Hausmania brenner
December 10, 2024
Oslo by er ikke en by uten Hausmania, Oslo bør være en by for mennesker av alle
slag, og subkulturer er også del av bærekraften, skriver Laima Nomeikaite
av Laima Nomeikaite (Gatekunst- og graffitiforsker)
(gjengitt med tillatelse etter en kronikk i Klassekampen 10/12-2024)
Et av Oslo bys mål for bærekraftig byutvikling er å sikre en
mangfoldig, inkluderende og økologisk by. Dessverre er en av de mest
mangfoldige stedene i Oslo, Hausmania, igjen under press og i fare for å bli
nedlagt. Akkurat nå er det en pågående auksjon – Hausmania brenner – for
å redde Hausmania fra å gå konkurs. Det må samles inn 600.000 kroner for å
dekke grunnleggende utgifter til overlevelse.
Hausmania skulle blitt byøkologisk kulturkvartal;
ideen oppsto i 2004–2005 da Oslo kommune kjøpte eiendommen fra Statsbygg. Den
gangen var både representanter fra Oslo kommune og Hausmania enige om at
Hausmannskvartalet som et byøkologisk kulturkvartal skulle bli en del av en mer
mangfoldig og inkluderende by. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) forklarer:
«Å være et byøkologisk kulturkvartal innebærer at Hauskvartalet skal være et
foregangssted for bærekraftig byutvikling, og bidra til at Oslo blir en mer
mangfoldig og inkluderende by.» Blant annet ønsket Bo- og Arbeidssamvirket
Vestbredden Vel Vel seg følgende:
- Å bevare sitt byøkologiske alternativ som en motvekt til det kommersielle
boligmarkedet. - En langsiktig og kollektiv leieavtale der samvirket står som leietaker.
- Et leieforhold som er økonomisk bærekraftig for både beboere og Oslo kommune.
Siden etableringen har det subkulturelle kvartalet Hausmania blitt et levende møtested for ulike grupper og har tilbudt et fristed
for den som er «Sofanomade, boligløs, kunstner eller [har en] uholdbar
bosituasjon», som Vestbredden Vel Vel skriver. Mange har pekt på Hausmanias
mangfoldige verdier, og på Hausmannskvartalet nettside uttaler for eksempel DJ
Gambo at «Hauskvartalet er en viktig institusjon for Oslo by, da det
representerer mangfoldet vårt, gir fritenkere og artister et sted der de kan
uttrykke seg, og er en unik arena for ytringsfriheten».
«Hausmania er blitt et levende møtested for ulike grupper»
Frank Znort Quartet «ønsker å bevare Hausmania og Hauskvartalet, da det representerer en viktig hjørnesten i Oslo bys
kulturmangfold», og Vibeke Sørlie uttrykker følgende: «Jeg håper på at byrådet
stopper salget av Hauskvartalet og at det forblir i kunstnernes ånd. Ja til et
mangfoldig Oslo som rommer alle.»
Det har imidlertid ikke vært lett å opprettholde
denne alternative livsstilen. Gjennom flere tiår har Hausmania utholdt
kontinuerlige kamper med systemet og møtt gjentatte trusler om nedleggelse, som
også journalistene Tjelle, Olsson og Døvik dokumenterer i NRK-saken med den talende
tittelen: «Ville rive Hausmania allerede for 100 år siden.»
Siden 2016 er Hausmanns gate 42 blitt solgt til ulike
investorer, og i år ble det gitt rammetillatelse til Union fra Plan- og
bygningsetaten i Oslo til å bygge 42 nye leiligheter på eiendommen Hausmanns
gate 42. I rammetillatelsen skriver Union at de har som intensjon å skape
«rimelige» leiligheter i tråd med byøkologisk kulturkvartal. Samtidig jevnfører
de i artikkelen «Vil bryte ‘forbannelsen’ i Hausmanns-kvartalene» Hausmania med
en forbannelse, og i fotomontasjen sin illustrerer de en noe mer homogen målgruppe
– unge, slanke, hvite og friske personer – enn den Hausmania representerer.
Bygningene på illustrasjonen er fint oppusset uten et eneste
graffiti-tegn. Vi kan lure på hva denne forbannelsen innebærer?
Hausmannskvartalet var etterlatt forfallende av Statsbygg i 1999, men det var
kulturaktivister som igangsatte revitaliseringsprosjektet og skapte et rom for
mangfoldet, kunstnere og byen.
Hvis vi skal fremme en bærekraftig, inkluderende og
mangfoldig Oslo by, bør vi ta vare på den mangfoldige og kulturelle Hausmania.
Oslo by er ikke en by uten Hausmania, Oslo bør være en by for mennesker av alle
slag, og subkulturer er også del av bærekraften. Som Hausmania skriver i
forbindelse med auksjonen:
Å miste Hausmania er å miste historie og et av de få
stedene som er igjen i Oslo og nasjonalt som representerer og dyrker motkultur,
det rare, det smale og det helt brede. Vi trenger Hausmania – og nå trenger
Hausmania dere!
Jeg håper at vi klarer å ta vare på de ikke-kommersielle verdiene som vårt Hausmania representerer.