativ’ i musikkindustrien i 2025? Betyr det noe stedsspesifikt i Norge eller/og i Oslo?

 - Vi tenker at det å være ‘alternativ’ handler om å tenke på ærlighet og genuinitet fremfor noe annet i musikken. Man er ærlig i det man selv vil lage, og føler ikke på presset om å tilpasse seg etter hva som er populært, trendy eller riktig. Man tenker kun på å utfolde seg med musikk. Være tilstede i det man gjør og ikke la seg påvirke av ytre, ikke-musikalske faktorer.

Hvor går linja mellom lyd og musikk? Fremførernes intensjon eller lytteren/den beskuendes erfaring? 

- Vi mener vel at det her ikke er noe fasit, men at vi ofte kan høre forskjellige ting i de samme lyduttrykkene. Noen hører musikk overalt, mens andre hører det kanskje aldri. All lyd har potensialet til å oppleves som musikk. 

Field recordings, for eksempel, er ikke nødvendigvis musikk i seg selv. Men blir det satt i kontekst av annen lyd kan det få en musikalsk kontekst. Det blir som å lage et kunstverk av avisutklipp. Avisen er i utgangspunktet kun ment for å formidle informasjon, men om nøye utvalgte utklipp fra aviser blir satt på et lerret får det en estetisk egenart.

Det er også interessant å snakke om lytterens erfaring. For noen typer musikk er ment som kun det, erfaring. Eller opplevelse. Når man fjerner det man kan gjenkjenne fra “vanlig” musikk blir lytteren nødt til å lage sine egne erfaringer i møte med musikken.

Kan dere snakke litt om deres musikalske bakgrunn? Er dere musikere selv eller jobbet innenfor musikk?

- Vi (Aksel, Live og Signe) møttes på etterutdanningsfaget “Live Electronics” på Norges musikkhøgskole. Der merket vi mange felles interesser rundt nyere avant garde pop, improvisasjon med elektronisk musikk og lavmælte konserter. Vi arrangerte et fåtall konserter med resten av klassen vår og det ga så mersmak at vi tok med oss Leah i teamet for å starte en serie med konserter i byen. 

Hver for oss er vi musikere, og er med i prosjekter som Signe Dø, Von August og Aksel Rønning Trio, men gjennom Morf er vi også konsertarrangører. Det er veldig deilig å være på denne siden av konsertene og å gjøre noe kun for kulturen. Leah jobber også med musikk, men kun bak kulissene - og er involvert i både Signe og Live sine musikkprosjekter som manager/booker. Hun jobbet for øvrig tidligere på Hausmania, og ble godt kjent med Boksen gjennom miljøet.

Foto: Hans Danielsen Øgrim

Hva er deres første minner med musikk? Hvilke album/artister knyttet dere for alvor til mediet?

- Alle i Morf kommer fra familier der musikk har vært tilstede hele oppveksten, og det har vært tilgang på instrumenter i oppveksten. Da blir det litt vanskelig å velge ut sine første minner med musikk. Vi har nok alle en sterk følelse av å være hjemme i musikken, at det er en uunngåelig del av livet. 

Det er vanskelig å knytte ett album til musikken som faller innunder Morf-paraplyen, hvis man skal velge fra tidlige musikk-minner. Men her er et utvalg vi liker veldig godt og som har inspirert oss. Ett fra vår tidlige alder, og ett fra våre “eldre” år:

Aksels skjellsettende album som på alvor satte i gang jazz-interessen var John Coltrane - Blue Trane. Topp én album i senere tid: Sam Gendel - Fresh Bread

Et album som Live hørte mye på i en tidlig tid er Susanne Sundfør sitt The Brothel. I dag er veldig veldig vanskelig å velge, MEN et tilbakevendende album er The Moon and the Melodies av Cocteau Twins og Harold Budd. Det er vakkert, drømmende, og melankolsk. 

Leah - Ganske umulig å svare kort på, fortjener hvert fall én spilleliste… Men to album jeg fikk skikkelig under huden i tidlig tenårene er ‘The Wall’ av Pink Floyd og ‘OK Computer’ av Radiohead. Hjalp meg å prosessere mye indre greier og lærte meg å lytte til musikk på en ny måte. Et dritbra album jeg fant / som fant meg i fjor, helt out of the blue: ‘Ohms’ - Trees Speak. 

Signe synes og dette er et veldig vanskelig spørsmål, men lander på at Adrianne Lenker sin Hours Were the Birds gjorde noe med henne. Et fra nyere tid må bli italienske Caterina Barbieri sin Spirit Exit fra 2022. Det er hypnotisk og utenomjordisk og alt som er bra! 

Morf foregår på Boksen. Hva lå bak valget av Boksen? Hva er det Boksen har som gjør det annerledes i forhold til andre steder?

- Boksen er en plattform med en uredd tilnærming til konserter og uttrykk, på lik linje med det vi ønsker at konseptet skal være. Her er det meste “lov” og du har mulighet til å teste ut ting ganske ufiltrert (også uten å gå i finansiell ruin). 

Folka bak er ildsjeler med lang fartstid innen musikk og eksperimentering med lyd, og som tilrettelegger for at konsepter som vårt får mulighet til å testes ut i praksis og blomstre. Det er gull verdt og sjelden vare i byen.

Boksen i seg selv oppleves som et eget vakuum –det som skjer i øyeblikket er det eneste som eksisterer. Du kommer som du er, og deler dette nære øyeblikket hvor du bare er *tilstede* og omverdenen utenfor veggene fordufter.

(Fremover vil vi teste ‘Morf’ på andre scener også, i tråd med selve konseptet - noe som er i konstant endring og tar ny form) 

Neste Morf er 13. Juni på Boksen. Følg med på Morf her