«Uventede assosiasjoner og kombinasjoner»
October 13, 2025
Et titt inni Peders hode om Peders Hode: et intervju med Peder Overvik Stuberg.
Tekst: Eli Tenga
Saken er: Peders Hode spiller på Kafé Hærverk, onsdag kveld
Peders Hode, dannet av Peder Overvik Stuberg, er en ung, fremadstormende gruppe som tar utgangspunkt i komposisjoner fra nettopp Peder. Bandet har med ulik besetning holdt på siden 2017. Gruppen består i dag av: Ask Morris Rasmussen - saksofon, Alf Høines - kontrabass, Elias Tafjord - trommer, Anna Ueland - synth og Peder Overvik Stuberg - gitar. Under, en titt inni det musiserende topplokket, gjennom ord og spor:
Hva er dine første minner med musikk? Er det noen øyeblikk som stikker seg ut fra oppveksten?
- Man har jo musikalske opplevelser fra veldig tidlig av, men jeg trekker fram de som oppleves som formative. Jeg husker veldig godt første gang jeg hørte låta Black Sabbath av Black Sabbath. Det låt ulikt alt jeg var kjent med fra før og gjorde sterkt inntrykk. Jeg husker også da jeg oppdaga Bob Dylan. Veldig sterkt! Jeg var kanskje ti år da jeg hørte denne musikken. Det er fortsatt viktige kilder til inspirasjon for min del.
Hva slags musikk vokste du opp rundt? Var det noen spesielle artister/verk/opplevelser som fikk deg til å tenke at det er musiker du ville bli?
- Det viktigste jeg kan nevne her er det er at jeg er oppvokst på den lille plassen Inderøy i Nord-Trøndelag. På Inderøya er det en jazzklubb (Inderøy Jazzforum) og en jazzfestival (Soddjazz), begge nært knytta til Sund Folkehøgskole. Fra tidlig av har jeg hørt mye inspirerende musikk på konserter arrangert av jazzklubben og Soddjazz, alt mulig av norsk, nordisk og europeisk jazz. Det gjorde sterkt inntrykk på meg og var klart førende for veien videre.
Var det tilfeldig at det ble gitaren som ble ditt instrument?
- Det er vanskelig å si. Jeg var veldig opptatt av musikk fra seksti- og syttitallet da jeg var yngre. Band som The Beatles, Black Sabbath, Yes og artister som Bob Dylan og Jimi Hendrix. Det er gitarfokusert musikk. Antakelig derfor det ble gitar.
Prosjektet startet på den sagnomsuste Jazzlinja i Trondheim. Kan du dele litt om det som virker som et ekstremt fruktbart miljø? Hva er det de har i vannet der borte?
- Det er vanskelig å koke ned et studium og miljø til et enkelt klart svar. Og opplevelsen av å studere på Jazzlinja er unik for hver student. Det som kanskje er viktigst er at Jazzlinja samler mange musikkinteresserte unge folk til noen år med studier under samme tak. Mine minner fra studiene er hovedsakelig lange timer sammen med medmusikanter i øvingsrommene på Annekset. Man øver sammen, lytter sammen, skaper sammen. Det er også inspirerende lærere. De er musikere, akkurat som studentene. Man spiller sammen og lærer musikk sammen. Jeg tror også det at Trondheim er en ganske liten by spiller en rolle. Det er lett å få spilt på mindre scener rundt i byen. Testet nye idéer og band i konsertform. I tillegg er det en masse konsertserier og festivaler som arrangerer konserter man kan gå på for å høre inspirerende musikk. Summen er en fruktbar situasjon for musikkstudenter.
Peders Hode, gruppa di er jo navngitt etter hode som ideene til komposisjoner kommer fra, ditt. Gruppa har variert mellom kvartett, kvintett, sekstett, septett og oktett. Hvordan har dine ideer variert i løpet av denne tida? Hvor involvert er de andre i oppbyggingen av låtene/komponerer du til de spesifikke utøverne?
- Selv om størrelsen på bandet har variert noe i gjennom årene har det alltid vært en kvartett som har vært kjernen - Ask Morris Rasmussen (sax), Alf Høines (bass), Elias Tafjord (trommer) og meg selv (gitar). I de siste par årene har Anna Ueland blitt med på keyboard, hun er fast i bandet. Bandet startet litt tilfeldig, vi delte øvingsrom på Annekset. I starten var musikken basert på enkle, korte frijazzaktige-melodier og åpne improvisasjoner. Etterhvert utviklet det seg til mer utbroderte komposisjoner. Inspirasjonen til musikken er musikerne som skal spille den. Idéene varierer fra låt til låt. Det kan være korte rytmiske motiver, akkordsekvenser eller flerstemmig virrvarr for eksempel. Peders Hode spiller alltid i mitt hode.
Kan du fortelle litt om besetningen du har med deg nå?
- Bandet er nå en fast kvintett som beskrevet over. Saxofon, keyboard, bass, trommer og gitar. De siste årene har vi inkorporert mer elektroniske lyder i musikken. Spillet mellom akustisk og elektronisk lyd er spennende å jobbe med. Det kan skape uventede assosiasjoner og kombinasjoner.
For mine ører, så kan en del sjangeroverskridende jazz ha en ganske skråsikker tonalitet i melodier og rytmiske motiv; men jeg opplever debutalbumet «The Things I Ate» (2023, Sonic Transmissions) som et som har en innadvendt og spørrende tonalitet - det virker som komposisjonene reflekterer i seg selv, justerer seg og gir utøverne plass til det (etter mitt skjønn)… Kan du i det hele tatt kjenne deg igjen i dette? Om så, er det en bevisst søken og hvordan beholder du på en sånn ømfintlig ambivalens i samspill?
- Det er vanskelig å ordlegge seg om musikk, det er jo musikk… Plata som du skriver om er delt i to. Første halvdel, de ni første låtene, er kvartettmusikk. Fokuset i den musikken var å lage korte kompositoriske utsagn som skulle gå ut i en åpen improvisasjon. Det er musikk med jazztankegang. Innimellom “jazzlåtene” er det noen vignettaktige låter. Korte komposisjoner som utforsker mer eller mindre avgrensa idéer. Den andre halvdelen av plata er oktettmusikk. Det er mer gjennomarbeida låter med tanke på form og stemmer. Det er mer utvikla materiale og mer detaljer i skrivinga. Selv tenker jeg ikke på det som særlig innadvendt og spørrende musikk. Faktisk går jeg med idéer nå for tida om å lage musikk som er mer difus (i mangel på et bedre ord). Jeg liker godt musikk som antyder struktur som harmonikk, melodikk og form. Som lytter aner du at det ligger noe under, men at det er noe uklart hva det er. Vi får se hva det blir til.
Tre ord til de oppmøtte om hva de har i vente?
- MUSIKK-MUSIKK-MUSIKK
Dørene åpner 20 / 250,- / 20 år / Mer info og billetter her