«Skiftende pels, hud og hår»
February 1, 2025Teddys Softbar, Einstürzende Neubatens lydmann og Gran Canaria. Alt integralt i dette mytologiserende intervjuet om Masselys!
Tekst: Eli Tenga Foto: Masselys
Stigende opp fra asken etterlatt Salvatore kommer Masselys opp som en fugl føniks. Den elektroniske rocke-arven er intakt, men med et steg som lener seg mot det mer dansbare og sørlige. I påvente av kveldens konsert på Kafé Hærverk tok vi et par kjappe med dem:
Hei! Jeg har fått med meg at Masselys er litt en arvtager av bandet Salvatore. Men kan dere fortelle litt om bakgrunnen til Masselys? Hvilket miljø og kulturuttrykk det stiger opp fra?
- Masselys trer inn i dagen idet instrumentalrockbandet Salvatore legges ned. Vokser frem fra arbeiderkollektivet i Brugata 3a hvor miljøet oppsto i 1995. Film-, teater-, litteratur- og musikkverkstedet som pulserte i etg. over Teddys Softbar inntil avslutningen i 2017. Kjernemedlemmene i Salvatore skifter ham og virker som en trio i en kort periode før første vokalist blir med. Vi er nå i 2008. Under en usedvanlig øving på Borgen i gamlebyen, mens vokalisten bedriver Yoga bak en busk, innlemmes et 5. medlem. I samme tidsrom er samtlige medlemmer involvert i driften av Sound Of Mu i Markveien på Grünerløkka hvor flere av oss også bor. I likhet med Brugata 3a er dette også en kollektiv affære hvor man bor og jobber ilag. Masselys debuterer her som en trio og fremfører blandt annet låta “Den førstefødte”.
Denne låta er, som tittelen antyder, den første Masselyskomposisjonen og den eneste fra denne perioden som fortsatt fremføres live. Låta inneholder også de første elementer av polyrytmikk. Antageligvis inspirert av et arbeidsopphold i Marrakech noen år tidligere hvor Salvatore spilte inn plate nr. 2 og 3.
Det flyter mange beskrivelser av det eklektiske slaget for å beskrive deres musikk. Ei heller skal jo ikke musikk beskrives, men oppleves! Men i lys av å gi litt informasjon til folket - hvordan ville dere karakterisert musikken dere lager? Det er bare å svare i gåter helt uten nikk til sjangre - men noe tekstuelt som gir et blinkskudd på hvem dere ser dere selv som?
- *Masselys er og har alltid vært i konstant endring. Samme skapning men i mange fremtoninger. Samme lukt men skiftende pels, hud og hår. I fraværet av en beskrivelse av genre kan man heller benytte metaforer. Masselys er en bil som går på dampkraft. Hvert enkelt medlem legger inn 10 timer ukentlig i ovnen som fyrer opp kjelen. Kjerra har 5-6 hjul i forskjellige dimensjoner som gir fremdriften en eiendommelig karakter og bidrar til en nødvendig uforutsigbarhet. Alle har en hånd på rattet men ingen idé om hvor man skal. Bare hvordan. Noen ganger blir vi en båt som siger frem i stille farvann. Omfavnet av tåke og fjern dur. Mobile fyrtårn og katteskarven på svarte staker. I dette hav heter øyene Senegal. Cumbia. Steve Reich. M´balax og Myrfunk. Kraut og Congo. NisseDub og Negativland. Gnawa og Step-Gore. Ørnesteg og Mindlessness. Omtanke og the island of Oppriktig Nærvær. Apropos denne finurlige farkost: den stopper alltid om noen hilser. Det er slik vi har rekruttert ny besetning. Enkelte matroser har hengt med til neste havn men den nåværende besetning på 6 har mønstret på for en lang seilas.
Personlig så falt jeg godt for «Barrancos» og «Oro Negro/Basura Blanca» fra albumet i «High Fantasy/Low Fantasy» (2016). Kan dere fortelle litt om måten disse låtene ble til?
- Barrancos er en ballade som smøyg seg inn på oss . Den foregår på Gran Canaria hvor de store kløfter som skjærer gjennom terrenget kalles nettopp Barrancos. På denne tiden, hvor Viviana Vega (Gran Canaria) jobbet i bandet, hadde vi et oppheng på topografi og de langsomme bevegelser som former terreng og tanker. Et sløvt raseri med voldsomme konsekvenser. Oro Negro/Basura Blanca er også farget av Viviana. Inspirert av våre venner i det finsk/svenske Skweemiljøet kom vi opp med denne ramsalte reaksjonen på sort gull og hvitt søppel. En kommentar til kunstsiloer, oljefond og selvsikre menn i skreddersydde dresser blottet for klassebevissthet og solidaritet.
De to låtene nevnt, en strippet ned og en nærmest fylt til randen av komponenter viser bredden i deres uttrykk. Men det virker som mye av deres musikk innehar fellesnevnerne polyrytmikk og monotoni/gjentagelser og brudd - kan dere reflektere litt rundt disse konseptene og hva dere prøver å få til gjennom dem?
- Et vidunderlig beist av en gjeng. Et Vest-afrikansk ganglag som får deg hit, dit, opp og ned uten tanke på framskritt. På stedet hvil i et elektrisk endorfin. Orkesteret kobber i forskjellige tids-signaturer slik forskjellige deler av kroppen beveger seg fritt og lekent mens beina holder kursen. Dessuten kan polyrytmikken fremme forvirring og det krever en skjerping som belønnes med en ny form for flyt.
«High Fantasy Low Fantasy» (2016) sies det at tok nesten 8 år og produsere. Deres siste LP etter denne kom i 2023 med et syv års mellomrom. Arbeiderer dere i faste sykluser? Har hvert syklus et mål? Og hvordan har det seg at den som mikset albumet fra 2016 Einstürzende Neubauten medlemmet Boris Willsdorf?
- Spilt inn i Andere Baustelle i Berlin. Studioet er drevet av Boris Willsdorf og vi havnet der gjennom vennskap med Einstürzende Neubauten. At platen tok lang tid skyldes både kjente og ukjente faktorer. Men vi jobbet ikke uavbrutt i 8 å med verket. Derimot jobbet vi mye med Ulsrud-konseptualisten Christopher Nielsen på denne tiden og han har også illustrert coveret som viser Brugata i den epoken hvor vi arbeidet der. Forøvrig: Boris Willsdorf er ikke medlem av Einstürzende Neubauten. Men han eier studioet hvor de jobber og han er bandets faste lydblander.
Noen korte ord om hva publikum kan forvente på Hærverk? Noen triks/nytt materiale i ermet?
- På kafé Hærverk vil vi introdusere ett nytt medlem og materialet vil bli både nye og eldre låter.
Dessuten presenterer vi duoen Kolman & Calvert. De snakker for seg selv.