La dem slåss!

Foto: Possesed Photography

Musikkindustriens kapitalister slåss om KI, hva skal vi gjøre?

Tekst: Eli Tenga

Universal, Warner og Sony setter angivelig opp et søksmål mot ledende musikk-KI-selskaper over bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale uten lisens til opptrening av KI-modeller.

Siden KI sin frammarsj i den offentlige felles bevisstheten gjennom spesielt ChatGPT, så er det i de kreative yrker de største motsetningene har oppstått. Hollywood hadde en stor streik der SAG-AFTRA (Screen Actors Guild - American Federation of Television and Radio Artists) mobiliserte rundt dette. Den sammenfalt med WGA-streiken (Writers Guild Association)  og førte til at 45000 arbeidsplasser gikk tapt…

Noe av det som en del kjente skuespillere uttalte seg om, var at KI trente opp modeller som kunne etterligne stemmene deres. Slike type dragkamper rundt personvern, intellektuell eiendom og lisensiering er det nok bare å bli vant med fremover. 

Nå har vinden tatt med seg disse gnisningene over til musikklandskapet. Men denne gang er det ikke fagforeningene som bjeffer. Det er de høye herrene i musikk-konglomeratene som skjelver i buksene og gjør som de alltid gjør når de sliter: søker til retten for å kvele motstanderen.

For det er snakk om påstått bruk av opphavsrettsbeskyttede låter uten lisens til opptrening av KI. Det skal være ført an av to selskaper ved navn Suno og Udio. Disse er noen av de mest populære selskapene innenfor tverrsnittet mellom KI og musikk. Men det som gjør de mektige er ikke bare deres popularitet. Der det meste av musikk-KI teknologi fokuserer på kreasjonen av enten lyrikk, vokaler eller instrumentaler; gjør de alle tre. Og de gjør det skremmende godt. 

Nå er det angivelig et søksmål i arbeid. Det er de tre store som har slått seg sammen: Universal, Warner og Sony. Om dette slår gjennom så blir det en stor dommedag for maktforholdet mellom teknologi-selskapene og musikk-konglomeratene. Grunnlaget deres for søksmål er at Suno og Udio angivelig uten lisens skal ha forsøkt å kopiere plateselskapenes musikalske eiendom for å trene KI-modeller. Konglomerat-trioen mener at dette kommer til å:

«Flomme over markedet med KI-generert innhold som i konkurranse med det andre, vil prise ut og til slutt drukne ut genuine musikalske verk (som plateselskapene og deres tjenester er bygd på).»

Men har de gjort det? En KI-ekspert har via noen inputs fremprovosert KI-produserte sanger som høres overraskende likt hit-makere som for eksempel Abba…

Bli heller ikke bedratt! En skal vite at dette er en moralsk kjepphest for de tre store. De trenger bare å kjøpe seg tid så de kan konstruere sine egne KI-trening lisenser så de kan legge regningen hos de nevnte KI-selskapene. Data er mer profitabelt enn lyd i seg selv. Den som står øverst i pyramiden av eierskap er den som vinner…

Det er ikke som det var med Napster (ergo begynnelsen av det som vi nå kaller streaming) for snaue tyve år siden. Musikkindustrien er ikke like antagonistisk til den nye teknologien som de var da. De prøver å gjøre seg til lags med KI-selskapene; men gjennom avtaler og lisens-strukturer opprettholde deres lederposisjon i maktstrukturene. Så kan de håve inn av vårt konsum - denne gangen også dataen vi legger igjen for oss, som direkte blir solgt videre i et slikt system.

I en tid der streaming sin rovdrift med tåpelige honorar utvanner og direkte truer eksistensen og livsoppholdet til artister: så er dette enda et slag for baugen for musikken: musikkens frie og selvstendige uttrykk fri fra kapital.

Dermed har det i det store bildet lite å si hvem som vinner dragkampen mellom det den etablerte musikkindustri og KI-teknokratene: den industrielle-forbruker komplekset som styrer verdisystemet til musikk og undertrykker kreatørene vil fortsatt bestå.

Hva kan vi lære av dette?

At det er viktig å understøtte artist-drevne, artist-støttede og artist-beskyttende økosystemer som gjør en bedre jobb med å ivareta artisten og ser på deg som en engasjert entusiast og ikke en hodeløs forbruker. Som ivaretar din data med godt personvern-lovverk, er brukerstyrt og om mulig eid av kreatører og brukere i en modell som opphøyer felleskap og ikke rendyrka profitt.

Så kjøp fysiske eksemplarer. Være det seg vinyl, CD eller kassett. Ty til Bandcamp. Eller, mer uetisk, bli en arkiv-pirat med en haug hard-disker og en dreven software på å dra lydfiler fra YouTube.

Kan vi være så uetiske som å piratere tenker du kanskje?

Det er ikke optimalt, men hvis du fortsetter med streaming-gigantene går dine snaue 130 kroner i måneder rett til Spotify sin aksjepris og hele din estetiske menneskelighet redusert til data-punkt pumpet ut til amerikanske KI-roboter…

La oss ikke bare høre. Men heller lytte.

Vær en engasjert deltaker.

Ikke vær en kunde.

Faktaene for dette innlegget er dratt fra en artikkel publisert i amerikanske Billboard forrige uke.