Etter to uker med innsamling har huset tjent inn 150.000, bare på spleisen og kunstauksjonen. I tillegg kommer inntektene fra støttekonsertene på Hausmania og Blitz. Vi går inn i førjulsstria med mobilisering og initiativ i samme spor.
Tekst: Eli Tenga
Det er ikke til å stikke under en stol at hele mobiliseringsaksjonen rundt huset er meget tidsbeklemt. Vi er i et kappløp mot tiden og får en noe “ufrivillig” pause…For nå som det går mot årets ende er man fullt underrettet med at julen, nyttår og den etterfølgende felles-dvalen på tidlig nyår, blir en periode der man ikke får stelt i stand arrangement som kan hjelpe på ståa. Dermed er denne perioden vi trer inn i nå, i hele ordets betydning en faktisk førjulsstri - en strevsom dugnad før vi her på huset får satt en fot i bakken, samlet oss og pustet juleferie - før vi fortsetter streben mot overlevelse på nyåret.
Slik er statusen nå: omlag to uker etter at mobiliseringen rundt Hausmania startet har man klart å samle inn over 150.000 kroner på spleisen. Huset i sin allmennhet stiller seg først og fremst takknemlig til den støtten offentligheten viser og kulturmiljøet bedriver - det gir både mersmak og motivasjon for en kamp som er langt fra ferdig.
Forrige uke ble det avholdt to konserter på huset, som en del av ‘Hausmania Brenner’ serien. Torsdagens plakat ble toppet av De Press, som avsluttet kvelden med et intenst sett for full sal. Blitz holdt også en lukrativ støttekonsert på lørdag med blant annet Gatas parlament.
Slike arrangementer blir det flere av denne uken. Det blir to konserter til i ‘Hausmania Brenner’ serien: på fredag stiller Dromedar og Onklp og på lørdag er det en SkankinOslo takeover. Lørdag holder også Boksen sin første støttekonsert og uken avsluttes med et julemarked på søndag. Kunstauksjonen pågår som vanlig.
Med andre ord blir det en full uke med konsert, arrangement og marked der en kan støtte Hausmania gjennom å oppleve kulturvirksomhet av god og mangfoldig kvalitet. Hjelp oss å smi mens jernet er varmt!
Et av bidragene i den første av ‘Hausmania Brenner’ konsert-serien, Chris Erichsen, snakker om Hausmania som et hjem utenfor hjemmet og om sitt kunstnerskap.
Tekst: Eli Tenga
Under den pågående mobiliseringen med samlenavnet ‘Hausmania Brenner’, var det mang en Hausmanitt som delte litt av sin personlige relasjon til huset. Spesielt Chris Erichsen (artist og redaksjonsmedlem her på huset) sitt innlegg på sin Facebook vegg sto ut. Her er et lite utdrag:
- Da jeg for 7 år siden kom inn på Hausmania var det ikke «som å komme hjem». Jeg kom hjem! Verdien av at det finnes et sånt sted gikk for alvor opp for meg, på flere måter: Det handler om å sørge for at den byen vi bor i skal være noe annet og mer enn bare en arena for næringsutvikling, hippe kaféer, mikrobryggerier og bygging av dyre boliger. Det handler om å skape og vedlikeholde levende alternativer, her og nå. Steder som prøver ut andre måter å gjøre ting på, i en tid der det snart ikke lenger finnes steder i bykjernen der kunstnere har råd til å være.
Videre rørte han ved hva huset betyr for byen rent arkitektonisk:
- Midt i storbyen Oslo finnes det et sånt sted - som gjør byen til et bedre sted å være i. Huset ligger der, med sin særegne estetikk, sin unike kombinasjon av noe hemmelig og noe åpent og vitner om en annen måte å gjøre ting på.
I anledning hans fremførelse på kveldens konsert på Hausmania, den første i en serie på fire konserter, så tok vi en prat med Chris der han utbroderte sine tanker om Hausmania og sitt kunstnerskap:
Du omtaler Hausmania som et hjem. For mange utenforstående ser kanskje stedet ut som det stikk motsatte. Kan du utdype litt hvordan møtet med Hausmania og din tid her har vernet om deg som person og ditt kunstnerskap?
- Da jeg flytta inn i 2017 var det, som jeg skrev på Facebook, ikke «som å komme hjem», jeg kom hjem! Stedet representerte, på sitt litt slitne, smått forfalne sett, det jeg selv kommer fra og hadde savna i så mange år. Jeg har i flere omganger sittet på små cellekontorer i ulike sektorer av statsbyråkratiet og vært døden nær. Så åpna det seg opp, jeg kom inn i scenekunstfeltet og da jeg landa på Hausmania kunne jeg endelig senke skuldra. At det var en del gretne halvgamle sulliker her som gikk rundt og kjefta på hverandre var vel nesten som det skulle være, men selvsagt ikke bærekraftig i lengden, som man sier. Heldigvis har den krisa vi står oppe i virka forløsende på det potensialet som bor i huset. Det er befriende å oppleve på nært hold de mange unge folka, som ikke er tynget av husets historie og de mange motsetningene som har bygget seg opp over åra, nå tar tak og handler.
Men for å svare på spørsmålet ditt: Jeg tror at en av inngangsbillettene mine til å få studio på Hausmania var at jeg, i samarbeid med Grenland Friteater, var i gang med et stort teaterprosjekt som var basert på historien om den avdøde anarkisten og Hausmania-veteranen Henning Dahl. Våren 2019 satte vi Cirkus Verdensteater opp i Flerbrukshallen. Vi integrerte den i en mangfoldig happening over ei hel uke, med forestillinger, utstilling, samtaler og en stor avslutningskonsert med en vakker forsoning mellom gamle fiender. Det var en erfaring som i sum bekrefta for meg at her hører jeg hjemme.
Om Hausmania er ditt hjem, er vel Hausmanittene din familie…Kan du forklare litt hvordan det er å relatere og bruke samme arealet som så mange sterke og mangfoldige karakterer?
- For meg har det å være på Hausmania daglig virket forløsende. Nå er jo ikke jeg typen som sitter i bakgården og sosialiserer så mye, jeg jobber hardt og er mye i min egen boble der oppe i fjerde etasje. Der kan jeg surre rundt på gutterommet, fordype meg hemningsløst i det jeg jobber med og når jeg trenger å lufte meg kan jeg ta en tur rundt i huset og hilse på folk og utveksle erfaringer, og jeg vet jo aldri hvem jeg støter på i storfamilien!
Har du noen spesifikke historier/anekdoter som du føler summerer litt opp hva Hausmania er for deg?
- Noen av dem har jeg vel allerede vært innom. Men jeg blir faktisk rørt av den optimismen, kreativiteten og handlekraften som har blitt forløst i det siste. Det kom ikke minst til syne på allmøtet i går da folk som jeg ikke hadde sett før krise-bjellene begynte å ringe, plutselig sto fram med kraft og ansvarlighet og fortalte om planene for å redde økonomien. Det oste av en vi-gir-oss-ikke mentalitet som forteller alt om hva som bor i dette stedet.
Undertegnede møtte deg for første gang gjennom (uten å vite det), lydene til The Aller Værste! og den legendariske skiva “Materialtretthet” (1980) - du er en vaskeekte rockeveteran! Den motkulturen/DIY kulturen dere sto for - finnes den her på huset?
- Ja! På allmøtet i går snubla folk nærmest over hverandre med ideer. Og det som er satt i gang med kunstauksjon på Instagram, spleis, julemarked og en stripe med støttekonserter er vel bevis nok på det.
Du skal spille på konserten onsdag kveld - kan du fortelle litt om hva ditt nåværende musikalske prosjekt går ut på?
- Det er et lettreist opplegg, med meg, min Fender Telecaster og en laptop med backtracks. Det ble til under pandemien, da vi jo alle sammen var isolerte. Billedkunstneren Inghild Karlsen spurte meg om jeg ville spille på åpninga av en stor retrospektiv utstilling hun skulle ha på Bomuldsfabriken kunsthall i Arendal under en glipe i pandemien høsten 2021. Når Inghild spør om noe sier jeg alltid ja, men etterhvert fikk jeg litt kalde føtter ved tanke på å skulle stå der og lire av meg en masse gamle sanger om igjen, på samme gamle måten. Så da begynte jeg å leke meg med andre instrumenter og samples. Jeg spilte alt inn og reiste til Arendal med gitaren min og mac´en. Det funka overraskende bra, så nå er jeg blitt et oneman-band på mine gamle dager! Som gammel bandmann er jeg jo genuint glad i å spille med folk, men i dette tilfellet vil det kreve både plass, organisering, en masse tid og krefter og ikke minst musikalske kompromisser som jeg ikke har tid og tålmodighet til lenger. Musikalsk er dette på mange måter litt sånn back to basics hvor jeg tyr til mye av den samme verktøykassa som jeg er oppvokst med i The Aller Værste! Det er både nyskrevne låter og et par nye versjoner av gamle låter, «et mørkt og energisk bilde av tida vi lever i, i spennet mellom skjørt klokkespill og apokalyptiske gitarkaskader», som det står i presseskrivet. Jeg var på en liten turné i våres og et resultat av det ble at jeg nå jobber med å sluttføre arbeidet med et album som kommer ut i mai, på Apollon Records!
Dørene åpner 19, konserten starter 20 og utenom Erichsen så spiller også Blitzkrieg Boppers, The Fects, The Stookers og Wild Man Riddim.
Det norske-britiske bandet ism ikledde flerbrukshallen i et bryllup med et rockete soundtrack fra Brighton. Vi tok en prat med vokalisten Tyra.
Tekst: Eli Tenga Foto: ism
En skinnende 80-talls brud sto for et par uker siden som frontkvinne i flerbrukshallen og leverte en solid konsert med et solid band. Det var vokalisten Tyra fra bandet ism som etter support fra Drakånis serverte nærhet, nerve, kraft og lidenskap. Vi tok en prat med henne om denne norsk-britiske gruppa fra Brighton (!).
Fortell litt om deres historie. Hvordan ble ism skapt?
- Det er et godt spørsmål! Jeg, Tyra, fra Oslo, flyttet til Brighton for å studere musikk på BIMM University. Jeg har alltid drømt om å spille i band, men aldri funnet folka mine i Oslo som deler samme musikalske interesse som meg. Etter en stund på BIMM uten å ha møtt mange likesinnede tok jeg kontakt med en av lærerne mine. Han anbefalte meg å ta kontakt med Sophie, bassisten vår, og ga meg nummeret hennes. Jeg sendte henne en melding og møtte henne til en kaffe uken etter. Vi fant ut at vi hadde flere band og artister som vi begge likte, for eksempel Nothing But Thieves, og avtalte at det hadde vært gøy å finne flere bandmedlemmer sammen. Universitetet vårt har en slags nettside/sosialt medium som heter BIMM Connect (litt som Twitter, eller nå X) der man kan skrive innlegg på en slags vegg og få svar fra andre. Vi lagde en post der vi skrev at vi ville starte et band i alternativ rock/melodisk rock sjanger og fikk svar fra Matt (gitaristen vår) og Ben (trommisen). De var de eneste som svarte, men viste seg å være helt perfekt! Vi møttes alle til en kaffe, hadde en prøve-øving, og fant ut at dette funker fett!
Dere er basert ved den britiske kysten, i Brighton. Hvordan ble dette basen til et norskt rockeband?
- Det er faktisk et godt spørsmål. De andre medlemmene i bandet er fra ulike steder i Storbritannia, men jeg er fra Oslo. Jeg tror vi alle har hørt om universitetet vi studerer på fordi mange av artistene og bandene vi har hørt på har studert der. For meg hvertfall, var band som Fontanies D. C. og The Murder Capital (som studerte på BIMM i Dublin) og spesielt Yonaka (som studerte på samme campus som meg) grunnen til at jeg hørte om BIMM for første gang. Jeg hadde skolen litt i bakhodet i flere år, men tenkte ikke særlig over det, og spesielt ikke Brighton som by, da jeg visste veldig lite om den. Sommeren 2022 så var jeg på Roskilde festivalen sammen med noen venner og dro på en av dags-konsertene for å se artisten CMAT, som jeg hadde sett veldig frem til. Det var veldig få mennesker der, og konserten var på en liten slags låve-scene der folk satt og lå på gresset rundt om kring. Jeg hadde det supergøy med vennene mine og danset og sang til sangene, da jeg virkelig liker CMAT og hadde hørt på musikken hennes i forveien. Etter konserten kom hun ut igjen på scenen for å rigge ned og jeg gikk bort for å takke henne for konserten. Hun sa takk, ga meg setlisten, og vi begynte å falle i snakk. Hun nevnte blant annet at bandet hennes, og henne selv, er basert i Brighton og at hun deler band med Declan McKenna. Hun roste Brighton som en by opp i skyene og fortalte om hvor godt miljø det er der: hvor ungt og kunstnerisk, lite, men samtidig nærme store London byen er. Jeg ble da minnet på BIMM og Brighton, og hva jeg hadde hørt om det tidligere, og søkte meg inn til året etter.
Som oftest har dere tema til hver konsert. Hva er tanken bak det å kuratere hver konsert sin tematikk?
- Jeg tror vi har basert oss veldig rundt konseptet “ism”, altså navnet vårt. Tanken var at ism i seg selv kan være hva som helst, men med en gang du putter det bak et annet ord, så blir det en greie. For eksempel feminism og optimism. ism i seg selv er derfor bare “en greie”. Du kan velge selv hva du vil at det skal være. Derfor endrer vi tema hver konsert, for hva vi er, endrer seg hele tiden. Og hva ism er, er opp til den som kommer og ser oss. I tillegg har jeg alltid hatt kjærlighet for utkledning (kler meg ut til enhver mulig anledning, noen ganger bare for å spise middag) og elsker alt dramatisk og konseptuelt. Har siden jeg var kanskje 12 år drømt om å lage et konsept album, og tenkt at «hvorfor har folk sluttet å være dramatiske??» og «hvor er konseptene blitt av?». Det er jo også klart at vi tenkte det var gøy med ulikt tema hver konsert fordi det gjør hver konsert spesiell og skaper et slags «kult» konsept, der de som følger oss kler seg ut de også, og vil komme på flere konserter.
Hva var tema for kvelden deres på Hausmania?
- På Hausmania var temaet vårt bryllup! Men rett før vi startet konserten annonserte Matt at bryllupet var avlyst! (På liksom) Så tragisk! Så dramatisk!
Hvordan var det for dere å fremføre på Hausmania?
- Det var helt ærlig en drøm i oppfyllelse. Vi har lenge planlagt å komme til Norge, og snakket om, og planlagt, å spille på Hausmania i over et halvt år. Det var en veldig spesiell opplevelse å spille der. Lyden, og lydteknikeren Bjørn, var magisk! Det var intimt, for vi sto på samme plan som publikum, men samtidig også veldig oversiktlig og stort å spille i lokalet. Rommet føles veldig rustikt og punk, men også veldig profesjonelt. Veldig personlig, samtidig som det er et stort lokale med plass til en del folk. Kunne gå rundt midt i rommet og bevege oss, møte publikum, som vi elsker! Hausmania passet oss som et band veldig godt!
Hadde dere fra før eller etter konserten gjort dere opp noe tanker om dette litt finurlige bygget ved elva i Oslo?
- Jeg, Tyra, har selv vært på Hausmania i mange anledninger og opplevd masse kul kultur, som humor show, teater, konserter og hatt øvinger med Vega Ung Teater der tidligere. Bandet hadde sin aller første tur til Norge for denne konserten, og fikk opplevd Hausmania for første gang! De synes det var et veldig kult sted, og vi synes alle at det Hausmania gjør, og den møteplassen som blir skapt, er beundringsverdig og veldig veldig viktig. Det er et kult bygg i et kult og kunstnerisk område. Vi er veldig takknemlige for at vi fikk muligheten til å spille der!
En skive dere hører på for øyeblikket?
- Vi har alle hørt litt på den nye ep-en til ULD, Fra en annen virkelighet, som er helt nydelig!
Men her er én fra hver:
Tyra: Jazz på svenska av Jan Johansson. Dette albumet er veldig nostalgisk for meg fordi mamma pleide å spille det når vi var på hytta og hun ville høre på noe rolig. Den føles varm og god, og veldig som høst for meg. Nesten litt jule-vibes?
Matt: Weather The Storm av Skylark & The Scorpion. En artist med veldig få lyttere, men albumet er et veldig nydelig, obskurt og høst-aktig album.
Sophie: Hatful of Hollow av The Smiths. Jeg elsker Andy Rourke sine bass melodier og The Smiths får meg alltid i et høstlig/vinterlig humør!
Ben: Ocean Rain av Echo And The Bunnymen
Kulturlivet mobiliserer for Hausmania og arrangerer en rekke tiltak for å bekjempe husets økonomiske problemer
Tekst: Eli Tenga
Det er noe som skjer her i byen, som er vondt å være vitne til - et sakte men bastant skifte av grovheten til tråden som syr kulturens tekstur: råheten byttes mot det plettfrie, det skarpe viskes vekk til det runde. Det skilles, poleres og finslipes - uten tiltro til den alternative energi og uten troverdigheten til den uavhengige kilde.
Det rakner rundt oss mens de siste glørne av motkultur stampes til aske og asken fordeles til intet. Nå står Kulturhuset Hausmania for tur…men det skal ikke gis slipp på uten kamp - så la dette gå som et varsel til tilhengere av den frie kunsten!
Hausmania har fra å være en arena med flere scener selv til å huse fundamentale aktører for bybildet - som blant annet Kafé Hærverk, Boksen, Podium, Praxis Oslo og Grusomhetens Teater - vært en bærebjelke som opprettholder hovedstadens brodd i et ellers mer og mer sløvende skaft.
Ikke minst huser Haus et visst historisk sus og permanent tilstedeværelse - for det som synes å være et fy-ord i dagens samfunn: gjenferdet av den nær svunnede motkulturen og dens fantom av en fetter - undergrunnen.
Haus huser over 50 kunstnere fra det visuelle feltet, scenekunst og dans og like mange hvis ikke fler musikere. I motsetning til Oslo kommunes atelierer som er midlertidige, gir atelierene på Hausmania kontinuitet for kunstnere, samt muligheten til å ta del i et kryssdisiplinært og kreativt økosystem. Hausmania satser på unge kunstnere og musikere. Det er her mange har hatt sine første ordentlige atelierer, studioer, utstillinger og konserter.
Hausmania er det bankende hjertet til Hauskvartalet - en ikonisk del av sentrum. Hele kvartalet er en organisme. En organisme som står som representant for en sterk kulturtradisjon i vår by. En arkitektonisk perle som i godt over tjue år har stått som en bastion for det virkelig frie uttrykk - gjennom å legge tilrette for spiringen av den uavhengige kunst som en sårt trengt grobunn i et døende landskap.
Denne grobunnen har nå gått tørr - bladene (kunstnernes og deres kår) visner og trenger din hjelp…
Hva har skjedd?
Kulturhuset er truet med konkurs og må samle inn 600 000 kr for å klare seg over nyttår. Dette skyldes kraftig økning i strømpriser og kommunale utgifter, samt økonomisk etterslep fra pandemien. Dette vil i så fall sette krok på døren for drift av huset og alle kunstnere, musikere og andre som holder til her.
For å samle inn penger til utgiftene og skape synlighet rundt all kunsten som skapes på huset holder husets kunstnere kunstauksjon på instagram fra 22 november til 15 desember. Det blir også avholdt fire støttekonserter på huset; 4.desember, 5.desember, 13.desember & 14.desember. Boksen supplerer den siste konserten 14. desember med et helt eget skreddersydd program. Ytterligere vil Blitz avholde en støttekonsert lørdag 7.desember. Det mobiliseres!
Alle innsamlede midler går direkte til å dekke utgifter på Hausmania og sikre at huset overlever.
For de som har lyst til å støtte huset, men ikke har mulighet til å komme på konsert eller delta på kunsta(u)ksjonen har vi nå opprettet en spleis! Alle monner drar, og vi setter utrolig stor pris på alle som bidrar med hva enn de kan.
La oss vanne, bevare og stelle i stand grobunnen så vi kan dyrke frem en kulturby for alle og enhver!
Hausmania har økonomiske problemer og husets kunstnere mobiliserer gjennom en auksjon
Tekst: Eli Tenga Foto: Hausmania Kunstauksjon
Hausmania Kulturhus har lenge hatt en helt unik posisjon i bybildet. Huset har alltid vært en arena for kunstnere utenfor den etablerte scene med tilknytning til undergrunn, DIY og spesial fag kompetanser inne smalere sjangre.
Det har vært rom for kompromissløs kunst, egenartet, egendefinert, som er grunnlaget for at kunst blir kunst. Kunsten er i sitt vesen utenforstående, rar og annerledes og er et rom for refleksjon, våkne blikk og modige stemmer i et verdensbilde i krise og forandring. Kunst trenger rom for å skape kunst og bør drives på kunstnernes premisser og virksomheter, utenfor et kommersielt oppsett. Det har Hausmania fått til og bidratt med og gi byen Oslo en helt særegen karakter. Dette er nå truet…
Hausmania har økonomiske problemer, og det er klart at vi som hus må samle inn et sekssifret beløp før enden av 2024 for at vi skal klare oss inn i det nye året.
Kulturhuset er truet med konkurs og må samle inn 600 000 kr for å klare seg over nyttår. Dette skyldes kraftig økning i strømpriser og kommunale utgifter, samt økonomisk etterslep fra pandemien.
Haus huser over 50 kunstnere fra det visuelle feltet, scenekunst og dans. I motsetning til Oslo kommunes atelierer som er midlertidige, gir atelierene på Hausmania kontinuitet for kunstnere, samt muligheten til å ta del i et kryssdisiplinært og kreativt økosystem. Hausmania satser på unge kunstnere og det er her mange har hatt sine første ordentlige atelierer og utstillinger.
For å samle inn penger til denne driftens utgifter og for å synliggjøre all kulturen som skapes i og rundt huset, holder vi en kunstauksjon på nett - på Instagram fra 22 november til 15 desember. Alle inntektene går direkte til Hausmania.
Hvordan fungerer det?
Kunstverkene og det øvrige som auksjoneres bort publiseres på instagram. Hver artikkel får en tidsfrist og for å delta i budgivningen på et verk kommenterer du budet ditt under bildet av arbeidet. Når auksjonen avsluttes har den som har skrevet det høyeste budet vunnet, og vil bli kontaktet av oss.
Auksjonen vil fokusere på fysiske kunstgjenstander, som malerier, fotografier, trykk, tegninger, små skulpturer, fanziner osv., men vil gjerne ha andre ting også! Kan bandet ditt tilby en stuekonsert? En signert t-skjorte? Vil du selge en dansetime, en portrettøkt eller lage en forestilling for én person? Så lenge det kan auksjoneres bort, er vi interessert!
Hvis du vet om noen utenfor Hausmania som ønsker å donere verk, er det bare å ta kontakt med oss på email! Vi fokuserer på mennesker med tilknytning til huset og/eller undergrunnskulturen og som har en etablert kunstnerisk praksis.
For de som har lyst til å støtte huset, men ikke har mulighet til å delta på kunsta(u)ksjonen har vi nå opprettet en spleis! Alle monner drar, og vi setter utrolig stor pris på alle som bidrar med hva enn de kan.
Kom på møte tirsdag 12
Etter varselet om en mulig konkurs har hausmanittene kommet raskt på banen. En rekke aksjonsgrupper er i arbeid med en støttefestival som skal avholdes enten 4. og 5. eller 14. og 15. desember, over hele huset, med konserter, forestillinger, utstillinger og julemarked. Kunstauksjon og spleis er på gang.
Forslaget til Annette Stav, fra Hausmania-bandet Dromedar, til assosiasjonstung tittel på festivalen har stolte tradisjoner: Hausmania brenner!
Har du noe å bidra med? Vil du være med, enten som utøver, aktivist eller medorganisator? Kom på møte i Flerbrukshallen tirsdag 12 november kl 18.
Eller ta kontakt enten her hvis det er på musikkfeltet eller her for visuell kunst.
En ny visningsplattform debuterer i byen. Og selvfølgelig er Hausmanitter involvert.
Tekst: Eli Tenga
I dag lanseres noe nytt i byen. Ikke en ny kommersiell bar, ikke et nytt eiendomsutviklings-prosjekt og ei heller en ny vinbar. I motsetning til den kommersielt hippe vekst-kulturen, så åpnes en nå en visningsplattform-
Plattform heter det sosiale møtestedet og en uformell visningsplattform for mindre produksjoner, forestillings-utdrag og produksjoner som er i utviklingsprosess.
Gratis inngang og høstens utgave av Plattform er kuratert av dansekunstner Rina Rosenqvist.
Programet for kvelden er: Teddy, «LØPSK», STORSVEEN/ KJØLÅS , «Prepping», Maja Hannisdal, «Venison» og Georgiana Dobre / Ellen Jerstad / The Big Dig Research «Slathered Tongue»
Av inn0slag fra Hausmanitter er det Ellen Jerstad i en research-kollektiv, og teksten deres er følgende:
Georgiana Dobre / Ellen Jerstad / The Big Dig: Slathered Tongue
“The tongue slathered up to lave bright mucus from the taurine pad enveloping the nostrils, muzzle tusked nearer boar than bull. It breathed cold steam in water-thin dawnlight. Its gut was heavy as some gone beer-hound´s, through muscle-ridget.”
– Samuel R-Delany, The Mad Man
The Big Dig er et performance research-kollektiv bestående av Maiken Rye, Georgiana Dobre, Annike Flo, Alejandro Chellet og Ellen Jerstad fra Scenekunstkompaniet Øy. Kompaniet utforsker temaer som heterotopi, utopi, teknologi-symbiose og spirituell oppvåkning gjennom prismatisk-økologi, seksualitet og feminisme.
Under Platform vil Georgiana Dobre og Ellen Jerstad dele et bløtkokt eksperiment fra et ufinansiert passion-prosjekt.
Slathered Tongue blir en utforskning av zombien som både en queer og utemmet, monstrøs kropp, men også som et speil på samfunnets besettelse av overfladiskhet og mekaniske anti-aldringsforstyrrelser. Inspirert av rumenske strigoi og norske draug utforskes mytologi, melodrama og black-metal-vokalpraksis i en zombiepornografisk nåtids-apokalypse.
I kveld 19:00 fremover på Blackbox
Noe av det mest avangarde, selv for Hausmania å være tok turen til oss for et par dager siden. Det ble servert datagenerert minimal vokalkunst.
Tekst: Eli Tenga
Når ordene som faller inn i innboks er «Datagenerert minimalistisk vokalkunst». På rad. Da vet man at man har med noe spenstig å gjøre.
«Crafting Sounds - Game of Music» er et sonisk eksperiment som ser musikken annerledes. For her er «Musikken er en trøst og en mulighet. En sluse for å bearbeide og utforske, både angster og frykter.
Vi tok et intervju med Mari Lesterberg som står for verket:
Når man leser bioen om konserten så virker det som et ganske avant-garde og unikt prosjekt. Kan du fortelle oss litt om bakgrunnen for å kreere «Crafting Sounds - Game of Music»?
- I 2023 ble Ane Bjerkan og jeg invitert av Universitetet i Oslo til å komponere et verk med gjenbruksmaterialer til et arrangement, og vi skapte verket “Garbage Sounds - Let the Music Sing”. Ideene bak “Crafting Sounds - Game of Music” sprang ut av dette arbeidet, samt etter å ha lest “Gjenbruk som kreativ kraft” av Nina Odegård, og sett hvordan de i Reggio Emilia-barnehagefilosofien samler og sorterer diverse gjenbruksmaterialer og bruker det til å lage rangioli-lignende mønstre.
På Startblokka på Linderud, der jeg har musikkrom, finnes det også et kreativt gjenbrukssenter (MUV - mulighetens verksted). De som jobber der går til miljøstasjonene og redder diverse materialer fra søpla, f.eks. kaffekapsler, bruskorker, trematerialer, metallgjenstander, tekstilprøver, o.l., og i tillegg samler de kongler, skjell, steiner og annet fra naturen, sorterer de og tilgjengeliggjør dem for barna via lek. Dette inspirerte meg, og jeg fikk lyst til å finne måter å kombinere dette med musikk og teknologi på. Jeg så hvordan disse hverdagsmaterialene har en styrke ved at det ikke finnes noen “riktig og gal” måte å leke med dem på. Samtidig er det et miljøaspekt ved å finne nye bruksområder for dette “søppelet”, fremfor å kaste det.
Jeg har tidligere holdt på med dumpsterdiving og har drevet med aktivisme for både miljø og for dyrs rettigheter, og jeg ser stadig etter måter å kombinere dette med kunst på.
Kan du, med enkel terminologi, fortelle litt om systemet du har satt opp for deres konsert?
- Systemet jeg har laget består av en prosjektor og et kamera som er plassert under en semi-transparent plastplate. Plastplaten fungerer dermed som et interaktivt lysbord. På lysbordet kan man plassere gjenstander i mønstre, i mitt tilfelle blir det da gjenbruksmaterialer. Via kamera kan man koble opp forskjellige egenskaper fra disse materialene til lyd og musikk, f.eks. Farge, størrelse, posisjon på lysbordet og hastigheten man beveger dem på. I mitt system har jeg også mappet alle bevegelsene til et “Game of Life”-spill som er igjen koblet opp mot musikk. Jeg jobber fortsatt med å få på plass alle elementene i dette interaktive musikksystemet, men målet er at man kan spille musikk med å lage forskjellige mønstre på plastplaten. Foreløpig fungerer systemet som en slags arpeggiator der man kan endre f.eks. tonalitet ved gjøre bevegelser på lysbordet. Jeg har også en theremin-aktig drone man kan spille på ved å flytte på lyssterke gjenstander på lysbordet.
På konserten på Hausmania brukte jeg dette systemet som et musikkinstrument i kombinasjon med loopstation og stemmen.
Hvordan påvirker det deg og spille rett før Electrond?
- Det funket veldig fint! Vi har våre likheter, da vi begge kommer fra prog-verdenen, og vi spiller sammen i band (Suburban Savages) sånn ellers, men musikken i soloprosjektene våres er også ganske forskjellig. Min musikk var ganske rolig og repetativ med mye bruk av vokal, mens Electronds musikk var hyperaktiv og energisk med svært mange simultane musikalske elementer. Jeg digger alt Electrond gjør, både i soloprosjektet hans og i Panzerpappa og Suburban Savages, sjekk det ut!
Det er interessant at du er inspirert av live-koding - det å binært manipulere programmeringen på lyder live via et cyber-språk. Hvordan oversetter du denne binære naturen inn i de «fysiske gjenstander i interaksjonen»?
- Målet med prosjektet er å kunne gjøre en form for live-koding via manipulering av de fysiske gjenstandene, men foreløpig begrenser dette seg til å manipulere en sonifisert game-of-life-algoritme med bevegelser på glassplaten. Å kalle dette live-koding blir kanskje ikke helt riktig, men det er inspirerert av live-koding da det involverer en god del improvisasjon i kombiasjon musikk som baserer seg på koding og programmering.
Kan du fortelle litt om din bakgrunn i musikk?
- Jeg har holdt på med musikk hele livet og har siden jeg var lite barn med sær musikksmak skjønt at det var dette jeg ville holde på med, altså synge og spille i band. Jeg har alltid hatt en veldig trang til å skape og uttrykke meg, helst gjennom musikk, så jeg har spilt i band og skrevet musikk siden de tidlige tenårene. Jeg oppdaget tidlig prog via Jethro Tull, som en venninne oppdaget ved en tilfeldighet, da hun hadde fått feil CD i coveret etter et CD-kjøp. Jeg skaffet meg deretter som 15-åring notasjonsprogrammet Sibelius og lagde min første prog-rock-sang som skulle vare i 45 minutter sånn som “Thick as a Brick” og “A passion Play” av Jethro Tull, men sangen endte opp ca. 4 minutter lang og med besetning bestående av instrumenter som obo og marimba i tillegg til rockebandbesetningen, og med diverse taktartsendringer, inkludert en blues-seksjon i ⅞-takt. Det var der det startet.
Min dype nysgjerrighet og interesse for musikk har servert meg en bachelorgrad i musikkvitenskap og en master i musikk, kommunikasjon og teknologi ved UiO, og i tillegg til dette soloprosjektet spiller jeg keyboards og synger i bandene Fraction Distraction og Suburban Savages.
Er det noen artister/album som du føler representerer ‘ånden’ i det du holder på med?
- Jeg vet ikke om så mye musikk som ligner mye på “Crafting Sounds”-prosjektet, da jeg ikke hører så mye på musikk som ligner. I det siste har jeg hørt mye på et belgisk band som heter COS, et indonesisk band som heter Abbhama og et brasiliansk band som heter Terrena Baldino.
Det skrives at du setter fokus på «klimakrise, overforbruk og forsøpling» - hva føler du musikken sin rolle er i miljø-problematikken? Er den for eksempel informerende eller illustrerende?
- Fra mitt synspunkt er musikken sin rolle først og fremst å la deg få lov til å være et menneske - og bare det - her og nå. Musikk er dypt menneskelig, og som mye annen kunst vet vi at det har eksistert så lenge som vi har eksistert som art, og det kommer til å følge oss så lenge vi er den arten vi er. Helt fra før vi er født responderer vi på musikk, og små babyer danser og synger når de hører musikk. Musikk er knyttet opp til identitet, og musikk bringer fram dype minner og følelser. Vi mennesker ødelegger og raserer. Men musikk og kunst er fredlig. Musikk trenger ikke ha et budskap eller agenda. Men naturligvis har den likevel ofte det.
Klimakrise, overforbruk og forsøpling er temaer hvor vi har dårlig tid på å handle. Jeg var aktiv i Effektiv Altruisme-bevegelen for noen år siden og prøvde å finne ut hva som var det mest effektive jeg kunne gjøre med min karriere for å gjøre verden til et bedre sted. Jeg håpte at jeg kunne bruke min evne til å lage musikk for å nå ut til folk og påvirke folk til å gjøre dyrevennlige og klimavennlige valg. Om jeg ikke er helt der ennå med dette prosjektet, er jeg kanskje et steg videre på rett vei.
Når du oversetter miljø-spørsmålet og vårt over-konsum til et sonisk univers - hvor kommer inspirasjonen fra? Er det mekanismene i vårt forbud eller er det den antropocene tragedien bak som driver dine lydlige eksperiment?
- Det ligger veldig i vår tid å være opptatt av miljøspørsmålet, og for min del startet det med aktivisme for dyrs rettigheter. Rundt 2010 ble jeg vegetarianer etter å ha lest om speciesisme og artikler av Siri Martinsen, om hvordan dyr blir utnyttet som ting eller maskiner i svære fabrikker for at vi skal kunne konsumere deres egg, kjøtt eller melk. Kyllinger som kollapser over sine egne brukkede ben, fordi de er avlet opp til å bli de største kjøttstykkene. Jeg har selv vokst opp på gård med kuer, og har alltid vært glad i dyr og skjønt inni meg at de har følelser. Det finnes ingen logisk grunn til at vi skal bruke dyr på den måten vi gjør i dag, nå som vi kan spise mat utelukkende fra planteriket som er næringsrik, velsmakende, sunn og tilgjengelig. Vi vet mer enn noen gang om at dyr kan føle, at plantekost er det sunneste for oss, at kjøttkonsom er en klimaversting. Likevel slaktes 20 millioner dyr i året, bare i Norge.
Dyrenes rettigheter er min største drivkraft, og dette henger sammen med miljøspørsmålet, da jeg mener at hvis vi klarer å kraftig redusere konsumet av animalske produkter er mye gjort. Den antropocene tragedien fascinerer og skremmer meg. Jeg er som mange andre veldig skremt av hva som skjer i verden for tiden, og jeg bekymrer meg for framtiden. Musikken er en trøst og en mulighet for å bearbeide og utforske angster og frykter.
Gjerne gi oss et par tre ord som dere føler summerer opp det man kan oppleve under «Crafting Sounds - Game of Music»?
- Datagenerert minimalistisk vokalkunst
Tirsdag 29. oktober var det kalt inn til krisemøte på
Hausmania. Og hausmanittene hadde forstått alvoret og stilte opp. Husets økonomiske
situasjon er prekær, og til tross for ledelsens noe uklare og rotete framstilling
av problemet, tok forsamlingen saka i egne hender. En rekke aksjonsgrupper ble
dannet og gikk øyeblikkelig i operativ modus. Vi kan vente oss en rekke tiltak
som skal få inn penger på kort varsel, deriblant en liten festival på huset 4.
og 5. desember, med konserter, forestillinger, utstilling og julemarked.
Vi kommer tilbake med mer stoff om dette.
PS: I en tidligere utgave av denne teksten ble det oppgitt at støttearrangementet skulle avholdes 4 og 5 november. Det er nå rettet til 4 og 5 desember
Hvis det ennå ikke har gått opp for Hausmanias medlemmer så bør det nå ikke være tvil lenger: Huset står i øyeblikket i en livstruende krise. Styreleder Tron Furu og nestleder Henriette Brådalen Ødegaard ber medlemmene kjenne sin besøkelsestid og komme på husmøtet i morgen, tirsdag 29. oktober.
Tekst og foto: Chris Erichsen
-Krisa er ikke noe som kanskje oppstår dersom hvis om atte. Den er her nå! Vi har 200.000 kroner til gode i husleie hos medlemmene. Kan hende har dette vært underkommunisert, men nå skal det pinadø ikke være tvil lenger!
Styreleder Tron Furu på Hausmania er i et usedvanlig alvorlig lune. Jeg møter ham og nestleder Henriette Brådalen Ødegaard i kafeen hos Hausmania-nabo Vega scene. Nylig sendte de på ultrakort varsel ut en innkalling til husmøte i morgen tirsdag 29 oktober for å tydeliggjøre situasjonen for medlemmene. -Kulturetaten i Oslo kommune (KUL) har begynt å se på tallene og vår evne til å håndtere de utgiftene vi har og sagt klart at det går ikke opp. «Dette har ikke dere penger til». De truet med inkasso, noe vi fikk avverget med fire timers margin. Vi måtte permittere flere ansatte sommeren igjennom. Hadde vi ikke gjort det hadde vi vært konkurs nå. Noe må gjøres - og det øyeblikkelig. På det siste allmøtet der vi skulle rapportere om forhandlingene med KUL, kom det 4 – fire – medlemmer! Dette ropet er i praksis et utkastelsesvarsel til dem som ikke er ajour med leia eller ikke har noen tydelig nedbetalingsplan. Nå må medlemmene kjenne sin besøkelsestid.
-Jeg går ut fra at dette handler om mer enn bare medlemmer som ikke betaler? Hva er bakgrunnen for situasjonen?
Tron: Ja, det finnes også en bakenforliggende historie her. Hausmania har gjennom åra ikke hatt noen veldig sterk økonomistyring, delvis på grunn av at regnskapstjenesten vår har vært under pari, både i tida da vi hadde en egen regnskapsfører på huset og dessverre også med det regnskapsbyrået som vi nå har leid inn.
Henriette: Det handler også om det covid-etterslepet som så mange sliter med, hvor alle oppsparte midler under pandemien ble brukt til å betale strømmen, samtidig som vi ikke fikk noen strømstøtte.
T: For å ta en liten statsminister så må jeg nok også skylde litt på forrige regjering. Styrearbeidet i 2021 og 22 var ganske slepphendt, så da disse svære utgiftene kom rant pengene bare ut, uten styring. Vi har jo også hatt en uheldig praksis på huset ved at vi har vært for snille med folk som har opparbeida seg mye husleiegjeld, som vi har ettergitt for ikke å sette folk i varig økonomisk knipe. Dette har utgjort opptil 2 - 300 tusen per år. I løpet av de siste fem åra har vi på den måten gått glipp av minst en halv million. Det er penger som kunne ha kommet godt med nå.
H: Hausmania er jo til for kunstnerne, så vi har prøvd å ta vare på de som trenger det mest. Det blir vi straffet for nå.
T: Tidligere i år måtte vi kaste ut en som skyldte 80.000. Det er en lang prosess, med namsmann og hele pakka, så det tar flere måneder å få ut en person som ikke betaler og dermed i praksis opererer som gratispassasjer.
-Det påstås stadig, uimotsagt, på interne og eksterne fora for huset, at årsaken til uføret er Flerbrukshallen og bardrifta?
H: Jeg ser at det gjentas i det uendelige, men det er et faktum at begge deler går med overskudd. Dette måtte jo en av de argeste kritikerne også innrømme da rett regnskap ble lagt fram på årsmøtet. Her skal vi ta sjølkritikk fordi at regnskapet som først ble sendt ut viste at virksomheten gikk med underskudd, men det var feil regnskap.
T: Det er forsåvidt riktig at den avdelingen ikke akkurat har vært noen pengemaskin. Men der har vi gjort det som Hausmania skal gjøre, nemlig å åpne rommene for smal kultur som ikke samler de store folkemengdene.
H: Det er jo nettopp den typen arrangementer som folk her på huset ønsker. Vi vil jo ikke fylle Flerbrukshallen med techno-arrangementer kveld etter kveld, selv om de gir penger. Hvis vi skal fylle oppdraget vårt som en arena for smale kunstneriske uttrykk så må vi ta høyde for å gå med underskudd innimellom. Men poenget er at disse arrangementene har vi allerede fått støtte til fra Kulturetaten, Kulturrådet, Fond for lyd og bilde osv, nettopp som en underskuddsgaranti.
T: Flere har stilt spørsmål ved lønnsutgiftene til de som jobber i baren, men baren er de facto selvbærende.
H: Ja, og når noen leier seg inn i lokalet så betaler de det de ansatte i baren koster. I de tilfellene er det altså leietakeren, ikke Hausmania som betaler lønna til de baransatte. Så jeg forstår rett og slett ikke kritikken. Vi driver jo Flerbrukshallen og baren så økonomisk forsvarlig som mulig. Vi tilstreber å aldri ha flere på jobb enn strengt nødvendig. Så er det ikke alltid vi treffer blink på hvor mange vi tror kommer. Noen ganger kunne vi kanskje hatt en i stedet for to i baren, men det er en risiko vi må ta innimellom og summen viser uansett at vi går i balanse eller med overskudd fordi vi altså har fått støtte til disse arrangementene.
-Hvordan reagerer dere på all kritikken?
-Jeg synes det er synd at kritikerne ikke tar kontakt direkte med oss som har skoa på og stiller oss konkrete spørsmål, så skal de få svar, sier Henriette. -Jeg må innrømme at jeg blir lei meg av å bli hengt ut og få slengt alle disse anklagene etter meg. Jeg er jo ikke ute etter å skade huset eller mele min egen kake. Jeg er opptatt av at virksomheten skal komme huset vårt til gode. Jeg ville bare satt pris på om noen hadde kommet til meg og sagt at det eller det kunne dere kanskje gjort bedre og kommet med konkrete forslag til forbedringer.
Vi lar den oppfordringen fra Henriette henge i lufta så lenge og så sees vi på husmøtet.
