| Squatters like us |
|
|
Podium, Hausmannsgate 34.
27 februar - 2 mars.
Åpning lørdag 27 februar klokka 13 med Seminar om temaet.
Med utstillingen "Squatters like us" ønsker kurator og blledkunstner Anita Hillestad å belyse tematikken,
gjennom historisk materiale og en rekke teknikker. Utstillingen består av arbeider fra over 25 kunstnere i tilegg til filmskapere og musikere. I hovedsak har utstillerne det til felles at de er kunstnere og de har blitt invitert med arbeider som tolker
temaet fra forskjellige vinklinger, med forskjellige teknikker, og det tolkes fra innsiden. Seminar om by, innhold, genetrifisering og husokkupasjon
I forbindelse med utstillingen "Squatters like us" 27 februar arrangeres seminar om temaet,
Klokken 14. 00 på Podium. Hausmannsgate 34.
Seminaret åpner med filmen: Fra kebabsjapper til kaffebarer? Om gentrifisering i Gamle Oslo. Innledninger ved: Mere informasjon: anitahillestad.org Det er påmelding til åpningen, så send gjerne navnet ditt til
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
Mere om seminardeltakerne:
Evelyn Dyb:
er boligforsker og har hatt flere forskningsprosjekter om bostedsløshet". Forsker Evelyn Dyb ved Byggforsk har
evaluert "Prosjekt bostedsløse" i Oslo, et prosjekt som skulle utvikle modeller for å bosette bostedsløse og forebygge hjemløshet. Frederica Miller:
FM er arkitekt i Gaia-Oslo as, og har jobbet med økologisk forsvarlig arkitektur og planlegging i snart 30 år. En
viktig del av dette arbeidet handler om medvirkningsprosesser. Hun var prosjektleder for reguleringen av Hausmannskvartalet, et arbeid som ble gjennomført som en aktiv medvirknings- og samarbeidsprosess mellom Hausmani og EBY. Lars Aasen:
Lars Aasen er leder i Leieboerforeningen som er en medlems- og interesseorganisasjon for leieboere.
Tilbyr boligjuridisk rådgivning og jobber boligpolitisk for å bedre forholdene i leiesektoren. Nils Christie og Hedda Giertsen, Hva slags by vil vi ha?
Nils Christie er professor i kriminologi ved UiO og har arbeidet med spørsmål
om hvordan vi kan forstå ulike former for kontroll ut fra hvordan vi ser
hverandre, og særlig hva som ligger til grunn for økende fangetallene i
den vestlige verden. Dessuten: hva som skal til for at sosiale miljøer får
mulighet til å oppstå og opprettholdes, noe som er avgjørende for for den
enkeltes mulighet for tilhørighet, og for at nabolag, byer og store
enheter skal fungere på en god måte, med minst mulig utstøting,
diskriminering og tunge straffemetoder.
Hedda Giertsen er professor i kriminologi ved UiO og har arbeidet med
spørsmål om hvordan ulike tiltak som straff, kontroll, omsorgsordninger
rettet mot marginaliserte grupper, strider eller ikke strider mot
grunnleggende prinsipper og verdier og hvordan vi ønsker at samfunnet bør
være. For eksempel det som skjer i fengsler og rehabiliteringstiltak.
Andre temaer er hvordan opptøyer og vold kan sees som svar på den
strukturelle volden som grupper i utsatte posisjoner erfarer. Og også
romfolks (romanifolks) erfaringer og svar på myndigheters tiltak og
overgrep.
Guro Voss Gabrielsen: De vanskelige møtene Der København og Stockholm har framstått som storslåtte og verdige har Oslo vært klassens dissident.
Rufsete, disharmonisk og uforutsigbar. Men det rådende tankegodset i byplankretser hyller ikke ubalansen, den søker balanse, ro og konsensus. Som selve demokratiets svøpe hyller vi oss inn i en drøm om Oslo som harmonisk mangfoldig. Men kan mangfold eksistere uten konflikt? I en by med mange mennesker vil det naturlig være stor forskjell på folk. Vi har ulik oppvekst å se tilbake på, ulike situasjoner som har formet oss i livet og ulike forventninger til de kommende måneder og år. I tillegg øker de økonomiske forskjellene blant folk i Oslo. Den jevne middelklassen krymper til fordel for noen veldig rike og flere svakere stilte. Det har lenge vært antatt at om ulike grupper møtes i byrommet så øker toleransenivået for det som er annerledes. Er det virkelig slik? Kontakt: Anita Hillestad, 93822039
|
