«Variasjon av bruk av stillhet i/og lange groover»

Åpenbaringer i Madrid, egenvevde doble indiske raga, langeleik, albansk sangtradisjon og masse mer: et intervju med Adrian Myhr.

Tekst: Eli Tenga Foto: Adrian Myhr

Saken er: Adrian Myhr Trio spiller konsert på Kafé Hærverk tirsdag kveld

Noen ganger oppstår det skiver som treffer blink-midt-i på tidsånden. Adrian Myhr, en mangeåring jazzveteran og en av Norges mest ettertrakte sidemenn, tok i fjor steget frem i rampelyset. Han debuterte med sin Adrian Myhr Trio og skiven «Kokong» (Øra Fonogram, 2024). Denne LPen har en puls og kretløp av slik ømfintlig og standhaftig natur, at en kan argumentere for at den er en rettledning til orientering om hvor jazzen befinner seg, og en presis sonisk presentasjon av vår samtids zeitgeist

Nøkkelen ligger i Myhrs lune tilnærming - en temperert men årvåkenprosess som er altetende og tolerang hva det gjelder inspirasjon. Gjennom slikt virke og gode medarbeidere møter vi en trio som former en særegen klang: en som innehar tradisjonelle norske instrument og melodier, et kobbel av østlig og sørlig tonalitet og den norske samtidsjazzens uredde vesen.

Med alt dette skulle en tro en skal møte et tungt lerret av lyd fylt til randen; men nøkkelen vrir andre veien - i Myhrs allestedsnærverende stillhet, betimelige lange grooves og en forunderlig mystikk. Slike bestanddeler i naturlig forening innhyller oss i en mytisk, sanseerkjennende sfære.

Her et intervju med Adrian Myhr:

Hva var det første møte med musikk du kan huske? 

- Husker at jeg lagde en slags låt på gitar som jeg mente var utrolig bra. Husker ikke helt hvor gammel jeg var, men det er det tidligste minnet jeg har av å spille noe og lage noe. Og generelt husker jeg at mamma og pappa hørte mye på musikk når jeg var liten, Bob Dylan, Neil Young, Elton John, etc..

Var det et spesielt verk eller en opplevelse som dyttet deg mot et liv i musikken eller var det gradvis?

- Det har egentlig aldri vært noe alternativ til musikerlivet for meg. Det har gått i ett fra jeg gikk på musikklinja på videregående til folkehøgskole til musikkvitenskap til utøvende studie ved norges musikkhøgskole. Men jeg har hatt noen slags a-ha-opplevelser på veien. Blant annet på en ferie i Madrid som 20-åring hvor jeg dro på konsert med Ingar Zach. Det var en stor opplevelse for meg og jeg var sikker på at det ikke var noe annen vei enn musikerlivet etter det. 

Det ser ut som at du har jobbet mest med andre og andres musikk, de forestående årene. Hvilke samarbeid har påvirket deg mest?

- Jeg har hatt mange samarbeid som har påvirka meg veldig mye! For rundt 10 år siden ble jeg veldig inspirert av å spille fri-improvisert musikk med musikere som Tobias Delius og Michel Doneda. På denne tida ble jeg også spurt av Harpreet Bansal om å spille indisk musikk i bandet hennes og det har jo vært veldig viktig for meg og hvilken musiker jeg har blitt nå. Pga dette ble jeg også kjent med den iranske musikeren Javid Afsari Rad som har betydd veldig mye. Og siden har det blitt veldig mye indisk, iransk, arabisk musikk på meg. Utrolig glad for det! I korona begynte jeg og kjæresten min Michaela Antalová å spille sammen med kontrabass og den slovakiske fløyta fujara. Dette prosjektet har også blitt veldig viktig. 

I fjor debuterte du med din egen trio og egne komposisjoner. Hva ledet deg til å gjøre dette og hvorfor nå?

- Det hadde litt med å gjøre med at jeg ble far på samme tidspunkt. Det var et eller annet som gjorde at jeg da tenkte at hvis jeg ikke gjør det nå kommer jeg kanskje aldri til å gjøre det. Det var flere andre i miljøet som lagde egne band også og jeg ble inspirert av det. Det som var helt avgjørende var at Kampenjazz takket ja når jeg spurte om jeg kunne få spille konsert med et nyoppstartet band hos de. Da jeg spurte visste jeg ingenting om hvordan musikk det skulle være og hvem som skulle være med. Da hadde jeg på en deadline på hele prosjektet og uten den hadde jeg nok aldri kommet i gang. 

Kan du snakke litt om de to andre du spiller med i Adrian Myhr Trio: hvordan dere har blitt kjent og hvorfor du har valgt disse to til ditt prosjekt?

- Jan Martin Gismervik er trommis og han studerte et par år under meg på Musikkhøgskolen. Vi har lenge spilt sammen i bandet Oker og spiller nå også sammen i det nye bandet til Håvard Volden. Rasmus Kjorstad spiller fele og langeleik og han ble jeg kjent med når vi spilte sammen på Helga Myhr sitt bestillingsverk til Osafestivalen. Jeg brukte ganske lang tid på å tenke ut hvem som skulle være med i trioen, men når jeg kom på disse to følte det helt selvsagt at det måtte bli de to. Jeg ønska meg noen musikere som spiller flere instrument slik at lydbildet kan være ganske varierende selv om vi bare er 3 musikere. Jeg visste at Jan Martin var flink på piano. Jeg hadde akkurat kjøpt meg et harmonium og var litt spent på om han kunne tenkt seg å spille på det. Det ville han og han spiller veldig bra på det! Rasmus spiller både fiolin og langeleik. Alle disse instrumentene passer veldig fint med kontrabass. Denne besetningen er også veldig fleksibel da vi kan gjøre helt akustiske konserter. Jeg ønska meg musikere som kan improvisere og spille helt åpen, men som også er veldig enkle å samarbeide med og henge med. Kunne ikke vært mer fornøyd med dette valget av musikere!

«Kokong» slår meg i sin grundige men ikke overbærende natur hva det gjelder groove og kompositorisk balanse - kan du snakke litt om arbeidet og inspirasjonen til komposisjonene?

- Inspirasjonen kommer fra all mulig forskjellige musikk egentlig, men lyden av denne trioen gjør at alle de forskjellige inspirasjonene klinger som et helhetlig uttrykk. Det har med måten vi spiller på og improviserer, men også på selve lyden av besetningen. Noe av musikken er inspirert av indisk musikk. Harpreet som jeg spiller mye med sa at den låta var en blanding av to forskjellige ragaer. Jeg har bare fulgt egen intuisjon og hvordan jeg vil at det skal låte uten å tenke på at det skal være tradisjonsmessig riktig. 

Noen låter er bygd opp på noe jeg liker å spille på kontrabass. Det er viktig for meg at all musikken klinger veldig bra og er lett å spille på instrumentene. Jeg liker å leke med kontrabassen og finne nye måter å spille på, med blant annet knipsing eller akkorder. En låt er inspirert av albansk sangtradisjon. Michaela Antalová viste meg en låt som jeg ble helt forelska i. Prøvde å bruke noe av tonaliteten og glissandobruken fra denne musikken i en egen komposisjon. Så man kan si at den er inspirert av denne tradisjonen, men jeg tror ikke folk fra denne tradisjonene nødvendigvis ville tenkt på det. Ellers prøver jeg å tenke på variasjon av bruk av stillhet i og bruk av f.eks. lange groover. Veldig mye av musikken er på en måte meditativ med langstrakte idéer, men det er veldig mye variasjon og detaljer når man hører etter.

Hvordan var det å arbeide i Øra Studio og utgi med deres plateselskap Øra Fonogram?

- Vi spilte faktisk inn i Studio Paradiso i Oslo med Marcus Forsgren som tekniker og Michaela Antalová som produsent. Marcus er kjempeflink og det studioet er mitt favoritt-studio. Var spent på å ha Michaela som produsent, det var helt utrolig bra. Hun kom med gode innspill og hjalp til med editering og ting som jeg som utøver og bandleder kan bli helt utslitt av å tenke på.

Jeg miksa plata hos Kyrre Laastad og mastra den hos Karl Klaseie som holder til i Øra Studio. De er helt sykt flinke og lyden ble helt fantastisk. Det var fint for meg å gi ut plata på Øra Fonogram. Men tror at uansett hvor man gir ut plate nå så er det viktig å jobbe mye selv med å få musikken ut og fram. 

Du er fra Trondheim, Øra er i Trondheim, NTNU jazzlinja er i byen å. Hva har Trondheim betydd for deg og ditt musikalske uttrykk og hvordan føler du byen sitt uttrykk har endret seg fra du begynte å spille til nå?

- Jeg flytta fra Trondheim når jeg var ca 20 år og kjenner ikke så mye til musikkmiljøet der nå, men det er alltid en stor glede å komme tilbake dit å spille konserter. Det betydde veldig mye for meg å ha Mattis Kleppen som lærer i mange år. Først som privatlærer, så som lærer på musikklinja på Heimdal VGS og så som lærer på Sund Folkehøgskole. Utrolig lærerikt å spille i Midtnorsk ungdomsstornband med Eirik Hegdal som bandleder..! Det var også fint for meg å ta timer med Steinar Raknes når jeg plukka opp kontrabassen i 17-årsalderen.

Konserten vil utenom trioens fremførelse, starte med to solosett: Jan Martin Gismervik spiller improvisert musikk på trommesett og Rasmus Kjorstad spiller norsk folkemusikk.

Dørene åpner 20 / 250,- / 20 år / Mer info og billetter her

Konserten er støttet av Kulturdirektoratet, FFUK og Norsk Jazzforum