- Har de vært her en gang så vil de tilbake

Ingvild Skarv Andersgaard  er opptattav Hausmania som et fellesskapsprosjekt. I bakgrunnen: Barsjef Henriette Brådalen Ødegaard

I høst fikk Haumania en ny arrangementsansvarlig som umiddelbart markerte seg. Hun har allerede merket stor interesse blant unge, sultne  kunstnere, musikere og DJs. Men hun er også opptatt av «ikke bare å programmere en masse kule ting som kommer her og viser seg fram og drar igjen. Det må også komme kunstnerne på huset til gode». Møt Ingvild Skarv Andersgaard.

Tekst og foto: Chris Erichsen

- Hausmania er et sted som det typisk går litt opp og ned med, og noen ganger må jeg innrømme at jeg blir dritlei hele huset. Men så kommer jeg tilbake en dag, og ser at noen holder på med noe i bakgården, noen har fått en fantastisk idé til et bilde, det har kommet noe ny grafitti, det dundrer noe musikk ut av et studio og da blir jeg alltid nyforelska. Felles for alt det som skjer er at det er født ut av et ekte engasjement, og det er alltid rørende, og alltid magisk.

Ingvild Skarv Andersgaard er åpenbart selv et genuint engasjert menneske. I høst tiltrådte hun som ny arrangementsansvarlig på huset og smalt øyeblikkelig til med en stripe arrangementer som det luktet svidd av: klubbkvelder, marked, konserter, meetup for kvinnelige og ikke-binære musikkprodusenter, støyarrangementer, og ikke minst arrangementer innafor et mer udefinert, tverrkunstnerisk segment.

Fri nomadisk sjel

Men så slo pandemien til igjen, med alt det innebar. Det kommer vi tilbake til, men først ber jeg henne fortelle litt om hvem hun er og hvor hun kommer fra: - Jeg er en slags fri, nomadisk sjel som har flydd rundt i denne osloradiusen, Østkanten, Gamlebyen, Hausmania, siden jeg flyttet til byen for snart 13 år sida. 

Hun vokste opp i Bodø før familien flyttet til Gjøvik, hvor hun etter hvert havnet på musikklinja på videregående. – Jeg har holdt på med mange ulike sjangere innen kunstfeltet gjennom hele livet, men det var musikk jeg landa på. Jeg søkte meg til Trøndertun folkehøgskole. Men der ble det altfor mye sånn folkehøgskolete strikking for meg. Jeg var on mission og måtte videre. Det var veldig vanskelig, ikke bare for mamma og pappa, men og for alle jeg kjente at jeg gjorde noe så radikalt som å bevisst droppe ut. Da jeg kom tilbake til Gjøvik følte jeg meg jævli kul, man slutter bare ikke på Trøndertun, men jeg gjorde det!

- Så jobba jeg litt i bar på Gjøvik for å tjene noe penger slik at jeg kunne komme meg til Oslo fortest mulig. Etter det har jeg i grunnen gjort akkurat det jeg har hatt lyst til! Jeg har spilt i en masse band, jeg har stikki av til andre steder, jobba i ørten tusen barer, ikke så lenge på hvert sted, helt til jeg begynte på Teddys softbar hvor jeg ble i fire år.

Forelska i Hausmania

Sitt første møte med Hausmania hadde hun i 2012 da hun spilte i den gamle kafeen. - Da var jeg solgt, utbryter hun. - Det var min første oplevelse av et sted som var genuint avslappa. Hausmania ble jeg rett og slett forelska i, med alle disse forskjellige menneskene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det, men altså…

Bare si det som det er, du!

- Ok. Jeg har våknet opp i flere forskjellige studioer rundt  på huset, for å si det sånn. Så jeg klarte fort å bli godt kjent med huset fra innsiden. Litt seinere ble jeg rekruttert til Husro-gruppa (som lyser ut og behandler søknader til ledige studioer) og i 2017 klarte jeg på mystisk vis å påta meg ansvaret for festivalen. Det er jeg fortsatt veldig glad for at jeg gjorde. Det var en hard runde, med masse grining og hyling i forkant. Å oppleve Hausmania fra innsida syntes jeg var litt skummelt. Men de to festivaldagene er de herligste dagene i mitt liv, selv om jeg var så sliten at jeg grein i dagevis etterpå og måtte ha en lang pause fra huset.

I løpet av samtalen vår bruker Ingvild ofte ordet forelska. Å ha evnen til å bli det er tydeligvis en fordel på et sted som Hausmania.

Hausalong

- Høsten 2017 starta Åse Karlsen og Harald Lange Hausalong-prosjektet sitt, som jeg håper dukker opp igjen. Det var et konsept hvor de ga bort musikkfoajeen en kveld av gangen til ulike kunstnere. Jeg fikk en kveld hvor jeg fikk prøve ut noen av ideene mine. Jeg lagde en installasjon med en masse lyssatt tau og fronta et impro/støyband med meg på elektronikk og vokal. På den måten ble Sonisk Faenskap født. Kvelden var magisk og da ble jeg nyforelska og gjenfødt på Hausmania!

De siste åra har hun vært engasjert over en bred skala, blant annet sammen med den tidligere arrangementskoordinatoren Morten Minothi Kristiansen, som bartender og som musiker. - Så ble stillingen utlyst, jeg søkte men håpet helt ærlig at den beste skulle få jobben, det fortjente huset. Om det faktisk er meg er jeg fortsatt veldig usikker på, men jeg fikk jo jobben!

Hva gjør deg usikker på det?

- Jeg er jo ganske uerfaren, men det er også fint tror jeg. Det gir meg en åpenhet og et gåpåmot som mer garva folk kanskje har fått skrelt av seg. Jeg var litt redd for at jeg skulle føle meg aleine og bli alles hoggestabbe, men det har jeg ikke følt et øyeblikk.

Sånn hadde kanskje noen av dine forgjengere det?

- Ja, og de har gjort en helt vanvittig jobb gjennom pandemien, hele veien. Men jeg har vært tett på dem og vet hvordan de har opplevd det, så det er erfaringer som kommer meg til gode. Også finnes det jo enormt mye kompetanse på huset som jeg nyter godt av.

Fellesskapsprosjekt

Så hvordan tar du dette videre?

- Jeg har jo en bakgrunn og et interessefelt, og dermed en visjon for hva jeg ønsker at Hausmania skal være. Men hvis det er en ting jeg har forstått så er det at Hausmania er et fellesskapsprosjekt. Det holder ikke bare å programmere en masse kule ting som kommer her og viser seg fram og drar igjen. Det må også komme kunstnerne på huset til gode. Jeg har brukt høsten til å se hva som funker og ikke.

Hvordan har det gått?

- Typisk nok var de tingene jeg selv syntes var kulest også de dårligst besøkte! Det jeg er mest fornøyd med er at de klubb, techno og hiphop-arrangementene vi har hatt har dratt en masse unge mennesker. Det har jeg merka på responsen etterpå. Unge, sultne kunstnere, musikere og DJs vil hit igjen. Har de vært her en gang så vil de tilbake. De samarbeidsprosjektene vi har dratt i gang funker også veldig bra, blant annet Egget loppis med et marked en gang i måneden.

Men så kom alle avlysningene – igjen?

- Ja, det var en skikkelig nedtur. Jeg så for meg en pangavslutning på 2021 med SHITVOID-festivalen i desember. Nå er den utsatt til mars, og antakelig videre til høsten. Poenget med den var å bryte ned den tradisjonelle avstanden mellom tilskuer og utøver. Men for å få til det kommer vi ikke utenom en stor grad av nærkontakt, og det er jo ikke så populært for tida. Vi skulle også ha Klikken med Øyvind Hellner, en møteplass for ulike miljøer innen støymusikk, blant annet Støy
på landet, Klubb Kanin og Dans for voksne. Jeg håper det med tiden blir til et fast arrangement, på den andre sida av lock down.

Booking for harde livet

Nå framover?

- Nå er det booking for harde livet. Jeg prøver å etablere en Plan A, B og C som sikrer oss mot en masse avlysninger. Jeg jobber med søknader til diverse instanser, som Fritt Ord og Fond for utøvende kunstnere for å arrangere workshops, seminarer og kurs for huset. Det kan gå på alt fra treskjæring til antirasistisk arbeid, men med en klar aktivistisk profil, som jo dette huset i utgangspunktet er basert på og som jeg tror det er fint å bli minnet om. Målet er at det skal være gratis for våre medlemmer og kjempebillig for alle andre. Jeg jobber også med en del andre konsepter over i det sjangeroverskridende, inn i bevegelseskunst, billedkunst og film.

Mot slutten av november gikk det, under overskriften Calling all artists, ut
en mail fra Ingvild til alle medlemmene. En høstdag i oktober kom nemlig daglig
leder Gidsken over noe som står med liten skrift i kontrakten til alle
Hausmanias medlemmer: «Det skal leveres årsrapport for bruk av lokalet hvert år innen 1. februar det neste året. Rapporten skal inneholde skriftlig dokumentasjon av hvilke aktiviteter og
arbeid som er gjort i tilknytning til lokalet. Dersom leietaker ønsker det kan
dokumentasjon i form av andre medier også vedlegges. Dersom årsrapporten ikke
blir innlevert innen fristen er dette grunnlag for oppsigelse av
leiekontrakten, og det blir sendt ut oppsigelsesvarsel.»

«Dette fremstår jo som en særs kjedelig oppgave. Som et alternativ til dette
vil vi fra nå arrangere kvartalslige kvelder i flerbrukshallen som dedikeres
til å vise frem kunsten til Hausmanitter. ALT er velkomment!», skrev hun i
mailen.

Hvordan har responsen vært?

- Veldig bra, særlig etter at jeg sendte ut en påminnelse. Det blir en knallkveld som jeg tror kommer til å bli viktig for huset, og den skal finne sted, uansett! sier Ingvild Skarv Andersgaard, som understreker at hun gjerne tar imot forslag, tips og kommentarer. Mailadressen finner du her.

Dato?
17 februar – i Flerbrukshallen på Hausmania. Vi sees!



Using Format