«På Haus føler vi oss hjemme, frie»

Intime inspillinger, den jamaicanske ‘ska’, dets avkom og en prat om et band av garva undergrunnsmusikere: et intervju med Martin Brostigen.

Tekst: Eli Tenga Foto: Wild Man Riddim

Saken er: Bandet Wild Man Riddim er aktuelle med den nye skiva «At Hausmania» (2025, Diger Distro)

Blant de mange bandene som er medlemmer av Hausmania, er Wild Man Riddim blant dem. Ska/jazz bandet både øver, tar opp, mikser og mastrer hele sulamitten på huset. Et hausmanitt-band med en tvert gjennom Hausmania-produksjon fra ende til annen. De har titulert sin nye LP som hyllest til det kjære bruket vårt - «At Hausmania». 

Vi tok en prat med Martin Brostigen fra bandet om bandet, huset og en mytisk rytme som nok har vært med huset fra sin oppstandelse, ska:

Halla-på-deg! Åssen går det og hvor sitter du når du svarer på disse spørsmålene?

- Hey! Sitter faktisk og tar en kaffe på supertrivelige Kruttverket i høstsola. Slett ikke verst:)

Cover: Thomas Veierød

Tenkte vi kunne starte litt med deres personlige forhold til musikken – hva dro dere til å holde på med musikk? Er det noen definitive øyeblikk som stikker seg ut?

- Vi er jo relativt modne karer blitt og har holdt på i undergrunnen i 25-30 år nå. Noen i 40-50 år.
For min del var det kanskje et slags ungdomsoppprør og trang til å finne noe mer enn tuja hekker og materialistisk perfeksjon innenfor en superkonform ramme. Lengsel etter litt åndelig føde.

I  Bærum betød det feks skating på den lokale skareparken hvor mange av det lile alternative ungdomsmiljøet som fantes der vanka.  Det var ofte punkrock, ska og reggae på anlegget. Man hørte noen nye band som man ble nysgjerrig på. Så gikk turen til Tor Andre på Tiger som gravde frem diverse skiver jeg burde høre. Fikk min første el- gitar til jul  (Fender Squier) da jeg var tolv år gammel. Starta punk bandet Worn Out med noen venner da jeg var rundt 14. Da det ble oppløst startet jeg og en i nabolaget bandet Lax Med Laks som senere ble ska punk bandet No Torso. Vi slapp noen plater og turnerte blant annet i USA før vi ble oppløst i 2008. Året før startet jeg i ska bandet The Phantoms og Wild Man Riddim ble vel starta for 11-12 år siden. Det har også vært en rekke andre band opp gjennom åra med hovedvekt på punk, ska og reggae.

Det er litt spenn i alder i Wild Man Riddim (40-63), men flere har fartstid fra Oslos undergrunn og band som Skrujern, Frank Znort Quartet, Bernard Briis band, Fence mfl. Brage (trombone) og Michael (sax) er utdanna innenfor jazzen og har spilt både i band, storband og diverse prosjekter.

Wild Man Riddim! Dere omtaler dere som et ska/jazz band. Fortell folket hva ‘ska’ betyr for dere? Hvordan er det annerledes fra det den gjengse reggaen Ola Nordmann kjenner mer til?

- Stemmer det. Denne stilen stammer originalt fra da jamaicanerne skulle begynne å spille jazz. De prøvde å etterligne rythm and bluesen, men rytmisk havna gitaren på etterslagene. The Skatalites er pionerene i sjangeren og startet vel opp i 61 eller 62.

Ska er kjappere enn reggae og er av natur mer jazz inspirert med legendene Tommy McCook, Roland Alphonso og Don Drummond i førersetet. Det var i sin tid musikk som skulle få jamaicanerne til å danse og når skaen groover godt og dansegulvet koker og pulserer - da er det gøy!

Hva er deres forhold til musikk fra Jamaica?

- Martin Caspersen (orgel) starta i The Phantoms for tretti år siden og de hadde studert stilen derfra samt den britiske two tone stilen. Der gikk det mye i Prince Buster og Skatalites vet jeg.

Jeg begynte vel litt mer med “tredjebølgen” fra USA med band som Mighty Mighty Bosstones, Liberator, Operation Ivy, Mad Caddies og de bandene der. Gjennom dem ble jeg kobla tettere på skaen og fant den gamle stilen fra Jamaica fra 60 tallet. Etterhvert begynte også flere band inspirert av den instrumentale ska jazzen å dukke opp både i USA og Europa: Hepcat, The Slackers, David Hillyard and the rocksteady seven, New York Ska Jazz Ensemble m.fl.
Det ble på en måte en moderne link som på sett og vis hentet inspirasjon fra første bølgen på Jamaica og som fanget min interesse. “The founding fathers” - The Skatalites turnerer fortsatt den dag i dag selvom alle originalmedlemmene er borte. Det har blitt en markant institusjon og mange band covrer originale Skatalites låter i dag.

Er det noen spesielle skikkelser som dere har et spesielt forhold til?

- Musikalsk er det for eksempel Jackie Mittoo som jeg vet vår organist Martin C digger. Ellers er det vel mye nytt og gammelt om hverandre.

Hvordan ble bandet til?

- Grunnlaget for bandet ble lagt av Brage Rognlien som for rundt 13 -14 år siden satte sammen et klubbkonsept på The Villa om jeg ikke husker feil. Ideen var vel å sette sammen et band som spilte gamle ska klassikere med streng vekt på at det skulle være instrumentalt. Og interessant musikalsk. Det var Brage som startet bandet og spurte meg før andre medlemmer kom til: Morten fra Bernard Briis band, Jørgen fra The Phantoms/Frank Znort Quartet, Martin fra Skrujern/The Phantoms, Toini and the Tomcats ++ og Bendik Brænne fra mitt gamle band No Torso/Los Plantronics m.m.

Bandet skjøt for alvor fart da vi ble spurt om å spille på Horten Roots & reggae festival. Der hadde vi også med en rekke MCs - Essa Cham, Bunzy osv.
Etter det fant vi ut at ambisjonen var å skrive gode låter som et instrumental  band. Vi ønsket å utfordre oss selv til å gjøre det interessant og utfordrende på noe vis.

Hvem er med og hvem spiller hva?

- Jørgen Gaardvik - trommer / Martin Caspersen - orgel / Morten Midre - bass / Brage Rognlien - trombone / Michael Strütt - sax / Martin Brostigen - gitar

Musikk fra Jamaica kan inneholde spesifikk ‘messaging’, noen ganger knyttet til band-navnet. Er det noe spesifikt dere prøver å uttrykke med Wild Man Riddim? Hvorfor ble akkurat det navnet valgt?

- Vi ønsket vel at uttrykket skulle være friskt, sprek og litt vilt. Presse litt i ytterkanten av det kontrollerte. Struktur og komposisjon opp mot sekvenser av improvisasjon.

Var det noen felles referansepunkt som dere kom sammen om?
- Brage er hovedlåt skriver i bandet og har selvsagt en viktig innflytelse her. Samtidig har vi nok funnet en fellesnevner rundt inspirasjon  hentet fra jazz, ska, reggae, afrobeat og world music elementer. Over tid har dette blandet seg og blitt det uttrykket vi har opparbeidet oss gjennom de fire utgivelsene til nå.

Denne nye plata «At Hausmania» er jo en komplett Hausmania-operasjon fra konsepsjon, prosess og gjennomførelse. Navnet er gitt og Martin Brostigen (du/dere) har selv tatt opp, mikset og mastret plata på Rad9 studios på Hausmania. Jeg går ut ifra at det er deres eget studio? Hvordan var prosessen med å sette det opp, og hvor lenge har dere hatt det? Hva betyr det å ha egen boltreplass for dere som band?

- Jepp! Brage og jeg deler et lite rom hvor vi over tid har sanka utstyr og stadig gjort forbedringer med mål om å kunne gjøre en reell plateinnspilling der. Denne plata er virkelig gjort I D.I.Y og god gammel punk ånd. Mikker ble plassert rundt i det lille rommet som deretter gikk til preamper her og der og inn til en Tascam model 24 pult som i praksis har vært lydkortet inn til Logic og en Mac. Da er det bare å sette i REC og la det stå til.
Lekkasjer blir det i et så lite rom, men vi har prøvd å isolere med improviserte vegger osv. På et tidspunkt skjønte vi at soundet ville bli noe rått og upolert - da måtte vi bare rendyrke det. I perioden vi spilte inn plata stod mer eller mindre alle mikker og slikt klart til takes. Det gjorde at vi kunne øve som vanlig eller kjøre på og trykke REC når vi følte oss klare for den og den låta. Med et så intimt rom blir det ganske intenst og pulserende når man står tett i tett på hverandre i innspillingssituasjonen. Til slutt hadde vi det vi trengte med litt orgelpålegg i Phantoms sitt lokale i Gamlebyen. 

95% er tatt opp live på Haus. Vi har vel hatt rom på Haus i 5-6 år nå - noe som har vært uvurderlig for oss som band med de mulighetene det gir. Vi er travle folk som er avhengig av denne fleksibiliteten og mulighet for å bygge opp en setting/studiorom som passer vårt band.

På Haus føler vi oss hjemme, frie og at vi har et naturlig hjem. Det gir en ro til å jobbe slik vi ønsker. Det er vi utrolig takknemlige for og det er derfor vi også har kalt plata «At Hausmania».

Dere har flere utgivelser under beltet. Har det vært noen endring av prosess/tanker hva det angår sound? Hvordan skiller denne siste utgivelsen seg ut?

- På denne plata har Brage skrevet alt med unntak av siste sporet Günlüce view som vi har skrevet sammen ,og åpningslåta hvor Martin C satt på skjelettet. Plata viser hva jeg vil si er en videre utforskning av en eklektisk mix av stilarter vi både digger og i økende grad behersker. I det siste har for eksempel ethio jazz vært en inspirasjon samt litt nye rytmemønstre og uttesting der. Det samme gjelder inspirasjon fra afro beat.

Jeg tror det er riktig å si at vi henter inspirasjon FRA stilarter uten at vi nødvendigvis ønsker å blåkopiere strenge sjangerspesifikke tegn, språk eller farge. Det blir Wild Man Riddim av det i sluttrinnet av denne destilleringen.

Vi ønsket også en litt annen produksjon hvor vi selv kunne stå for regien og rufse det litt mer til. Våre tidligere produksjoner bærer nok hakket mer preget at vi typisk har leid oss inn en til to dager i et superproft studio. Da er kanskje det å spille litt mer “safe” tilstede. Når vi nå har hatt tid og rom til å gjøre det slik vi vil uten tidspress har vi kunnet ta mer sjanser. Om vi ikke ble fornøyd med en låt tok vi heller en øl og så fram mot neste øving - som “tilfeldigvis” ble tatt opp.

Jeg mener fra mitt ståsted at denne skiva viser et rutinert band som er fremoverlent og mer “på” en tidligere utgivelser. Det er dessuten en variasjon i låtmaterialet som i sum gir den beste dokumentasjonen hittil av det WMR står for musikalsk.

Deres fjerde spor ‘Fast fela’ er vel en tittel som hyllest/nikk til Fela Anikulapo Kuti, den nigerianske afrobeat-pioneeren. Hva føler du er linken mellom musikk som Fela sin og ska? Er ska noe som kan gjenkjennes i musikk som ikke er direkte fra jamaicansk kultur?

- Det rytmiske preget, groove, perkusivt gitarspill og fremtredende blås. Som i ska er det ofte ostinater i gitar og bass som går og går. Når dette repeteres over lang tid skapes en unik groove. Minimalisme er også et stikkord. Det gjelder også for ska hvor særlig den gamle skaen ofte bare hadde 2-3 akkorder. I afrobeat holder det ofte med bevegelse (i blås/orgel) rundt en akkord. I den andre låta vår som henter inspirasjon fra ethio jazz er det stort sett en (til to) akkorder med et bassostinat og en fast rytmisk gitarfigur. Noen overlappende kjennetegn av de nevnte vil man finne på denne plata.

Hvilken betydning har Hausmania for dere?

- Hausmania har stor betydning for oss som utøvende kunstnere i en by der gentrifisering og sub kultur er under sterkt press. Haus er en av få kulturhus som arnested for den alternative kunstscenen. Her møtes man på kryss og tvers av uttrykk og bakgrunn. Vi er prisgitt et sted som Hausmania for å kunne fortsette produksjon som band. Derfor har vi valgt å tydeliggjøre det med å gi ut en plate hvor coverart og tittel hsr en tydelig adresse til stedet vi er så glade i. Takk Hausmania!

Albumet «At Hausmania» og mer informasjon om Wild Man Riddim finnes her