Den feteste kjøkkenfesten
February 14, 2025
Podium Oslo steller i stand støttekonsert i Amors navn i kveld! Men frykt ikke, det er både for de som tror på hans piler og de som vasser i blyets kynisme. Vi tok en prat med artistene!
Tekst: Eli Tenga
Etter mangt et tungt snøfall nærmest holdt Hausmania ekstra lenge i dvale; så kan man nå konstatere, at huset og dets sjeler, smått om sen er i gang. Bugnende har den kommet februar! I det som en kan fornemme mang en Hausmanitt ser på som en markedsstyrt-kapitalistisk-konstrukt av en merkedag (jepp, good ol’ valentines), så slår Podium seg sammen med Amor og inviterer til en konsert - som først og fremst går til støtte for overlevelsen av Hausmania.
I den anledning har jeg tatt en prat og stilt like spørsmål til de fire som skal spille (Hans Kvist, Vilde Tuv, Mattias Hellberg og Skitne Kroner). Det vil si de første tre da faktisk, for det kryptiske fenomenet ‘Skitne Kroner’ unnlot å ville si noe - men det betyr ei at de ikke blir skildret…
HANS KVIST
Når var første gangen du fikk høre om Hausmania? Hvordan ble det fremstilt for deg?
- Vi har på en måte har alltid visst om Hausmania, uten å bli fortalt noe om det. Alltid føltes som hjemme for oss.
Hvordan var det første besøk i forhold til denne forventningen? Er det noe som umiddelbart overrasket?
- Det er vanskelig å huske tilbake på første gang vi var på haus. Det var kontrollert kaos, noe vi trives i.
Hva er et spesielt minne fra Hausmania du kan dele?
- Et fint minne for Hans Kvist er at vi spilte vår aller første konsert i flerbrukshallen under musikkens dag for et fullt Hausmania.
Regner du Hausmania, dets energi og mennesker som noe som påvirker måten du ser på kunst? I så fall på hvilken måte?
- Hausmania har gitt oss mye, blant annet muligheten til å uttrykke vår kjærlighet til kunst gjennom musikk.
Hva er en grunn, fra et rent egoistisk perspektiv som gjør at du ønsker at Haus skal bestå? Hva er det du setter aller mest pris på her med andre ord?
- Uten Haus vil ikke Oslo være det samme. Vi setter pris på Haus sitt organiserte kaos, åpenheten og muligheten til å være uten å egentlig måtte være.
VILDE TUV
Når var første gangen du fikk høre om Hausmania? Hvordan ble det fremstilt for deg?
- Første gang jeg var på Hausmania var når jeg spilte konsert der med Bergen Beach Band i 2006! Dette var nok før vi skulle en måned på turné i Irland med buss. Jeg har også et minne om at jeg var på Fjorden Baby konsert der. Litt vanskelig å skille minnene fra hverandre. Men jeg husker at det var sommer og veldig avslappet stemning og koselig i bakgården. Jeg syntes det var spennende å gå rundt i gangene og lure på hvilke folk som holdt til der. Jeg har drømmeaktige minner om å lete etter toalettet. Etterhvert ble vi kjent med Bernard Briis Band, og andre folk på huset som pleide å dra på Karlsøyfestivalen om sommeren.
Hvordan var det første besøk i forhold til denne forventningen? Er det noe som umiddelbart overrasket?
- Jeg tenkte vel at dette var et spennende sted med mye potensiale og drømmer.
Hva er et spesielt minne fra Hausmania du kan dele?
- Jeg husker at jeg var på en rave eller punkekonsert inne på skatebanen med en punker fra Bergen som heter Bowitz. Og at jeg prøvde å få han til å bruke øreplugger, men han ville ikke, for det var ikke så punk eller noe sånt, og så ertet jeg han kanskje for det litt, og prøvde å overtale han til å hvert fall ta litt papir i øret, for det var veldig høy musikk.
Regner du Hausmania, dets energi og mennesker som noe som påvirker måten du ser på kunst? I så fall på hvilken måte?
- Jeg synes at det er en viktig og levende kulturinstitusjon i Norge.
Hva er en grunn, fra et rent egoistisk perspektiv som gjør at du ønsker at Haus skal bestå? Hva er det du setter aller mest pris på her med andre ord?
- Det er mange viktige samlingsplasser som Hærverk, Boksen og Podium, hvor folk samles og er sammen, viser hverandre ting og opplever kultur sammen. Og mange viktige og kule kunstnere som har atelier på huset. Så har huset en viktig symbolverdi som en alternativ kulturarena.
MATTIAS HELLBERG
Når var første gangen du fikk høre om Hausmania? Hvordan ble det fremstilt for deg?
- Ingen fortalte meg om Hausmania. På et tidspunkt endte jeg opp på et nachspiel der, og det var det.
Hvordan var det første besøk i forhold til denne forventningen? Er det noe som umiddelbart overrasket?
- Ettersom jeg egentlig ikke visste noe, så forventet jeg meg ikke noe. Men jeg er svak for steder som på en eller annen måte (ekte eller ikke) prøver å være «autonome»: det vil si så langt som mulig fri fra markedskrefter, stat og kommune. Jeg vet ikke om Hausmania er det, men jeg lever i håpet, eller en naiv illusjon, om at det kanskje er tilfelle.
Hva er et spesielt minne fra Hausmania du kan dele?
- Alle de konsertene jeg var på, hvor jeg sannsynligvis ikke husker de beste.
Regner du Hausmania, dets energi og mennesker som noe som påvirker måten du ser på kunst? I så fall på hvilken måte?
- Mange bra kunstnere har studio på Hausmania. Jeg skulle ønske jeg hadde et studio der også.
Hva er en grunn, fra et rent egoistisk perspektiv som gjør at du ønsker at Haus skal bestå? Hva er det du setter aller mest pris på her med andre ord?
- Hvis jeg kanskje kunne fått en studioplass en gang?…For øvrig er det jo gøy med et helt hus der man kan ha utstillinger, arrangere klubber, konserter osv. Det hadde vært gøy å engasjere meg i det og begynne å arrangere ting, men jeg er utrolig dårlig til å gå på møter, så det skjer nok ikke.
SKITNE KRONER
Hva å si om dette bandet? For det er ikke bare et band (ikke det at å ‘bare’ være et band er feil; men det er noe ekstra fiffig når deres første konsert noensinne, spilles nærmere midnatt for et fullsatt Blå. Ikke har de lagt ut noe heller (for man teller vel ikke en bøyle ved den fremste øya karer? Fine bølger forresten…)
Det ligger noe litt i lufta når undertegnedes hvisk-og-tisk på bar domineres av apparisjonen ‘Skitne Kroner’, og auraen som fremkommes (spesielt frontmannen) - har fått et salig trykk for seg.
Jeg tror det er snakk om en slags ‘undergrunnens supergruppe’. Ikke det at undergrunnen faktisk finnes lengre altså…
Men t-skjorter hos 10/10 trykkeri (med en konsert og null singler uten belte) som jeg gjetter det går rimelig fort unna med - er ikke normalt for det en (i tillegg til å kalles en ‘supergruppe’) også må kunne kalle et kobbel av førstereisgutter (i det kobbelet altså, er ikke mye ‘førstereis’ over individene for seg - de har erfaring i det kreative uttrykk…)
For det er ikke alle band som har fire såpass - i disse, visse, vasse sirkler av kunst og kjennskap, kjennskap og kunst - sterke karakterer. Som samtidig på scenen er delt litt i to! Den fremre, performance-drivende rekka med en gitarist by night; multi-dimensjonell, halv-schizofrent-lydlig sprak-lager by day (les: ‘more night’): en frontmann og vokalist by night; men mixed-media-skulptør-av-en-ikonifisert-gatefigur by day. Og den bakre (men dermed ikke mindre fremtredende) rekken med to herremenn som hva det gjelder musikk alltid ser ut til å ha kjent til plata, stedet, scenen eller feelingen i hundre år før undertegnede først lukter eimen…en tromme-besatt operatør av en skjønn-haraball-maker og en fjell-stødig, nonchalant og ruge/ruvende bass-mann.
Er dette kjeller-grunnens manifestasjon? Den feteste kjøkkenfesten personifisert?
Det er bare å få med seg detta greiene!
PODIUM Oslo, 14/02, 20-24, 150 KR i døra (+donasjoner) (kom før det er fullt).