Menu Content/Inhalt
Hjem
Hausmannskvartalet, en samfunnsvisjon anno 2005 Skriv ut
Et historisk tilbakeblikk til 2005 og hvordan Hausmania så for seg kulturkvartalet den gang.

Hovedlinjer/eierstrukturer


Et byøkologisk kulturkvartal. Som en del av kulturaksen langs Akerselva er og vil kulturhuset Hausmania i stadig større grad fortsette å være en hovedscene for nyskapende kunst gjennom samarbeid på tvers av ulike kunstgenere. Et møtested for kulturell utveksling utenfor det institusjonaliserte kulturlivet. Uten rom for den fornyelsen slike miljøer representerer, stivner det etablerte.

Hele eiendommen kommunen har kjøpt omdannes til et lokalsamfunn som i størst mulig grad er selvstyrt. Bygningene settes istand med hovedvekt på byøkologiske løsninger og gjenbruk av materialer. Det skapes i denne prosessen åpne sosiale møterom for innbyggerne og de besøkende. Lokalsamfunnet er selvforsynt med skole/barnehagetjenester. Det er i den forbindelse opprettet kontakt med Nyskolen, som ønsker å være med på tegnebrettet under forprosjekteringen. Det skal i utgangspunktet være mulig å leve hele livet i prosjektet for dem som ønsker det. Medlemmer kan finne bolig, arbeidssted/kunstnerisk virksomhet, skole/barnehage og fritidsbeskjeftigelser innenfor kvartalet.

Det opprettes strukturer som stimulerer den enkelte innbyggers engasjement i sin egen og sitt lokalsamfunns situasjon og videreutvikling, hovedsaklig gjennom økte muligheter til å påvirke sitt umiddelbare nærområde. Prosjektet utvikles dermed på basis av brukermedvirkningsprosesser i alle ledd. Til dette ønskes innleid profesjonell prosesskompetanse ved f. Eks. NABU og Idebanken. Strukturene innebærer at hver enkelt del av eiendommen har sitt selvstyre, slik at boligsamvirket Vestbredden har sitt selvstyre, kulturhuset Hausmania sitt selvstyre, og et eventuellt boligsamvirke i Hausmannsgate 42 danner sitt eget selvstyre. Det forutsettes allikevel et nært samarbeide mellom enhetene slik at storbruksfordeler og synergieffekter kan utnyttes.

For å sikre selvstyret i kvartalet er det viktig at de enkelte enheter eier seg selv, eller på annen måte er sikret disposisjonrett for eiendommene på lang sikt.

Også sosiale tjenester leveres i størst mulig grad lokalt. Slike lokale kontakter øker den mellommenneskelige kontakt mellom brukere og ansatte. Personlig kjennskap til den enkeltes problem gjør det mulig å gripe inn før problemene er blitt for store og vanskelige å behandle. Muligheten til å bo er et grunnleggende behov, og muligheten til å uttrykke seg kunstnerisk har stor terapeutisk verdi.

Bruksområder

Hausmanngate 40 og 42 reguleres til boligformål. Hausmannsgate 34 fortsetter som kulturhus med det tilhørende uteareale som markedesplass om sommeren. Brennerivn.1 blir lokalsamfunnets storsal, til møter, sosiale arrangementer og større kulturtiltak, samt markedsplass om vinteren. Vestre elvebakke 10, 12 og 14 beplantes og brukes som felles uteareale med muligheter for bruk under arrangementer. Det er også mulig med en økologisk basert nybygging på en eller flere av disse tomtene, for eksempel til bolig, kultur eller næringsvirksomhet. Ved denne bevisste blandingen av kultur, næring og bolig skapes et livlig kvartal hvor de forskjellige enhetene kan dra nytte av hverandre.

Økologi/Permakultur

Bygningsmassens størrelse og umiddelbare tilknytning til elven åpner for store muligheter til helhetstenkning, her egner derfor permakulturelle løsninger seg best. Det opprettes naturlige kretsløp av materie.

Den enkleste modellen for dette er; matavfall til kompost, til matjord, til ny mat. Fellesskapet Hausmania bygger et større sentralt plassert komposteringsanlegg, og utnytter uteområder og takarealer til drivhusbygging. Dette vil gi en viss grad av selvforsyning. Avfallet resirkuleres naturligvis på nytt.

Svartvann er å betrakte som en betydelig energiressurs. En mulig løsning på dette er et anlegg som gjærer avfallet og utnytter metangassen til vannbåren varme. Restproduktet er blandt de beste gjødselalternativer for frukttrær og bærbusker vi kjenner og kan selges eller brukes som byttemiddel med økologisk landbruk.

I tradisjonell byggeteknikk er ventilasjon og luftrensing både dyr og energikrevende. Byøkologiske forsøk i Danmark viser at dette kan løses langt rimeligere og mindre energikrevende. Løsenordet her er oppdriftsventilasjon med trekk gjennom bygningene. Mange planter har en forbløffende evne til å rense luft, selv når de ikke er grønne. Trekk gjennom bygninger kan drives av solfangere det meste av året. Selv her i Norge har solfangere effekt i ti av årets måneder. Solenergi kan også anvendes både til varmtvannsproduksjon og strøm fra fotovoltaiske celler.

Gjenbruk er en viktig bærekraftfaktor. Den mest ressursvennlige løsning for eksisterende bygningsmasse er i de fleste tilfelle ikke riving, men oppussing og ombruk. Til oppussing finnes det en mengde gjenbruksegnede materialer og komponenter, som kastes i dagenbs samfunn. Det finnes få arenaser i dag for aktiv gjenbruk og utvikling av kunnskap på dette temaet. Hausmania-prosjektet kan bli en viktig arena for dette.

Disse er bare noen av løsningene som er mulige. Vi ser bl.a. på utviklingen av det byøkologiske pilotprosjektet Svartlamon i Trondheim som et vellykket eksempel til etterfølgelse.


Fremdriftsplan

Oslo kommune kjøper Hausmannskvartalet.

Venneforeningen Hausmannskvartalene og andre samarbeidspartnere inngår i en gruppe som tar ansvaret for å sette i gang arbeidet med en privat omreguleringsplan for eiendommen, som sikrer kommunal regulering tilpasset denne visjonen. Plan og bygningsetaten har lovet rask behandling av slike søknader i forbindelse med ”planleggingsprogram Hausmann.”

Midler til forprosjektering og økologisk rehabilitering/nybygging søkes inn fra aktuelle bidragsytere.

Det inngås forhandlinger om eierstrukturer/disposisjonsrett for eiendommene på kort og lang sikt.

Rehabilitering av bygningene i økologisk perspektiv kan med små midler igangsettes umiddelbart. Kompostering er en rimelig form for avfallshåndtering, og planter vokser hvis de får jord, gjødsel, vann og sol. Drivhus kan settes opp med meget enkle midler. De andre løsningene nevnt under kapitlet økologi krever mer ressurser og nøyere planlegging.

Det endelige mål, et selvstyrt og selvbærende lokalsamfunn, burde kunne stå ferdig innen 2011.

Begrunnelse for visjonen

Mang ting i tiden viser oss at det er på tide å tenke nytt rundt måten vi bygger opp samfunnet vårt på. Prognosene for menneskeskapte klimaforandringer forverres år for år og ressursfordelingen blir stadig skjevere både globalt og lokalt. Dette er konklusjoner som er trukket av nasjonale og internasjonale konferanser gang på gang. Ifølge forskerne, iallefall det store flertall av dem, har vi liten tid på oss til å snu denne utviklingen.

Naturen lider, og mennesker lider i det samfunnet som ødelegger naturen, for mennesket er selv natur. Over 200.000 nordmenn bruker såkalte ”lykkepiller” for å klare sin hverdag. Sosial- og kriminalstatistikkene viser at stadig flere faller utenfor systemene. Med dette følger en aksellererende rusproblematikk, og man skal helst ha vært sprøytenarkoman i flere år før man får tilbud om hjelp. Antallet boligløse øker i et trangt og dyrt marked. Familiestrukturer går i oppløsning. Eksemplene på at vi ikke klarer å demme opp for problemene er utallige. Med dette følger at stadig flere mennesker blir gjort til klienter i sitt eget samfunn noe, og individer opplever en økende følelse av fremmedgjøring i et samfunn der borgere blir til produsenter og konsumenter. Prosjekt Hausmania legger vekt på å betrakte mennesker som ressurser.

Prosjekt Hausmania er en unik sjanse til å prøve ut nye tanker i praksis. Miljømessige, sosiale og kulturelle tiltak ifølge denne visjonen vil gi oss helt spesielt og nødvendig erfaring som vil kunne tjene som modell for lignende lokalsamfunn i ettertid. Samtidig ivaretas og styrkes det verdifulle, allerede eksisterende miljøet som er bygd opp i og rundt Hausmania. Vi trenger slike eksempler i praksis. Et slikt prosjekt vil være et tilbud til mange som trenger det og et viktig sosialt sikkerhetsnett av stor verdi. Det vil også være et viktig område for utvikling av brukerstyrte, byøkologiske løsninger.

Grunnleggende idèer bak visjonen om et byøkologisk kulturkvartal i Hausmannsgata er at det er en menneskerett å ha en trygg bolig, og å få muligheten til å uttrykke seg kunstnerisk. Et prosjekt i følge denne visjonen bygger på tanken om at ansvar og makt bør ligge mest mulig hos det lokale samfunn. Dette blir spesielt viktig for å motivere og stimulere ungdom, de som arbeider med kulturlivet og de gruppene som på ulike måter ofte faller utenfor dagens kommersielle arbeids- og bomønster. Prosjektet Hausmania føyer seg slik sett fint inn under parolen om å ”tenke globalt og handle lokalt”. Samtidig er visjonen i tråd med lignende ”grasrots” beboerinitiativer i mange andre europeiske byer.

Videreutvikling av prosjektet Hausmania, og det mangfoldige livet som er skapt og fortsatt skapes der vil nå i stor grad avhenge av statens og kommunens vilje til å prioritere tiltak for de ”uvanlige” brukergrupper som det i dag skapes få tilbud for, fremfor rent kommersielle hensyn.

Det er nedfelt i statens egen politikk for by-, regions- og tettstedsutvikling at bærekraftige samfunn forutsetter sterkt lokalt engasjement og medvirkning. Prinsippene stammer fra bl.a. FN, Habitat og Agenda 21-arbeidet internasjonalt. Lokalt finnes vedtatt byøkologisk program og byplan for indre Oslo (KDP 13), som også forutsetter brukermedvirkning, byøkologi og bærekraft.

Videreutvikling av prosjektet Hausmannskvartalet, og det mangfoldige livet som er skapt og fortsatt skapes der, vil nå i stor grad avhenge av statens og kommunens vilje til å gi rom for kulturskaping utenfor de etablerte kretser.