Musikkindustriens kapitalister slåss om KI, hva skal vi gjøre?
Tekst: Eli Tenga
Universal, Warner og Sony setter angivelig opp et søksmål mot ledende musikk-KI-selskaper over bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale uten lisens til opptrening av KI-modeller.
Siden KI sin frammarsj i den offentlige felles bevisstheten gjennom spesielt ChatGPT, så er det i de kreative yrker de største motsetningene har oppstått. Hollywood hadde en stor streik der SAG-AFTRA (Screen Actors Guild - American Federation of Television and Radio Artists) mobiliserte rundt dette. Den sammenfalt med WGA-streiken (Writers Guild Association) og førte til at 45000 arbeidsplasser gikk tapt…
Noe av det som en del kjente skuespillere uttalte seg om, var at KI trente opp modeller som kunne etterligne stemmene deres. Slike type dragkamper rundt personvern, intellektuell eiendom og lisensiering er det nok bare å bli vant med fremover.
Nå har vinden tatt med seg disse gnisningene over til musikklandskapet. Men denne gang er det ikke fagforeningene som bjeffer. Det er de høye herrene i musikk-konglomeratene som skjelver i buksene og gjør som de alltid gjør når de sliter: søker til retten for å kvele motstanderen.
For det er snakk om påstått bruk av opphavsrettsbeskyttede låter uten lisens til opptrening av KI. Det skal være ført an av to selskaper ved navn Suno og Udio. Disse er noen av de mest populære selskapene innenfor tverrsnittet mellom KI og musikk. Men det som gjør de mektige er ikke bare deres popularitet. Der det meste av musikk-KI teknologi fokuserer på kreasjonen av enten lyrikk, vokaler eller instrumentaler; gjør de alle tre. Og de gjør det skremmende godt.
Nå er det angivelig et søksmål i arbeid. Det er de tre store som har slått seg sammen: Universal, Warner og Sony. Om dette slår gjennom så blir det en stor dommedag for maktforholdet mellom teknologi-selskapene og musikk-konglomeratene. Grunnlaget deres for søksmål er at Suno og Udio angivelig uten lisens skal ha forsøkt å kopiere plateselskapenes musikalske eiendom for å trene KI-modeller. Konglomerat-trioen mener at dette kommer til å:
«Flomme over markedet med KI-generert innhold som i konkurranse med det andre, vil prise ut og til slutt drukne ut genuine musikalske verk (som plateselskapene og deres tjenester er bygd på).»
Men har de gjort det? En KI-ekspert har via noen inputs fremprovosert KI-produserte sanger som høres overraskende likt hit-makere som for eksempel Abba…
Bli heller ikke bedratt! En skal vite at dette er en moralsk kjepphest for de tre store. De trenger bare å kjøpe seg tid så de kan konstruere sine egne KI-trening lisenser så de kan legge regningen hos de nevnte KI-selskapene. Data er mer profitabelt enn lyd i seg selv. Den som står øverst i pyramiden av eierskap er den som vinner…
Det er ikke som det var med Napster (ergo begynnelsen av det som vi nå kaller streaming) for snaue tyve år siden. Musikkindustrien er ikke like antagonistisk til den nye teknologien som de var da. De prøver å gjøre seg til lags med KI-selskapene; men gjennom avtaler og lisens-strukturer opprettholde deres lederposisjon i maktstrukturene. Så kan de håve inn av vårt konsum - denne gangen også dataen vi legger igjen for oss, som direkte blir solgt videre i et slikt system.
I en tid der streaming sin rovdrift med tåpelige honorar utvanner og direkte truer eksistensen og livsoppholdet til artister: så er dette enda et slag for baugen for musikken: musikkens frie og selvstendige uttrykk fri fra kapital.
Dermed har det i det store bildet lite å si hvem som vinner dragkampen mellom det den etablerte musikkindustri og KI-teknokratene: den industrielle-forbruker komplekset som styrer verdisystemet til musikk og undertrykker kreatørene vil fortsatt bestå.
Hva kan vi lære av dette?
At det er viktig å understøtte artist-drevne, artist-støttede og artist-beskyttende økosystemer som gjør en bedre jobb med å ivareta artisten og ser på deg som en engasjert entusiast og ikke en hodeløs forbruker. Som ivaretar din data med godt personvern-lovverk, er brukerstyrt og om mulig eid av kreatører og brukere i en modell som opphøyer felleskap og ikke rendyrka profitt.
Så kjøp fysiske eksemplarer. Være det seg vinyl, CD eller kassett. Ty til Bandcamp. Eller, mer uetisk, bli en arkiv-pirat med en haug hard-disker og en dreven software på å dra lydfiler fra YouTube.
Kan vi være så uetiske som å piratere tenker du kanskje?
Det er ikke optimalt, men hvis du fortsetter med streaming-gigantene går dine snaue 130 kroner i måneder rett til Spotify sin aksjepris og hele din estetiske menneskelighet redusert til data-punkt pumpet ut til amerikanske KI-roboter…
La oss ikke bare høre. Men heller lytte.
Vær en engasjert deltaker.
Ikke vær en kunde.
Faktaene for dette innlegget er dratt fra en artikkel publisert i amerikanske Billboard forrige uke.
I anledning Bøyen Bengs konsert under Midtsommerfestivalen
Du skal nesten ikke tro det. Men den sola du gikk å lengtet etter under hele den lange vinteren, som du nå nyter, er snart ferdig med sin lange ferd nærmere og nærmere våre sulteforede ansikt. For hun vender snart snuten hjem. Jepp! Turen tilbake begynner nå til helga. Akkurat nå som du får ut shortsen og sommerkjolen så er det duket for sommersolverv!
Men startskuddet går også for en annen periode. For etter en snau måned med litt flørt med solstrålene, kan det endelig meldes her på huset utover byen at sommer-sesongen er i gang!
Sommer og sol på Hausmania er som alltid fylt med diverse arrangementer, men har for i år også en åpen bakgård hver lørdag i juli og august måned. I anledning vår kjære sol sin, litt sene men fortsatt yndige adkomst så feirer vi hennes fullførte tur med en egen Midtsommerfestival, lørdag 22. juni!
Der spiller blant annet bandet Bøyenbeng, som siden midtvinters 2001 har spilt titt og ofte på forskjellige arrangementer her. Benglene som de kalles skal rokke ut for sola i bakgården nå på lørdag. Vi tok i den anledning et par kjappe med en kald en i bakgården med vokalisten bedre kjent som Harald «Lange».
Hallais Harald! Så Bøyen Beng: hva er forhistorien til bandet?
- Bandet har vel holdt på siden 1987. Men det har gått gjennom mange iforskjellige faser med vekslende besetning…Denne versjonen startet opp i 2017 og er den fjerde utgaven av bandet.
For hvem var det om startet bandet?
- Grunnleggeren er Silja Starbo eller ‘sjefen med fela’ som vi kaller henne. Hun er den eneste som har vært i samtlige konstellasjoner. Jeg har å vært med på det meste og det har Jon å. Denne versjonen er det Jon som tok initiativ til så han er også litt styring på dette heatet.
I hvilket lende befinner bandet seg i?
- Vi er jo i utgangspunktet punk-inspirert ny-rock, om man skal si det sånn. Eller det var jo greit å kalle oss selv det på slutten av 80-tallet. Da hadde jo punk-eksplosjonen allerede vært og vi var jo sene der. De som spilte punk fortsatt var jo folk som Stengte Dører, SoMuch Hate, LifeBHTLI, flinke folk vi ikke kunne konkurrere med, så vi fant på noe annet.
Men noe av punken forble?
- Altså vi var hypp på å spille noe hard rock med fele. Rocke ut med fela liksom. Så trengte hun noe komp og se ble det noen låter av det. Så digga folk det, så ble det brått turneer i landet, i Danmark og Tyskland osv…
Hva slags folk er det dere slo ann hos?
- Vi slo an både blant punkere og andre rock-interesserte.
Ville du kalt uttrykket deres for eksperimentelt?
- På den tida var alt eksperimentelt. For rock på norsk før punk-revolusjonen var jo bare ganske trasige etterligninger av amerikanere, engelskmenn og svensker. For svenskene hadde jo i alle fall hatt sin egen primitive rock, så de hadde jo utviklet et eget svensk rocke-uttrykk. Hva hadde vi på 70-tallet her? Åge Aleksandersen liksom…
En form for punk-fusjon etter punken på en måte, folke-punk?
- Vi flippa med det begrepet og kalte greiene for «folke-punk» pga fela til Silja. Men altså Silja hata jo folkemusikk liksom. Hun ville spille hard-rock! Men vi la inn litt sånne folke-ish greier her og der, for å peke fingre og le litt av greia… Folke-punk du liksom…plutselig «var» vi det!
Var det litt for å danne en liten knagg man kan bli satt på?
- Ja, nei…altså for da er vi liksom litt den kjappe, slemme lillesøsteren til bandet Fairpont Convention. Husk at dette er før Levellers hadde dukka opp, som kanskje er en mer naturlig sammenligning. Vi har vår ganske egen knagg etterhvert
Hvor mange er dere i bandet nå?
- Silja, Jon, TK, Espen og meg. Jeg synger da…eller er litt sang-og-dansemann.
Skriver du tekstene å?
- Ja jeg skriver tekster ja. Cirka 90% av lyrikken er det jeg som skriver.
Men det er Silja som er front-kvinnen?
- Ja vi kaller jo Silja ‘sjefen med fela’, men hun er i grunn veldig lite sjefete og ganske så demokratisk av seg. Hun vil ha låter ut av sine ideer, så det gjør vi jo mye av. Men hun er med på andres ideer også. Så vi har på vårt beste fungert som et låtskriver-kollegium, der man har klart å få frem de gode ideene til hverandre og gjøre de til noe mer enn de kanskje ville ha vært alene.
Er det noen spesielle temaer som dere tar opp i musikken
- Altså det er jo en videreføring for det vi alltid har stått for. En frika og skeiv men optimistisk melding fra samfunnets fringe på en måte. Nå for tida åpner vi for eksempel med en låt som er en kommentar til vekstøkonomien sin sluttfase og immanente undergang og dommedags-fantasiene som dukker opp i den forbindelse, vi kan jo bare lure på hva som kommer etterpå……
Er det noe sted folk kan få hørt musikken?
- Altså bandet har hatt fire perioder som har satt litt spor etter seg. Vi har et par utgivelser, ikke fryktelig mange, neppe mer enn en 10…Vi spiller noen gamle låter da, fra album som fanteri, bombe og bengladiro,bl a Men med denne utgaven av bandet har vi ikke fått laget noe ordentlig studioproduksjon, så man kan i grunn bare høre oss live!
Hausmania griper sommeren med begge hender og byr på Midtsommermania og bakgårdsheng
Lørdag 22 juni byr musikkavdelinga på Hausmania inn til midtsommerfest med en perlerad av musikalske elsklinger. Vi nevner i fleng: Dromedar, Lazy Sodz, The Fects, Homer, Krumpznylt, Bøyenbeng og Sangkung & Simon! Det starter kl 16 og varer til naboene har fått nok, kl 23. Klikk deg inn på forsida og skroll litt ned for full presentasjon.
Som om det ikke var nok blir det bakgårdsheng hver lørdag sommeren igjennom. Har du Oslo-ferie, trenger et avbrekk, eller bare har veldig lyst til å drikke noe kaldt i sola i en av Oslos hyggeligste bakgårder? Legg turen til Hausmania og få god stemning, nye venner og 10/10 sommer-vibber! Les mer her
Har du Oslo-ferie, trenger ett avbrekk, eller bare veldig lyst til å drikke
noe kaldt i sola i en av Oslos hyggeligste bakgårder? Legg turen til
Hausmania og få god stemning, nye venner og 10/10 sommer-vibber!
Bakgården på Hausmania er åpen hver lørdag i juli og august fra 14.00-20.00
Men vi starter opp allerede lørdag 29.06 - fra 15.00-20.00!
Vi ses! Ingen bord-booking. Gratis inngang. Kontakt: bar@hausmania.org
Mangeårig Hausmania-aktivist, Ole Pedersen fyller 50. I den
anledningen inviterer han til intet mindre enn et helt symposium under
tittelen «Anarkist i vår tid».
I invitasjonen skriver han:
«Som dere kanskje har fått med dere så er jeg engasjert i mange ulike ting
som Karlsøyfestivalen, Tøyen Boligbyggelag, Tøyen Unlimited,
Hausmania/Hauskvartalet, Pådriv, Solidaritet med Kurdistan, Norges- og
Verdens Sosiale Forum. Blant annet. I tillegg til mitt lille sosiale
entreprenørskap Nedenfra Ideelt AS der jeg jobber med demokratisk
deltakelse, sosial bærekraft og systemendring. Jeg har derfor invitert
folk jeg beundrer til å fortelle om noen av de tingene de og jeg er
opptatt av og jobber med; profesjonelt, frivillig og aktivistisk. Felles
for mine ulike engasjement er at de handler om systemendring og nye
måter å jobbe sammen på. Og for meg, har de også anarkistiske elementer,
i form av flate(-re enn vanlig) strukturer, desentralisert organisering
og likestilte nettverk. Nå er det neppe noen (ok, kanskje noen) av de
jeg har invitert til å fortelle som vil kjenne seg igjen i det de gjør
som anarkistisk. Og det er det jo heller ikke. Det er jo bare meg og
slik jeg ser det. Jeg vil med symposiet invitere til en titt inn i hodet
mitt og hva jeg er opptatt av, gjennom fortellinger fra folk jeg lar
meg inspirere av. Og at vi sammen kan inspirere hverandre til å takle
krisene vi står overfor på ulike måter, forstå bedre hvordan vi kan løse
dem sammen, og hvordan anarkistisk praksis kan være en del av
løsningene på vei mot fremtidens demokrati».
Det hele finner sted på Nordic Black Theatre & Cafeteatret fredag 14. juni.
radiOrakel er verdens eldste kvinnedrevne feministiske radiokanal og vi åpnet dørene i 1982. Vi har vært en opplæringskanal for mange sterke stemmer i norske medier, og har holdt kurs og arrangementer innen radiojournalistikk, borgerjournalistikk, radioteknikk (og mye mer) i 42 år!
RadiOrakel bønnfaller politikerne: - Vi risikerer å måtte legge ned en institusjon
«Verdens eldste kvinnedrevne feministiske radiokanal», RadiOrakel, har kanskje sitt siste leveår om de ikke får en økning i midler. Les mer i Dagsavisen.
– Ateliersituasjonen i Oslo er på trynet, sier påtroppende styreleder
i Unge Kunstneres Samfund (UKS), Ragnhild Aamås, til Kunstkritikk. – Ikke bare er det knapt med atelierer, men byen turer frem med å gi
selv etablerte kulturhus kortere horisonter for kontrakter og dyrere
leie.
– Kunst blir til på mange måter og steder, og selv om mye oppmerksomhet i
det siste har gått til den katastrofale midlertidigheten i atelierene i
Myntgata og på Ila, har vi også eldre atelierhus som nå blir presset.
Hausmania, det store kulturhuset ved Akerselva som ble opprettet etter
en okkupasjon og med stor dugnadsinnsats, er nå truet av kommunens
markedsregulering av husleien.
Veteranen Åge Aleksandersen har, på sin nye låt «Ugress og villskudd» alliert seg med en annen, noe yngre, veteran: det nordnorske rapikonet Jørgen Nordeng, også kjent som Jørg-1 og Joddski. Sistnevnte er en hyppig bruker av Hausmania som musikalsk utklekkingssted. Det svinger av samarbeidet de to veteranene imellom!
NORGESBERLIN: OSLOSPERSONLIGHETLIGGER I DENSEVIGVARENDEOVERGANGSFASE: DENARKITEKTONISKEANAKRONISMENSPARADOKSALESKJØNNHET
Av Elisteinar Tenga
Nylig kom det fram at boligutvikler Union og Oslo House har store planer for Hausmannskvartalet. Deler av tomten huser i dag et kulturhus,
okkupantboliger og en kino. Nyheten skapte glede hos mange. Da
Arkitekturopprøret jublende delte Aftenpostens sak – med tittelen «Vil bryte ‘forbannelsen’ i Hausmanns-kvartalene» – var det en splittelse å spore i
kommentarfeltene. Splittelsen gjenspeiler synet på vår hovedstad som by og
hvem denne byen egentlig er for!
Hausmannskvartalet har vært et notorisk bolverk for Oslo outsidere i flere tiår.
Det har også vært en ergrelse for myndighetene. Fasaden er ikke skinnende
ren, men full av graffiti og bak fasaden er det ikke streit, men skeivt i alle
ordets betydninger. Et fotfeste for marginaliserte individer, sultne kunstnere
og et sårt trengt oppholdssted der alternative mennesker kan samles, blottet
for kapitalens gribber og all utvanningen de kommer med.
Arkitekturopprøret er en folkelig bevegelse tuftet på estetiske prinsipp. De
ønsker «vakker arkitektur som gjør oss glad og fornøyd». Men de
undervurderer noe av det viktigste ved estetikk og dermed vår felles
arkitektoniske opplevelse: at estetikk handler om hele vår sanseerfaring og
vår kunnskap rundt denne.
Ikke minst reagerer jeg når de undervurderer det som godt kan kalles en av
Oslos vakreste bygninger! Her menes det vakre i den virkelige estetiske
forstand. Altså, en skjønn sanseerfaring!
Hausmanskvartalet er en av de vakreste og mest ikoniske delene av sentrum. Hele kvartalet er en organisme. En organisme som står som representant for en sterk
kulturtradisjon i vår by. En institusjon! Og den er viktig i en tid der kraftsentra
for subkultur som Gamlebyens No. 53 stenges på grunn av utpressing av
utleiere, og der kunstnere blir kastet ut av sine atelierer.
Akkurat som levende organismer ikke fungerer optimalt hvis en skifter ut
noen av delene, så er hele byggets fasade, patina, historie og indre
økosystem uadskillelig fra dens posisjon som produsent og inkubator av
kunst og alternative levesett.
Skal ikke Oslo være mangfoldets by? Ja, Tigerstaden kan være en farlig og
ubarmhjertig metropol. Men Tigerstaden kan å være Regnbuestaden: En by
som er preget av og står ved sine åpne verdier, et sted alle kan komme å
prøve seg i. Som Kongen sa i sin sensommertale i 2016 (om hvem vi er som
nordmenn), så er det «… ikke alltid lett å si hvor vi er fra … Det vi kaller hjem,
er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres». Her setter jeg en fot i
bakken og sier at for mange engasjerte, bankende hjerter ligger vårt hjem
innenfor Hausmanskvartalets grenser.
Og disse bankende hjertene drar ingen steder.
Så må vi heller ikke glemme at det visuelle aspektet til Hausmanskvartalet er
en del av Oslos sjarm. Oslo blir aldri et mini-Wien, men ligner heller på
storebroren Berlin. Det er et kaos-velde hva det gjelder fasader, utsikter og
urban planlegging. Oslos personlighet ligger i dens evigvarende
overgangsfase: den arkitektoniske anakronismens paradoksale skjønnhet.
Det er her jeg tar et oppgjør mot Arkitekturopprørets nær totalitære
klassisisme og forvrengte idé av estetikk. For hvis byen skal representere et
sunt mangfold, så kan ikke alle nye bygg være «vakker arkitektur som gjør
oss glad og fornøyd».
Oslos sjel og estetikk ligger litt i det «stygge». Når Arkitekturopprøret vil
blankpolere byen (og dermed dens innbyggere), støtter de en snikende
utvikling som kan være starten på utryddelsen til ideen om
Hausmanskvartalet og hva og hvem det står for.
Et slag mot Hausmanskvartalet er et slag for kulturbyen Oslo. Et slag for mye,
og sjela til Oslo blir spist levende av den normerte strømmen av ulv i fåreklær
som ønsker det pent .
La oss aldri glemme å spørre oss selv: fint for hvem og på hvem sin
bekostning?
