Mellom punkrock og tantra
March 20, 2020
- Litt av jobben min blir å være hands off, sier Nora Fiona Eriksen, som nylig overtok ansvaret for Flerbrukshallen på Hausmania.
Aktiviteten i flerbrukshallen på Hausmania har, under Morten
Minothi Kristiansens ledelse, økt kraftig de siste par åra. Kristiansen er imidlertid sjukmeldt og har overlatt ansvaret til Nora Fiona Eriksen inntil en ny fast arrangementsansvarlig er på plass. Vi møter henne en formiddag i hallen, like før
korona-unntakstilstanden for alvor ble erklært.
– Morten har gjennom flere år vært en god venn og
samarbeidspartner. Vi har drevet støyfestivaler og arrangementer sammen. Han er
en enorm ressurs, et ja-menneske som jeg har stor respekt for, sier hun.
Nora Fiona kommer altså selv fra støymiljøet og har stått
Hausmania nært lenge: - Ja, etter noen års fartstid i Oslo undergrunn har det
vært umulig å unngå Hausmania. Jeg både kjenner folk som har studio og har selv
spilt flere konserter her. Jeg har alltid hatt et hjerte for stedet.
Alternative uttrykk
Det begynte, som det ofte gjør, med punken.
- Jeg begynte å spille bass i et punkband i ung alder, noe
som ledet meg videre til ulike alternative uttrykk. Jeg har vært i veldig mange
rare, smale miljøer. De siste tre åra har jeg bodd på et retreatsenter på
Ilseng utenfor Hamar hvor jeg i tillegg til utgangspunktet som lyd/grafisk
produsent, jobbet med utvikling og markedsføring av senterets digitale
plattform. Det var like krevende som det var inspirerende, og jeg forventer å
møte noe av den samme intensitteten her på Hausmania. Jeg lever liksom i et
spenn mellom punkrock og tantra. Støyen tiltrakk meg fordi det var så absurd.
Det er befriende å møte et så ærlig uttrykk. Men jeg skjønner at det ikke bare
er å stupe inn i det. Hvis du står på en støykonsert og har den minste
motstand, så er du sjanseløs. Det speiler min holdning til livet, et ønske om å
kunne stå der og ta imot intensiteten livet byr på uten å tenke Æsj. Så det ble
støy. Jeg har ikke vært så aktiv med det de siste åra på grunn av dette
retreatsenteret. Men det blir nok uansett det som følger meg i graven.
Hvordan nærmer du deg Flerbrukshallen?
- Det blir todelt. Litt av jobben blir å være hands off, prøve
å ha et overblikk, ha ører overalt, prøve å nøste det sammen til essensen av
dette spindelvevet av tanker og meninger og ønsker som er husets sjel. Den
andre siden av det er at det er umulig å være helt objektiv. Det som tenner meg
er ting som er litt off, som har et element av råskap, noe ved mennesket som er
litt upolert, uten at det betyr destruktiv. Jeg har også et ønske om at det
skal være en god blanding, ikke bare av klubb og natt, men at vi også kan rette
oss mer mot for eksempel foredrag på dagtid, og alt fra eventyrstunder til
filmvisninger. Hausmania er jo et hus som byr på et utrolig stort mangfold.
Overskriften, den altoverskyggende verdien, er dermed åpenhet. Det er farlig å
låse programmet til en bestemt profil. Vi må ikke glemme at det er et
tverrfaglig hus vi befinner oss i.
Ta kontakt!
Hvordan er interessen for stedet utenfra?
- Det er tydelig at stedet allerede er blitt godt kjent.
Det kommer mange henvendelser om ulike arrangementer. Utstillinger er nok det
eneste som kan være problematisk i dette rommet, fordi det er så bredspektret
aktivitet. Men alt fra sirkus, installasjoner og slippfester til workshops,
foredrag og møter er hjertelig velkomment.
Hun er opptatt av å ha tett kontakt med brukerne av
Hausmania og har en klar oppfordring:
- Kontakt meg gjerne, hvis du har ideer og lyst til å gjøre noe, her: