«Musikken…å være et menneske»
November 5, 2024
Noe av det mest avangarde, selv for Hausmania å være tok turen til oss for et par dager siden. Det ble servert datagenerert minimal vokalkunst.
Tekst: Eli Tenga
Når ordene som faller inn i innboks er «Datagenerert minimalistisk vokalkunst». På rad. Da vet man at man har med noe spenstig å gjøre.
«Crafting Sounds - Game of Music» er et sonisk eksperiment som ser musikken annerledes. For her er «Musikken er en trøst og en mulighet. En sluse for å bearbeide og utforske, både angster og frykter.
Vi tok et intervju med Mari Lesterberg som står for verket:
Når man leser bioen om konserten så virker det som et ganske avant-garde og unikt prosjekt. Kan du fortelle oss litt om bakgrunnen for å kreere «Crafting Sounds - Game of Music»?
- I 2023 ble Ane Bjerkan og jeg invitert av Universitetet i Oslo til å komponere et verk med gjenbruksmaterialer til et arrangement, og vi skapte verket “Garbage Sounds - Let the Music Sing”. Ideene bak “Crafting Sounds - Game of Music” sprang ut av dette arbeidet, samt etter å ha lest “Gjenbruk som kreativ kraft” av Nina Odegård, og sett hvordan de i Reggio Emilia-barnehagefilosofien samler og sorterer diverse gjenbruksmaterialer og bruker det til å lage rangioli-lignende mønstre.
På Startblokka på Linderud, der jeg har musikkrom, finnes det også et kreativt gjenbrukssenter (MUV - mulighetens verksted). De som jobber der går til miljøstasjonene og redder diverse materialer fra søpla, f.eks. kaffekapsler, bruskorker, trematerialer, metallgjenstander, tekstilprøver, o.l., og i tillegg samler de kongler, skjell, steiner og annet fra naturen, sorterer de og tilgjengeliggjør dem for barna via lek. Dette inspirerte meg, og jeg fikk lyst til å finne måter å kombinere dette med musikk og teknologi på. Jeg så hvordan disse hverdagsmaterialene har en styrke ved at det ikke finnes noen “riktig og gal” måte å leke med dem på. Samtidig er det et miljøaspekt ved å finne nye bruksområder for dette “søppelet”, fremfor å kaste det.
Jeg har tidligere holdt på med dumpsterdiving og har drevet med aktivisme for både miljø og for dyrs rettigheter, og jeg ser stadig etter måter å kombinere dette med kunst på.
Kan du, med enkel terminologi, fortelle litt om systemet du har satt opp for deres konsert?
- Systemet jeg har laget består av en prosjektor og et kamera som er plassert under en semi-transparent plastplate. Plastplaten fungerer dermed som et interaktivt lysbord. På lysbordet kan man plassere gjenstander i mønstre, i mitt tilfelle blir det da gjenbruksmaterialer. Via kamera kan man koble opp forskjellige egenskaper fra disse materialene til lyd og musikk, f.eks. Farge, størrelse, posisjon på lysbordet og hastigheten man beveger dem på. I mitt system har jeg også mappet alle bevegelsene til et “Game of Life”-spill som er igjen koblet opp mot musikk. Jeg jobber fortsatt med å få på plass alle elementene i dette interaktive musikksystemet, men målet er at man kan spille musikk med å lage forskjellige mønstre på plastplaten. Foreløpig fungerer systemet som en slags arpeggiator der man kan endre f.eks. tonalitet ved gjøre bevegelser på lysbordet. Jeg har også en theremin-aktig drone man kan spille på ved å flytte på lyssterke gjenstander på lysbordet.
På konserten på Hausmania brukte jeg dette systemet som et musikkinstrument i kombinasjon med loopstation og stemmen.
Hvordan påvirker det deg og spille rett før Electrond?
- Det funket veldig fint! Vi har våre likheter, da vi begge kommer fra prog-verdenen, og vi spiller sammen i band (Suburban Savages) sånn ellers, men musikken i soloprosjektene våres er også ganske forskjellig. Min musikk var ganske rolig og repetativ med mye bruk av vokal, mens Electronds musikk var hyperaktiv og energisk med svært mange simultane musikalske elementer. Jeg digger alt Electrond gjør, både i soloprosjektet hans og i Panzerpappa og Suburban Savages, sjekk det ut!
Det er interessant at du er inspirert av live-koding - det å binært manipulere programmeringen på lyder live via et cyber-språk. Hvordan oversetter du denne binære naturen inn i de «fysiske gjenstander i interaksjonen»?
- Målet med prosjektet er å kunne gjøre en form for live-koding via manipulering av de fysiske gjenstandene, men foreløpig begrenser dette seg til å manipulere en sonifisert game-of-life-algoritme med bevegelser på glassplaten. Å kalle dette live-koding blir kanskje ikke helt riktig, men det er inspirerert av live-koding da det involverer en god del improvisasjon i kombiasjon musikk som baserer seg på koding og programmering.
Kan du fortelle litt om din bakgrunn i musikk?
- Jeg har holdt på med musikk hele livet og har siden jeg var lite barn med sær musikksmak skjønt at det var dette jeg ville holde på med, altså synge og spille i band. Jeg har alltid hatt en veldig trang til å skape og uttrykke meg, helst gjennom musikk, så jeg har spilt i band og skrevet musikk siden de tidlige tenårene. Jeg oppdaget tidlig prog via Jethro Tull, som en venninne oppdaget ved en tilfeldighet, da hun hadde fått feil CD i coveret etter et CD-kjøp. Jeg skaffet meg deretter som 15-åring notasjonsprogrammet Sibelius og lagde min første prog-rock-sang som skulle vare i 45 minutter sånn som “Thick as a Brick” og “A passion Play” av Jethro Tull, men sangen endte opp ca. 4 minutter lang og med besetning bestående av instrumenter som obo og marimba i tillegg til rockebandbesetningen, og med diverse taktartsendringer, inkludert en blues-seksjon i ⅞-takt. Det var der det startet.
Min dype nysgjerrighet og interesse for musikk har servert meg en bachelorgrad i musikkvitenskap og en master i musikk, kommunikasjon og teknologi ved UiO, og i tillegg til dette soloprosjektet spiller jeg keyboards og synger i bandene Fraction Distraction og Suburban Savages.
Er det noen artister/album som du føler representerer ‘ånden’ i det du holder på med?
- Jeg vet ikke om så mye musikk som ligner mye på “Crafting Sounds”-prosjektet, da jeg ikke hører så mye på musikk som ligner. I det siste har jeg hørt mye på et belgisk band som heter COS, et indonesisk band som heter Abbhama og et brasiliansk band som heter Terrena Baldino.
Det skrives at du setter fokus på «klimakrise, overforbruk og forsøpling» - hva føler du musikken sin rolle er i miljø-problematikken? Er den for eksempel informerende eller illustrerende?
- Fra mitt synspunkt er musikken sin rolle først og fremst å la deg få lov til å være et menneske - og bare det - her og nå. Musikk er dypt menneskelig, og som mye annen kunst vet vi at det har eksistert så lenge som vi har eksistert som art, og det kommer til å følge oss så lenge vi er den arten vi er. Helt fra før vi er født responderer vi på musikk, og små babyer danser og synger når de hører musikk. Musikk er knyttet opp til identitet, og musikk bringer fram dype minner og følelser. Vi mennesker ødelegger og raserer. Men musikk og kunst er fredlig. Musikk trenger ikke ha et budskap eller agenda. Men naturligvis har den likevel ofte det.
Klimakrise, overforbruk og forsøpling er temaer hvor vi har dårlig tid på å handle. Jeg var aktiv i Effektiv Altruisme-bevegelen for noen år siden og prøvde å finne ut hva som var det mest effektive jeg kunne gjøre med min karriere for å gjøre verden til et bedre sted. Jeg håpte at jeg kunne bruke min evne til å lage musikk for å nå ut til folk og påvirke folk til å gjøre dyrevennlige og klimavennlige valg. Om jeg ikke er helt der ennå med dette prosjektet, er jeg kanskje et steg videre på rett vei.
Når du oversetter miljø-spørsmålet og vårt over-konsum til et sonisk univers - hvor kommer inspirasjonen fra? Er det mekanismene i vårt forbud eller er det den antropocene tragedien bak som driver dine lydlige eksperiment?
- Det ligger veldig i vår tid å være opptatt av miljøspørsmålet, og for min del startet det med aktivisme for dyrs rettigheter. Rundt 2010 ble jeg vegetarianer etter å ha lest om speciesisme og artikler av Siri Martinsen, om hvordan dyr blir utnyttet som ting eller maskiner i svære fabrikker for at vi skal kunne konsumere deres egg, kjøtt eller melk. Kyllinger som kollapser over sine egne brukkede ben, fordi de er avlet opp til å bli de største kjøttstykkene. Jeg har selv vokst opp på gård med kuer, og har alltid vært glad i dyr og skjønt inni meg at de har følelser. Det finnes ingen logisk grunn til at vi skal bruke dyr på den måten vi gjør i dag, nå som vi kan spise mat utelukkende fra planteriket som er næringsrik, velsmakende, sunn og tilgjengelig. Vi vet mer enn noen gang om at dyr kan føle, at plantekost er det sunneste for oss, at kjøttkonsom er en klimaversting. Likevel slaktes 20 millioner dyr i året, bare i Norge.
Dyrenes rettigheter er min største drivkraft, og dette henger sammen med miljøspørsmålet, da jeg mener at hvis vi klarer å kraftig redusere konsumet av animalske produkter er mye gjort. Den antropocene tragedien fascinerer og skremmer meg. Jeg er som mange andre veldig skremt av hva som skjer i verden for tiden, og jeg bekymrer meg for framtiden. Musikken er en trøst og en mulighet for å bearbeide og utforske angster og frykter.
Gjerne gi oss et par tre ord som dere føler summerer opp det man kan oppleve under «Crafting Sounds - Game of Music»?
- Datagenerert minimalistisk vokalkunst