«Helheten, nuet og kvelden»
January 8, 2025
Anja Bajer, blant de siste som styrte Kafé Hærverk skuta i året som var, snakker om musikken og hennes vei inn i dens verden
Tekst: Eli Tenga
En av de fremadstormende navnene i Oslos viltvoksende skog av DJer, Anja Bajer, forærte Kafé Hærverk en kveld med prima seleksjoner. Hun har gjort seg kjent gjennom en særdeles godt kuratert platebag, et øre ser uante stilistiske kombinasjoner og et godt blikk for hvordan gulvet føres.
Vi tok en prat med Bajer om hennes musikalske erfaringer, tanker rundt DJing og hva hun har hørt på i det siste:
Av det en kan lese så virker det som om du lovprises ved din brede og gode smak av plater. Og alt dette etter et år i DJ-virke! Vil du snakke litt om din inngang til det å skulle være DJ?
- Det er egentlig litt tilfeldig at jeg skulle bli DJ. Det skjedde brått og er plutselig blitt min nye lidenskap, og levebrød. Musikken har vært med meg hele livet, og det å holde på som DJ er vel en av flere retninger det kunne tatt. I tillegg til å spille fiolin har jeg alltid brukt ekstremt mye tid på å utforske og lytte til musikk fra alle tidsepoker og deler av verden.
Det startet med at jeg slang meg på noen sett ute på byen og ble raskt booket til en haug av utesteder etter det. Jeg har ikke tenkt «nå skal jeg være DJ», eller hatt en konkret plan, jeg har bare gjort det jeg synes er kult. Siden jeg ikke har eid noe eget utstyr har jeg måttet lære meg alt ute, og mange ganger har jeg vært nødt til å sette meg inn i en ny mikser fem minutter før. Og det har faktisk gått bra. Heldigvis er jeg rask til å lære meg nye ting. Jeg har tatt mye på sparket, men den indre driven min til å spille er sterk og jeg er ganske sta. Så jeg har bare kastet meg skamløst ut i det. For meg handler det om å tømme ut låter som fortjener å bli hørt, samtidig som jeg vil skape en inkluderende møteplass og et fellesskap rundt musikken.
Musikksmak er jo selvfølgelig ikke bare en egenskap unnvært de i DJ yrket. Hvor stammer litt av din smak fra? Hva vokste du opp med?
- Jeg vokste opp med å spille fiolin i strykeorkester, men jeg kommer ikke fra noen musikerfamilie. Likevel følte jeg på en stor trang til å klimpre på alle instrumenter jeg fant. Jeg var lenge i den klassiske verdenen samtidig som jeg aldri har villet knytte meg til en bestemt sjanger. Jeg har derfor vært, og er fortsatt, innom mange miljøer som musiker. Smaken min er i konstant endring og dyrkes av en nysgjerrighet etter å oppdage noe nytt.
Jeg har nok fått trent opp øret ganske godt med fiolin-spillingen også har jeg alltid vært glad i å danse. Jeg er halvt polsk og har bodd fire år i Italia, men gjennom musikken reiser jeg til mange andre steder i verden.
Det står at den ‘vanlige’ jobben din er å spille fiolin. Vil du snakke litt om hvordan disse to måtene å uttrykke seg musikalsk på arter seg i forhold til hverandre?
- Akkurat nå er jeg mest aktiv som DJ. Musikk er musikk, men det finnes forskjellige dører inn. Uansett medium handler det om å uttrykke noe. Erfaringen fra livet med musikken og fiolinen ligger sammen med platene i bagen når jeg spiller.
Det mer groovy i meg, som jeg synes er vanskelig å uttrykke gjennom fiolinspilling alene, det får jeg uttrykk for ved å snurre plater. Da kan jeg være hele bandet. Fiolinen og platene fyller forskjellige rom i følelseslivet. DJ-ingen handler ofte om positiv energi og søken etter euforiske følelser, ofte med et mål om dansegulv, mens med fiolin-spillingen tillater jeg meg å dra på litt andre følelsesmessige reiser og lande litt. Jeg må omstille meg en del inn i de to verdenene.
Et av ‘fenomenene’ i DJ-verden er jo de som identifiserer seg/blir identifisert mer som selectors enn DJer. Altså de der kurateringen og seleksjonen av plater ila en kveld prioriteres høyere enn den tekniske utførelsen…identifiserer du deg med denne betegnelsen og hva tenker du eventuelt en selector gir en kveld som en DJ ofte ikke gjør?
- Jeg har aldri tenkt over hva rollen til en DJ er eller bør være. Jeg er jo ikke så glad i å kategorisere ting. For øyeblikket passer nok «selector» best, for jeg er fremdeles fersk. Jeg har ikke turt å trykke på ping-pong knappen enda, men jeg har selvfølgelig et ønske om å lære meg flere tekniske triks på sikt. Låtene er hovedfokus og det er de jeg bruker tiden på. Det er helheten, nuet og kvelden som er målet.
Jeg vet ikke hva jeg skal si om en selector versus DJ. Alle har sin måte å uttrykke seg og det finnes heldigvis mange forskjellige tilnærminger til gulvet.
Nå har du spilt Kafé Hærverk før og gjorde det nå også - hvordan er det for deg å spille der? Hva føler du om utestedet og Hausmania generelt som et sted man opplever kultur?
- Jeg liker å spille på Hærverk, for der kan jeg grave frem en del musikk jeg ikke alltid finner tid og sted til å spille. De mer ukjente sakene fra biblioteket mitt funker og det er en spesiell åpenhet med stedet. Folk lytter aktivt og det virker som de setter pris på å danse til det varierte utvalget mitt av låter. Det er sånn flere steder så klart, men jeg kan i hvert fall være trygg på at det er sånn på Hærverk. Hausmania er et viktig sted for Oslo hvor det er rom for så mange ulike uttrykksformer. Jeg gleder meg til neste gang.
Leve Hausmania!
Er det noen plater du digger spesielt på nå for øyeblikket?
- Så klart, det er alt for mange! Jeg har store ører. Det brasilianske står alltid på, som for eksempel albumet «Forca Bruta» (1970) av legenden Jorge Ben Jor, som jeg aldri blir lei av. Ellers har jeg hørt mye på Francoise Hardy nå i jula, i tillegg til Hamid Al Shaeri sine mange geniale låter.
