«Musikken trenger kontraster for å drives fremover»

Foto: Thor Egil Leirtrø

Hjemmefest + to kasser øl blir sjelden starten på en reise til improvisasjonens land, Ornette Coleman, Wilco og musikalsk eksellens; helt til Cortex. En prat med deres trompetist, Thomas Johansson.

Tekst: Eli Tenga

Saken er: Det norske bandet Cortex spiller konsert med Hedvig Mollestad på Kafé Hærverk tirsdag kveld

Det er tung skyts som virkelig setter tonen, og lyder det humane horn mot den store mørketida (som ulmer nærmere og nærmere) - når Cortex og Hedvig Mollestad smelter sammen i dus. Etter et fire års samarbeid som ble født under Blow Out Festivalen i 2022, vedlikeholdt og utviklet under seige amerikanske turneer: sitter Cortex m/Hedvig Mollestad på en rykende fersk plate som kommer på Sauajazz denne høsten.

Det anerkjente bandet har mer enn 300 konserter under beltet og seks kritikerroste album i hylla. Deres virilitet undersøker frijazzens tradisjoner fra 60-tallet med en tilstedeværelse og teft av høyt sjikte. Deres samarbeidspartner Hedvig Mollestad - jazznorges gitarist, virtuos og bauta - er et tilskudd som fører til viltre, magiske og frekke ekskursjoner av lyd som ikke ofte høres; hverken i Oslo, Norge eller i det store utland.

Det skal nevnes (som direkte kommunisert til intervjuobjektet) at jeg etter å ha lest Hærverks notis på konserten, fikk en følelse at jeg støter på en indrefilet i norsk jazz-virksomhet. Om mine smaksløker bærer nok erfaring til å sette pris på den vet jeg ikke…Intervjuet starter enkelt og en håper at samtalen kan gi leseren et innblikk i Cortex sin historie og virke:

Foto: Jenny Berger Myhre

Det står at dere har vært aktive siden 2007, hva førte til at dere kom sammen?/Hvilke referansepunkt knyttet deres virke sammen - var det noen verk, artister eller grener av musikken som dere samlet dere om å undersøke?

- Jeg svarer på de to første i ett her:) Jeg startet Cortex tilbake i 2007 ja, da jeg bodde sammen med Gard Nilssen i Trondheim. Vi er barndomskamerater og hadde lenge snakket om å spille mer, og jeg drev å tenkte på at jeg burde få meg et band. Jeg skrev noen låter, spurte Gard, Ola og Kristoffer, hadde noen øvinger, og så kjøpte vi inn en god del kasser med øl og inviterte til hjemmekonsert i kåken til Gard og meg :)Utgangspunktet var vel en felles fascinasjon over musikken til blant andre Ornette Coleman, William Parker og John Zorns Masada på det tidspunktet! Melodisk og rytmisk fengende fribag med energi og retning! 

Dere har en mengde av arbeid i forskjellige konstellasjoner - blant annet min gateway til det norske samtids-feltet ‘Bushman’s Revenge’. Hvordan har det vært å vokse som kreativ utøver i den norske jazz-floraen?

- Det norske jazzmiljøet har jo nærmest bugnet over av hippe band og musikere i lang lang tid, og det er jo selvsagt ikke alltid like lett å drifte på en bærekraftig måte i disse dager…..men, vi har holdt det gående så lenge vi har hatt det gøy sammen og følt at vi har hatt noe å melde! 

Et par dager før jeg skriver disse spørsmålene så førte jeg intervju med Adrian Myhr om hans trio sin skive “Kokong”. Jeg sitter igjen med litt samme følelse av å ha truffet på en forhøyet forståelse av kompositorisk balanse og rytmesans jeg ikke er vant med. Hvordan jobber dere sammen med å kreere nye komposisjoner - er det en satt rutine og gitte roller, eller er det mer en flyktig prosess?

Det er i hovedsak jeg, men noen unntak, som har skrevet det meste av musikken til bandet. Det har ikke vært noen regel på dette, og det er fritt frem å komme med musikk. Det har på en måte vært mitt prosjekt fra starten av, og dermed også naturlig at jeg har produsert mest musikk. Bandet er dog ganske demokratisk drevet, og administrasjonen styres av Ola og meg. Når det kommer til arrangering av låtene, så gjøres det ofte i fellesskap på øving eller på veien! Med mindre det jeg serverer er ferdig arrangert, OG fungerer - haha! 

Der Adrian Myhr Trio bruker mye luft og direkte triangulære former (sikter til en mer enveisregulært sirkulær progresjon), føler jeg Cortex har en mer bugnende, grenete og kaskade-formet sound (i deres siste skive «Legal Tender» (Clean Feed, 2020)): Hvordan holder dere støtet og intensiteten uten å “spore av” i uoversiktlig kakofoni? Kommuniserer dere aktivt live? Har dere visse satser dere følger?

- Min tanke er stort sett at musikken trenger kontraster for å drives fremover, og for at man skal sette pris på de forskjellige delene. Yin og Yang på en måte. Det vakre blir vakrere hvis man pakker inn noe stygt før og etter, eller omvendt! Balansen mellom det komponerte og det frie har vært en viktig rettesnor, og en knivsegg vi trives godt å balansere på! Det er masse kommunikasjon live ja, både med blikk og andre kroppslige bevegelser! 

Det føles livsbejaende å lytte til måten deres solister snirkler, snor og vever seg med akkompagnementet. Hvordan opprettholder dere den spirende frie arenaen som sår slik konstant jagende og søkende improvisasjoner?

Litt som beskrevet i det forrige spørsmålet egentlig! Man er helt avhengig av at alle lytter til hverandre og tar aktive valg om man skal følge opp en solist eller ikke. Lar man være å følge opp, men holder på sitt, kan det skape fine spenninger mellom solist og «komp». Samtidig kan det å følge opp en solist skape et intrikat og lyttende samspill som kan gå alle veier! Man må rett og slett være mest mulig «på»!

Dere har blant annet fått med dere gitaristen fra Wilco, Nels Cline, på noen opptredener - hvordan gikk det seg til og hvordan artet samarbeidet med denne bautaen seg?

- Det kom vel frem under samtaler med Ars Nova Workshop i Philadelphia. Nels hadde sett at vi skulle dit og spille, og han nevnte for arrangøren at han kunne tenke seg å komme og kanskje bli med på noe. Kristoffer og Hedvig hadde også jobbet med han i noen andre settinger tidligere. Det endte opp med at han ble med på to jobber i Philadelphia, noe som var veldig stas!!! Vi tenker å få han hit til Norge etterhvert for å ta opp igjen tråden. 

Cortex m/Mollestad fra deres instagram @cortexjazz

Dere har med dere, som dere har gjort til kritikerroste fremførelser i det siste, Hedvig Mollestad. Hvordan har det vært å arbeide med Norges egen gitar-virtuos? Hva tilfører hun deres uttrykk? 

- Det har vært en absolutt glede å ha med Hedvig helt siden første møte på Blow Out i 2022! Hedvig sin musikalitet og spill passer bandet veldig godt, og det har absolutt løftet samspillet til nye høyder! I tillegg funker vi meget godt sosialt, noe som er vel så viktig når du skal kjøre rundt i bil i USA i 10 dager……det kommer fersk plate i løpet av høsten!!

Tre ord til publikum om tirsdagens konsert?

Energi, groove, samspill! 

Dørene åpner 20 / 300,-+avgift / 20 år / Mer info og billetter her

Using Format