En muntlig fortelling om Hackeriet

Occupy Wall Street, Linuxbrigader den Arabiske Våren og vintage flipperspill: fortellingen om Hackeriet på Haus.

Tekst: Hackeriet (Hans-Petter) Foto: Hackeriet

2009 er året, stedet er Gøteborg, på scenen i konferansen “Free Society Conference and Nordic Summit” står Karin Kosina, dengang forsker, kunstner og programmerer, nå
diplomat for Østerikes ambassade i Tel Aviv. Hun, også kjent som “kyrah” står å
forteller om dette nymotens konseptet “hackerspace”. I salen er flere folk fra
Norge, nerder, med dype røtter og nettverk inn i fri-programvare og IT-verden.

Det ble etter kyrah sitt foredrag dratt igang en mailingliste for å samle interesserte sjeler
og man så seg om etter et egnet lokale. Så fikk vi til slutt nyss om Hausmania.
Et sted ingen av oss kjente til fra før. Her var det vist noen som hadde kalt
seg “Linuxbrigaden”, og et rom folk kalte “Humla”. Et stort åpent lokale delt
av tre, fire forskjellige grupperinger gjennom rotasjon av dager man hadde
bruken, og noen rester av en internett-kafe i form av et par, tre, stasjonære
maskiner som stod slik at folk kunne komme innom å bruke. Dette virket lovende.
Vår første infrastruktur av betydning var et digerst skap vi bygde oss for å låse
inn ting de dagene vi ikke hadde bruken av Humla.

De andre gruppene var bla. Motmakt, Bytopia og Oslo Queer.

Occupy Wallstreet skjedde. Arabiske våren. Dette var med å inspirere, og vi kunne så
smått se at vi kunne gjøre en forskjell på sånne ting selv her fra kalde nord.
F.eks kunne man bidra til demonstrasjoner i New York gjennom å følge med på
mange live-streams samtidig og varsle de som var på bakken uten samme mulighet
om hvor de måtte forvente politi-aksjon og ikke. Den arabiske våren kunne man påvirke
ved å gjøre tilgjengelig alternative måter å koble seg til internet. Våre
venner i Sverige, en gruppe ved navn Telecomix, satte opp modem slik at folk i
Tunisia, Libya, Egypt, Jemen, Syria og Bahrain kunne bruke oppringt internett
gjennom vanlig telefonlinje når landets normale internett-linjer var kuttet.
Dette for å gi eksempel av hva slags ting vi ser på som vårt domene.

Uten å gå inn på detaljene så falt noen av gruppene fra og vi som nå identifiserte oss som
Hackeriet tok over rommet. Det ble nå mulig å ha verktøy fremme som var mye
vanskeligere å rydde bort. 3D-printer, radio-amatør utstyr, loddestasjon, osv.
Det ble opp igjennom årene tydelig at et av de største prosjektene å jobbe med
på hackerspacet er nettopp spacet i seg selv. Vi malte, vi arvet stadig penere
og penere sofaer o.l., vi fant møterom-bord på hjul billig på finn. Noen ga
bort stor-skjerm og rulle-stativ til denne. 

Årene gikk, og vi hadde mange bra fester, vi gjorde mye gøy. Luther Blissett Cabaret… Folk Flest Fest… Vi rydda ut en del i kjellern for å forbedre det interne nettverket. Vi reiv, sanerte, og bygde opp igjen naborommet vårt. Vi putta noen antenner på taket.

Husker dere den tiden hvor nyheten var snakket om mobil-telefon overvåkning og mulig spionasje rundt Stortinget i 2014? Vi tok det som inspirasjon til å leke med vårt eget
utstyr og i en veldig veldig kort tid var det mulig å koble til et veldig
veldig lite mobil-telefonnettverk som kun fungerte inne på Hausmania. Men det
var ikke vi som skapte noen overskrifter. Bare for å gi en innsikt i hvordan
ting vi liker å leke med.

Til slutt ble vi lei av at det malte betong-gulvet i rommet hadde en sterk helling mot midten av rommet. Vi antar det har vært et sluk e.l. der en gang i tiden. Det var
omtrent 20cm forskjell fra døren av rommet til høyden i midten av rommet.
Avrettingsmasse ville blitt alt for tungt i et så stort rom. Vi fant et
gulv-system ment for utendørs plattinger på ulent terreng, systemet tillot å
justere høyden på støtten man ville ha. Vår hittil største dugnad skulle til å
starte. Så kom pandemien og det å gjøre dugnader var ikke akkurat så populært
lenger. Men vi har medlemmer utenom normalen. Hovedsakelig takket være én
supermann som jobbet hardt fikk vi nytt gulv. Nå tar vi av oss på beina når vi
går inn. Det er lune, gode, trygge, kreative omgivelser. Ikke det kalde, mørke,
harde vi kom til først.

Dessverre for noen så betyr også det at lokalene ikke egner seg like godt til fester som det gjorde før. Vi har fortsatt fester, men det er på en måte i på langt nær av
samme kaliber. Til gjengjeld opplever vi nå at det er mye lettere å tiltrekke
seg nye medlemmer, og vi vokser. Medlemmene er blitt noe yngre. Vi har ingen
aldersgrense, vi er ikke nødvendigvis alkohol eller rusfri, men vi har en godt
definert forventning til folks oppførsel og hvordan man er mot hverandre. Jeg
vil anslå at vi er omtrent 25-30 medlemmer, der 7-8 er kjernen. Medlemmer har nøkkel
og kan komme og gå som de selv vil, men vi har åpne dager for hvem som helst to
dager i uka. Da annonseres det på hjemmesiden vår at vi er åpen og det er en
digital ringeklokke man kan ringe på, så kommer vi til gata og henter folk som
møter en låst dør. Normalt er man gjerne 10-15 på en sånn dag. Disse tallene
har variert veldig opp gjennom årene. Nå for tiden opplever jeg en
oppblomstring, noe jeg tenker vår nye atmosfære og inneklima har ihvertfall noe
av æren for.

Vi har også tatt en annen klubb litt under vingene som vi overlapper litt i medlemsmasse
med - de trengte et sted å være og hadde noe å tilby i retur: Oslo Pinball Club
(OPC). De driver med flipperspill, gjerne fungerende, samle-objekter. Så vi har
noen slike i lokalet, og OPC er innom på fredager. De driver gjerne også å
fikler med svakstrøm og elektronikk, så vi overlapper litt med tanke på verktøyene
våre også.

Så, for å oppsummere litt, Humla var en gang et stort åpent lokale, med barløsning og DJ
plass, som fint tåler en folkemasse og etterfølgende spyling for å vaske. Vi
bruker ikke lenger “Humla”. Vi er Hackeriet og vi ønsker at man tar av seg på
beina på vei inn, vi har et par flipperspill som noen bryr seg veldig om, vi
har dyre verktøy som 3d-printer, mikroskop, loddestasjon og radioamatør-stasjon
stående fremme. Det er to sittegrupper med sofa og skjerm og et møtebord med
kontorstoler rundt. Vi har optimalisert lokalet vårt for vårt bruk gjennom
nesten 15 år. Folk er absolutt velkommen til oss, men vi kan nok nå tjene inn
mer penger på workshops og kurs enn fest og fyll, om det er inntjening av
penger som er ønsket og målet. Og dette er stadig kultur, bare av en litt
alternativ type som jeg ikke tror det finnes så mye lignende av på Hausmania…

Using Format