«Etterhvert må man bare eie det»

Bandet Migrene gjør sin live-debut på Hausmania i kveld. De er aktuelle med sin første EP og vi tok en prat med bandet i forkant.

Tekst: Eli Tenga Foto: Migrene

Bandet Migrene er et Oslo-basert vand bestående av Eline, Lovisa, Tale og Ebba. Deres første EP, «Seventeen Degrees», er en snau uke gammel og de tar den med seg til sin live-debut på Hausmania. 

Vi tok en prat med bandet der alt fra aldersforskjeller til Twin Peaks via Harmony Korine kom opp. Spesielt historien om opprettelsen av bandet er et sagn som bekrefter at joda, er man god nok - er man gammel nok!

Hei på dere og gratulerer med første EP! Hvordan går det med gjengen nå en uke og noe etter EP slipp? 

- Det går skikkelig bra! Vi har fått veldig god respons 

Dere har jo litt aldersforskjell - noen fortsatt på VGS og andre ferdig. Alder skal liksom være så en utrolig streng greie i tenårene - man holder seg til de man kom opp med. Eller ikke kanskje? Så man blir nysgjerrig - hvordan fant dere sammen?

- Først var det jeg (Eline) og Ebba som møttes gjennom en musikknettside hvor man kan finne andre musikere. Ebba spilte allerede i et annet band gjennom AKKS som Tale spilte trommer i, og Tale kjente Lovisa gjennom skolen, så Tale hørte med Lovisa om hun var gira på å prøve seg som vokalist. Det tok en stund før Ebba spurte Tale om hun ville bli med å spille med oss. Jeg og Ebba spilte sammen alene i tre måneder før Tale ble med som trommis, og noen uker etter det dukka Lovisa opp. Det var nok jeg (Eline) som var mest skeptisk til å være i band med to 06’ere. Tenkte at jeg er et halvt tiår eldre enn dem (å si det på den måten får det til å høres verre ut). Tror jeg forventa at de skulle være veldig barnslig (på en dårlig måte) og at vi ikke kommer til å forstå hverandre helt, men det har vist seg at vi er egt ganske like. Nå tror jeg vi ikke ser alder i det hele tatt i bandet. Jeg tenker hvert fall ikke så mye på det, eller litt innimellom da haha.

Tale: Jeg syns at mange er ganske forhåndsdømmende når det kommer til alder, og jeg merket hvertfall i starten at jeg ble redd for hva andre skulle si når jeg sa alderen til Eline og Ebba. Det var liksom som å date noen mye eldre enn deg som man må sugarcoate for alle. Jeg husker jeg løy om alders forskjellen i starten haha. Men etterhvert må man bare eie det og tenke at om man passer sammen og er komfortable med hverandre har det ingenting å si. 

Lovisa: Det er noe annet når du spiller i band med noen som er så mye eldre enn deg. Hvis vi kun hadde vært en vennegjeng hadde det vært annerledes. 

Hvor i Oslo stammer bandet fra? 

- Jeg (Eline) kommer fra Brumunddal, og flyttet til Oslo i 2023. Ebba er fra og bor i Flateby. Lovisa er fra Tonsenhagen. Tale er fra St. Hanshaugen 

Hvor lenge har dere spilt sammen? 

- Vi har spilt med hverandre i litt under to år 

Hvem spiller hva?

- Eline spiller gitar, Ebba spiller bass, Tale spiller trommer og Lovisa er vokalist og spiller gitar innimellom på scena. 

Var det noen plater/artister dere på en måte kom sammen og digget i hop eller hadde alle litt forskjellig ideer om hva de ville med et band? 

- Vi alle har litt ulike band/artister vi er mer inspirert av enn andre, men vi alle har på en måte en kjerne i samme scene. F.eks. Ebba tar mye inspirasjon fra 80-talls post punk/new wave som Depeche Mode og Joy Division, Eline tar mye fra alternativ rock og shoegaze band som Smashing Pumpkins og Hum, Tale tar mye inspirasjon fra grunge- band som Nirvana og plata deres «Bleach», mens Lovisa er veldig inspirert av PJ Harvey og Queens Of The Stone Age. 

Hvilken musikk vokste dere opp med?

Eline: Jeg vokste opp med pappa som hørte mye prog- rock og klassisk rock, Pink Floyd, Yes, Genesis, Deep Purple, The Rolling Stones, Led Zeppelin, men storebrødrene mine har også påvirket meg. Fra dem var det mye nu- metal fra tidlig 2000- tallet, sånn Linkin Park, System Of A Down, Korn, Slipknot

Tale: Jeg har vokst opp med The Stooges, punk og mye grunge når jeg var liten. Jeg hadde ikke så mye interesse i musikk når jeg vokste opp egentlig, og brukte ikke noe energi på det før jeg begynte på ungdomsskolen og fant interesse i 70-talls musikk. Etter det har musikk blitt en stor del av livet mitt. 

Ebba: Vokst opp med musikk fra mange sjangre. Men band som Depeche Mode, Joy Division, Radiohead har betydd mye for meg.

Lovisa: Vokst opp med Red Hot Chili Peppers, Beck, LOK. 

 Får litt Nirvana-tendenser av det visuelle i coveret av «Jade» og en generell sånn tidlig 90-talls estetikk. Er det en epoke som tiltaler dere vennlig? Spesielt kanskje den grunge-sounden fra Seattle på den tiden? Hvis ikke, hvilken epoke og hvilke byer/steder snakker ekstra godt for dere?

Eline: 90- tallet er definitivt en av mine favoritt- epoker. Helt siden tenårene har jeg hatt en obsession med 90- tallet og Seattle- scenen. Generelt rocken fra 90- tallet snakker veldig til meg.

Tale: Vi har jo tatt mye inspirasjon fra 90-tallet, da mye av riffene og tromme-groovesene våres er inspirert av band som Smashing Pumpkins, Nirvana, QOTSA og PJ Harvey. Jeg er spesielt inspirert av mange trommeslagere som kommer fra 90-talls grunge scenen. 

Ebba: er glad i musikkscenen i Bristol. liker mange av bandene som oppsto der på 90-tallet som Massive Attack, Portishead og Tricky, synes også nyere Bristol band som Idles er interessant. 

Apropos det visuelle - er det noen favorittfilmer dere digger blant dere som dere føler viderefører den nevnte visuelle estetikken?

Eline: jeg tror jeg ikke har noen favorittfilm som har den estetikken jeg digger, men har definitivt en av mine favoritt- serier som er Twin Peaks som jeg elsker estetikken til. Liker generelt den estetikken David Lynch har i sine filmer/serier. Det er noe litt sånn mystisk, forstyrrende og rart med det hele.

Tale: Jeg er glad i filmer med fine farger og scener med estetikk som man husker. Jeg pleier liksom ikke å bli så interessert i en film om den ikke har gjort noe kult med selve bildene og fargene, da syns jeg plottet på en måte blir bortkasta. Jeg er veldig glad i Harmony Korine filmer, han tar gode valg i det visuelle og jeg liker den care-free og obskure følelsen han får fram i filmene hans. 

Lovisa: Star Wars 

Ebba: «Trainspotting» er for meg estetikken av grunge og 90-tallet. Tenker det er en film Kurt Cobain kunne ha lagd. 

Tale/Eline: Mer konsept, estetikk og bilder som gjør at vi liker en film/serie, enn handlingen nødvendigvis. 

Hvordan føles det å debutere på Hausmania? Har dere noen minner eller formeninger om stedet?  

Lovisa: synes det er en fin start på vår live-karriere, og at stedet virker som det er åpent for alle slags folk og at det samme gjelder vår musikk vil jeg si

Ebba: har aldri vært der før, men tenker det blir et bra sted å debutere. 

Tre ord for publikum om det de kan forvente på konserten deres? 

- Energi Friksjon Følelser